Tidligere landslagsspiller: – Vi mister enormt mange talenter til skader, prestasjonsangst og press fra foreldre

Unge spilleres såre historier om frykt for å mislykkes, press fra omgivelsene, skader og misunnelse, inspirerte den tidligere landslagsspilleren.

Anja Hammerseng-Edin bruker sin lange erfaring som spiller, trener og samtalepartner, til å belyse hva mange unge utøvere sliter med.Foto: Mette Bugge

Saken oppdateres.

LARVIK: Anja Hammerseng-Edin spilte for Norge i mange år. Etter siste sesong sa hun farvel til håndballen og klubben Larvik, som har vært en seiersmaskin i årevis.

Nå har hun skrevet bok: Talentets indre kamp. Den handler om de unge talentene, men også deres foreldre og trenere.

– Jeg har møtt mange voksne med store ambisjoner for akkurat sitt barns talent, og ikke minst unge som er redd for at relasjonen til foreldrene svekkes hvis de slutter med idretten, sier Hammerseng-Edin.

Anja Hammerseng-Edin

Født: 5. februar 1983

Yrke: Forfatter, foredragsholder, mental trener

Sivilstand: Gift, ett barn.

Bosatt: Larvik

Bakgrunn: Tidligere landslagsspiller i håndball

Klubber: Stridsklev, Herøya, Sola, Gjerpen, Storhamar, Larvik.

Meritter: Debuterte på landslaget i 2006. Har 59 landskamper, scoret 143 landslagsmål. Har VM-bronse og EM-sølv. Ble kåret til EMs mest verdifulle spiller i 2012. Har flere NM-titler, seriegull og sluttspillgull med Larvik. Har også spilt på landslaget i beachhåndball.

Som trener på flere håndballskoler, autografskriver etter kamper og foredragsholder, er hun kommet i nær kontakt med unge, håpefulle spillere. Og påpeker at det er enormt mye positivt.

Men det Hammerseng-Edin også har opplevd er at det under overflaten kan skjule seg vanskelige følelser.

Det kan være mangel på motivasjon, tanker om at utøveren ikke er god nok eller forventning om at man skal komme raskt tilbake etter skade, for å redde laget.

Anja Hammerseng-Edin fikk flere år på landslaget, og fikk oppleve hvordan det er å komme i den rollen. Her fra EM 2012. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Hun mener at det snakkes altfor lite om hvordan de unge egentlig har det, men at det finnes noen verktøy som kan gjøre samtalen lettere, og ikke minst føre til at yngre får det bedre.

– Vi mister enormt mange talenter til skader, prestasjonsangst og press fra blant annet foreldre, sier Hammerseng-Edin.

Talent eller ikke?

Men hva er egentlig et talent?

Akkurat det ordet er Hammerseng-Edin ikke så glad i, i alle fall ikke slik det vanligvis brukes: Noen som utmerker seg i dag og som blir ansett som gode.

– Mange glemmer ordet «ennå», sier Hammerseng-Edin.

Hun vil at de unge skal tenke slik: «Jeg er kanskje ikke så god ennå, men jeg kan bli det hvis jeg trener godt».

Anja Hammerseng-Edin har gitt ut bok til ettertanke. Foto: Mette Bugge

Kan overse de som utvikles saktere

Hun mener at det er feil å peke på såkalte talenter, de som ofte utmerker seg fordi det er høye, raske, født tidligere på året og dermed mer utviklet enn lagkameratene. Hun tror også at trenere, både bevisst og ubevisst, kan gi slike «talenter» mer oppmerksomhet og spilletid.

– Allerede her blir det gjort en feil, som i verste fall fører til at mange faller fra. Dersom vi skaper en genuin interesse for at spillere skal utvikle seg istedenfor å bruke tid på å definere hvem som har talent, eller ikke, vil vi etter min mening kunne fostre flere gode spillere i Norge. Da får vi spillere som trener fordi de har en sterk indre motivasjon, ikke fordi treneren sier det.

Anja Edin ga alt i EM 2012 og ble kåret til mesterskapets mest verdifulle spiller. Her fra finalen mot Montenegro, som endte med sølv. Foto: Håkon Mosvold Larsen/ NTB scanpix

Plutselig var de andre like god

Selv ble Anja Edin ansett for å være et kjempetalent, og hun var vant til å være best i moderklubben i Telemark. Sjokket var derfor stort da venninnene begynte å ta henne igjen i 13-årsalderen.

Da gir noen opp. De tåler ikke motgangen, det «bare» å være en helt vanlig spiller. Derfor oppfordrer Hammerseng-Edin trenere til å vektlegge når spillere er utforskende, nysgjerrige, treningsvillige, modige og samarbeidende.

– Som unge og voksne er det mulig å ha to tankesett, lærende og dømmende. Hvis jeg er dømmende, det vil si mer opptatt av å beskytte meg selv, for ikke å avsløre svakheter, er det tryggere å kaste ballen til en annen, enn å ta ansvar selv. Hvis man tenker at det handler om læring, vil man gjøre en feil, men være innstilt på at det skal forbedres til neste gang.

– Finnes slikt tankesett også i et landslag?

– Ja, så absolutt. Vi ser noen som unngår å ta ansvar når det drar seg til på banen. De finner en unnskyldning for å gå ut av situasjonen. De er redde for å bli syndebukker. Andre tåler motgang mye bedre. De kan bli fandenivoldske, og de vil stå frem, selv om de gjør feil. De vet at de lærer av det.

Må kunne snakke om det

Anja Hammerseng-Edin har både hatt og møtt mange ulike trenere i årenes løp. Hun kjenner til brølapene på sidelinjen, de som skjeller ut sitt eget lags spillere og gjerne også dommerne. Hun vet også at det finnes mange gode trenere som gir spillerne ansvar og bidrar til at de får mestringsfølelse.

– Jeg har pratet med trenere som skryter av at miljøet i deres lag er så godt, men så viser det seg at det ikke stemmer. Det har isteden vært en kjempefryktkultur som gjør at spillerne svarer det de tror treneren vil høre.

Anja Hammerseng-Edin er også mental trener.Foto: Mette Bugge

– Prestasjon i ung alder sier lite om fremtidig suksess

Førsteamanuensis Christian Thue Bjørndal ved Norges idrettshøgskole tok så sent som 29. juni tok han doktorgrad på talentutvikling i håndball.

32-åringen vet godt at unge mennesker utvikler seg i helt ulikt tempo.

– De responderer ulikt på ulike typer miljø, trening og relasjoner. Spesielt i ung alder er nåværende prestasjon en svært dårlig indikator på fremtidig suksess. Alle fornuftige trenere og voksne mennesker nikker og er stort sett enige i dette når det blir diskutert i ulike forum, men det er nødvendigvis ikke er slik i praksis, sier han, og fortsetter:

– Derfor finner jeg Anjas kommentar om at dette også påvirker trenere og ledere ubevisst, som ekstra treffende. Disse ubevisste prosessene er jo svært hårfine mekanismer som det krever en ekstra innsats for å erkjenne og reflektere over, men som ofte får innflytelse på hvilke opplevelser barn og unge får i og gjennom idretten.

Thue Bjørndal opplyser at funn bygger opp om det forfatteren forteller:

– Utfordringen er ofte todelt. De som ikke ligger langt nok fremme i egen utvikling får ikke den samme oppmerksomheten og stimuli som de som utvikler seg raskere eller tidlig. De som ligger lengst fremme i utvikling lærer for sent å hanskes med utfordringer og motgang. Dette kan oppleves som overveldende når det først kommer.

Anja Hammerseng-Edin har gitt ut boken «Talentets indre kamp»

– Feil ord kan ødelegge mye

Yngvar Ommundsen, professor i idrettspsykologi ved NIH, opplyser at det er mye forskning på hvordan trenere i idretten ser på talenter, og hvem de tror kan bli gode.

– Vi snakker om talentforståelse. Noen tror at et talent er noe du har med deg, fra barnsben av, mens andre mener at talent er noe du kan utvikle.

Ommundsen sier at forskning på feltet både i skole og idretten, viser at lærere og trenere må gi barna forståelse av at de kan nå langt og lære nye ting bare de øver og jobber med saken. Innsats lønner seg.

– Hvis en trener signaliserer til en spiller at det ser ut til at han/hun ikke kan bli noe særlig, og dermed trekker konklusjoner for tidlig, vil det smitte over på de unges selvforståelse. Det handler om heller å gi ungene et optimistisk tankesett, viser forskning på dette feltet, der man tar for seg ferdigheter når det gjelder ulike aktiviteter.

– Foruten trenere synes det som om foreldrene kan ha stor påvirkning?

– Ja, en kjempeviktig rolle når det gjelder hvordan de gir sine barn tillit og tro, og dermed bygger dem opp. Er mor og far oppmuntrende går det mye bedre enn å si: «Jeg tror vi gir oss med fotballen, for det ser ikke ut til at du fikser det».

Forsker på talenter og motivasjon

Siv Gjesdal, stipendiat på NIH, har forsker på motivasjon i breddefotballen.

– Talentbegrepet er man ganske negativ til å bruke. Det blir feil å definere en 14-åring som et talent, fordi slikt press kan gi uheldige bivirkninger. Vi vet at press fra trenere og foreldre kan undergrave indre motivasjon. Dersom unge skal satse på en idrett, som for eksempel håndball, må dette ønske komme fra utøveren selv. I tillegg er det viktig at det fokuseres utvikling i treningshverdagen. Det reduserer sammenligningen mellom utøvere, og gjør at flere enn bare de beste kan føle seg kompetent. Et slikt fokus kan også hjelpe utøvere gjennom utfordrende perioder, som for eksempel ved skader.

Gjesdal er tilknyttet Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett, seksjon for coaching og psykologi ved Norges idrettshøgskole.

Anja Hammerseng-Edin stortrives med å snakke med unge mennesker, og få dem til å fortelle hvordan de egentlig har det. Foto: Mette Bugge

Puslespillet som ga spennende svar

Førsteamanuensis Frank Abrahamsen ved Norges idrettshøgskole, forteller om et spennende forskningsprosjekt som amerikanske Carol Dweck har gjort.

Hun er en av de fremste motivasjonsforskerne i verden, og har spesielt sett på hva tilbakemeldinger fra voksne til barn og unge kan bety.

Forskerens mest kjente eksperimenter er at hun ga barn puslespill, men tok grupper fikk ulike tilbakemeldinger.

Den ene fikk kommentaren «Så flott at du har fullført. Du må være smart». Den andre gruppen fikk høre: « Så flott at du har fullført. Du må ha jobbet hardt». Deretter fikk barna mulighet til å velge lette eller vanskelige puslespill.

De som hadde fått høre at de var smarte, valgte det enkleste. I den gruppen som fikk ros for å ha jobbet hardt, valgte halvparten det vanskelige.

Deretter lot hun alle barna få et puslespill som ikke lot seg løse, en det fikk de ikke greie på. Konklusjonen her var at er de som hadde fått tilbakemelding om a de var smarte, ga opp tidlig. Den andre gruppen syntes det var gøy og holdt på lenger, forteller Abrahamsen.

Han legger til at i det aller siste eksperimentet fikk ungene et puslespill like vanskelig som det første.

– Av dem som hadde fått beskjeden om at de var smarte, presterte 20 prosent dårligere enn det de klarte første gang. Av dem som ble rost for innsatsen, var det 30 prosent som presterte bedre.

– Hva forteller dette?

– Det Dweck sier er at resultater og talent har man mindre kontroll på, så derfor er det lurt av trenere og foreldre å ha mest fokus på ungenes egenutvikling og innsats.

Abrahamsen opplyser at mye av forskningen også støtter opp om det Anja Hammerseng-Edin sier, at idretten mister mange av dem som er født tidlig på året og er storvokste. De andre får færre muligheter.

§
Vis debatt
Gikk du glipp av disse?