«Lillestrøm er faktisk ikke til å kjenne igjen. Laget er fullt av energi»

KOMMENTAR: Dårlige mot Sandefjord, tre poeng. Gode mot Molde og Haugesund, null poeng. Lillestrøm har fått føle fotballens tilfeldigheter.

Ola Bernhus mener Lillestrøm har vært uheldige i starten av sesongen. Foto: Vegard Grøtt / Lise Åserud

Saken oppdateres.

LSK-Haugesund 0-2.

Mot Haugesund var LSK så overlegne og målsjansene så utallige at det var umulig å tape. Nesten. Og dette bittelille «nesten» klarte Haugesund å utnytte.

Fortsetter Lillestrøm å tape etter godt spill har de naturligvis bare seg selv å skylde på. Konklusjonen må bli slik i denne kampen også. Akkurat da scoringene syntes opplagt, var LSK-spissene ekstra klønete. Og den ene gangen Haugesund var farlige, var LSK-spillerne ekstra sløve.

Slikt straffer seg, og det er mulig å hevde at det er en slags rettferdighet i slikt.

Mye bedre i år

Foreløpig er Lillestrøm så mye bedre enn i fjor at det er tull å snakke om problemer. Men hvis dette varer, vil tabellen etter hvert bli ubehagelig å studere. Utover i sesongen er det gjerne slik at lagene mer og mer spiller som tabellen tilsier.

Mer det kan glemmes foreløpig. Årets Lillestrøm er faktisk ikke til å kjenne igjen fra i fjor. Laget er fullt av energi og vitalitet, og mot Haugesund ga det seg utslag i både spilleovertak og sjanser. Det må være flere år siden publikum på Åråsen fikk oppleve så mange håp briste som denne gangen. Noen ganger var det bare for spillerne å sette frem foten for å få ballen i mål.

Gang på gang

I andre omgang kom sjansene uten stans. Det ble nesten komisk.

Komikken økte da keeper Daniel Fernandes helt mot slutten slapp et innlegg mellom bena. Dette er visst ikke bare en sesong for de mange selvmålene, men også for de umulige keepertabbene.

Så da er jo Haugesund-seieren fortjent da. Det er en viss rettferdighet i at dårlig forsvarsspill straffes med baklengsmål, og LSK fikk betale prisen for Marius Amundsens og Aleksander Melgalvis’ sløvhet ved 0-1 (scoring av Liban Abdi) og keeperens ditto ved 0-2.

Fotballens hemmelighet

Folk som synes fotball er så kjedelig fordi det er så få mål, har ikke forstått fotballens tiltrekningskraft. Nettopp fordi det kan gå så lenge mellom hver gang ballen er i nettet, kan hver eneste detalj bli avgjørende.

Det betyr at hvert angrep kan komme til å skille lagene, følg med.

De helt gode lagene behersker detaljene og får oftere hjelp av dem. Der er ikke Arne Erlandsens lag foreløpig.

Før kampen mellom LSK og Haugesund la begge trenerne vekt på at lagene spiller likt. Det vil si at Haugesund spiller som de har gjort i årevis, mens LSK prøver noe nytt enda en gang. Der har spillestil variert med trenere som har kommet og gått de siste 15 årene.

Med Erlandsen tilbake ved sidelinjen kjenner vi igjen 90-tallets LSK. En tydelig spillestil, innsats og fremdrift, bevisst angrepsspill. Ingen spør om hva og hvordan, alle kjenner sin rolle.Som hos Haugesund, for øvrig.

Men det må vel innrømmes at det ikke var så lett å finne ut av Haugesund denne gangen. De fikk så mye å streve med at det etter hvert bare ble å måke ballen vekk. Spille seg ut av forsvar? Aldri aktuelt.

Et sammenhengende slit

Til gjengjeld skal Haugesund roses opp i skyene (der mange av Lillestrøms høye spillere oppholdt seg) for sin evne til å vinne dueller i akkurat siste øyeblikk, flere ganger halvmeteren fra egen mållinje.

Det flytende og fartsfylte angrepsspillet som Haugesund viste mot Vålerenga torsdag, manglet nå.Til gjengjeld var altså effektiviteten strålende, selv om det kanskje er i overkant positivt å tilskrive seieren godt angrepsspill.

Haugesund viste en arbeidsinnsats å være stolte av. Slikt blir det poeng av.

§
Vis debatt
Gikk du glipp av disse?