Norske Fredrik (21) spilte toppfotball på «mirakeløya» i høst: – På Island er det lov å være god

Tromsø-talentet Fredrik Michalsen har klare tanker om hva som ligger bak fotballsuksessen til VM-klare Island.

ISLANDSK EVENTYR: Fredrik Michalsen (til venstre, i duell med tidligere Stabæk-stjerne Veigar Páll Gunnarsson) spilte i den islandske toppligaen i høst. Til høyre feirer det islandske landslaget VM-plassen som de sikret seg i går kveld.Foto: Bára Dröfn Kristinsdóttir / AP Photo, Brynjar Gunnarsson

Saken oppdateres.

I går kveld ble Island klar for en historisk første deltakelse i fotball-VM etter å ha vunnet 2-0 hjemme mot Kosovo.

I Tromsø kunne et par hundre fastboende islendinger juble for bragden, men det gjorde også tromsøgutten Fredrik Michalsen.

21-åringen spilte høstsesongen for Fjölnir i Islands toppdivisjon, Pepsi-ligaen, på utlån fra TIL.

– Jeg synes det er utrolig artig med Island og det de har fått til. Det var jeg veldig glad for, det må jeg si, sier Fredrik Michalsen til iTromsø.

– Aksept for å være seg selv

En av bakgrunnene for at han tok utfordringen med å dra på et låneopphold til Sagaøya i høst, var å få nærmere innsikt i hvordan fotballsporten fungerer på Island.

Han har klare tanker om hvorfor Island nå er VM-klare, en fotballbragd av de helt sjeldne med utgangspunkt i det tynne befolkningsgrunnlaget til øynasjonen.

– Jeg tror det er sammensatt. Noe av det viktigste er at det er stor aksept for å være seg selv og si at man ønsker å bli god, sier Michalsen - og illustrerer sitt poeng:

– Mange av de yngre spillerne var likegyldig dersom de driblet tre stykker og mistet ballen. De ønsket å prøve og gjøre det selv. De har ekstremt fokus på å bli bedre, hver enkelt spiller. De tenker mye på seg selv i det de gjør.

Michalsen opplevde at dette var en del av kulturen, ikke bare blant spillere, men også hos trenere og tilskuere.

– Det var en slags aksept for det. Det var lov å prøve og feile. Det var lov å gå på tre stykker.

Proffe trenere

Tromsøgutten lot seg imponere over fantastiske idrettsanlegg og treningsfasiliteter under sitt opphold i forstadsklubben Fjölnir (10 minutter utenfor Reykjavik).

– Det var anlegg som ikke bare ble brukt av topplag, men absolutt alle. Fra de er syv år og oppover, forteller han.

Barna ble også trent av profesjonelle trenere fra skolestart-alder.

– Jeg var dommer under en barnefotballturnering der, det var noe alle på A-laget måtte gjøre. Selv for de aller, aller minste så var det en trener som fikk betalt for å gjøre en jobb. Det var imponerende å se.

Han forteller at en vanlig modell var at de halvprofesjonelle spillere i toppdivisjonen kombinerte spillerkarriere med å ta trenerutdannelse og jobbe med aldersbestemte lag.

– Veldig mange som spilte i Pepsi-ligaen trente yngre lag. Det var også vanlig at de utenlandske spillere, som kroatene, gikk inn i trenerroller for å spe på med inntekter og fylle dagene.

Stor lojalitet

På landslagsnivå fremstår Island som et veldig sterkt kollektiv.

– Individualiseringen handler mye om å produsere enkeltspillere. Når de først kommer opp dit, så tror jeg lagfølelsen er noe helt annet. Mange islandske spillere reiser ut når de er veldig ung, påpeker Fredrik Michalsen.

– Jeg tror landslaget fortsatt lever på gode opplevelser fra tidligere. Det er en ekstrem selvtillit i laget, sier Michalsen.

Og gjentar nok en gang:

– Det er lov å være god på Island.

– Er det mindre jantelov?

– Absolutt. 100 prosent. Det er lov på alle plan å lykkes. Samtidig er de veldig lojale. Enten det går bra eller dårlig, så er det fullsatt på tribunen hver kamp.

§
Vis debatt
Gikk du glipp av disse?