«IOC går i strupen på juksemakerne»

Kommentar: IOC tar i bruk det eneste språket de russiske juksemakerne forstår. Men holder bevisene?

Denne gullmedaljen kan Aleksandr Legkov bli nødt til å sende i posten til IOC. Foto: NTB scanpix

Saken oppdateres.

Det er trist, men nødvendig med en ny runde russiske dopingsaker nå. Diskvalifikasjonen av Aleksandr Legkov og Jevgenij Belov kan bli fulgt av 26 andre saker. Dette kan bli både stort og stygt.

Men først skal vi se an bevismaterialet. Etter det som er kommet frem så langt, foreligger det ikke positive prøver. Det man vet er at det ble manipulert med dopingprøvene til en lang rekke russiske utøvere i Sotsji-OL. Spørsmålet er om bevisene står seg overfor en anke til idrettens voldgiftsrett (CAS).

Aleksandr Legkov var inkarnasjonen av den russiske bjørnen. Stor og sterk, men også en litt godslig fyr med betydelig sjarm. Han var lett å komme i kontakt med og stilte villig opp til intervjuer. Han var også en av dem som satte preg på rennene han deltok i, litt uryddig, med alltid offensiv og synlig når han var i form.

Adresseavisens sportskommentator Kjetil KroksæterFoto: RUNE PETTER NESS

Vi som fulgte langrennssporten tett, likte Legkov av de nevnte årsakene. Rennene fikk en ekstra dimensjon når han var på start. Nå som nyheten kom om at han er utestengt fra neste OL og kan miste medaljene fra det forrige, sitter jeg med en følelse av å være sveket. Det minner meg om følelsen da Johann Mühlegg ble avslørt. Tyskeren hadde det til felles med Legkov at han var en utadvendte og blid fyr. En stor bløffmaker, skulle det vise seg.

Forskjellen på de to består i at Mühlegg etter hvert leverte umenneskelig prestasjoner, som skapte mistanke. Legkov var aldri umenneskelig god. Han var aldri så rå at det virket mistenkelig. Men i skimiljøet bar de på en mistanke de ikke delte med omverdenen. De syntes han var litt for god med tanke på at han gikk ganske dårlig teknisk.

Legkov hadde gode venner i Kreml. Han var en av Vladimir Putins favoritter og hadde tett kontakt med sportsminister Vitalij Mutko. Slik fikk han også lov til å flytte utenlands og opprette sitt eget lag sammen med Ilja Tsjernousov. De knyttet til seg sveitseren Reto Burgermeister og tyske Isabel Knaute i et lite og tett team. Burgermeister hadde fanget opp de norske treningsmetodene gjennom norske trenere i Sveits, og dette ble brukt til å forklare noe av Legkovs fremgang.

Det hersker liten tvil om at store deler av russisk idrett er korrupt og pill råttent. I et statsstyrt dopingsystem skal vi vise utøverne den respekt at vi tar forbehold for at mange av dem var brikker i et stort spill. De tok de pillene og sprøytene de fikk beskjed om, uten å stille spørsmål. Det fritar dem ikke for et selvstendig ansvar, men bør påvirke vår vurdering av synderne.

Tilliten til russisk idrett var lav, og når snart nullpunktet om denne saken fortsetter å utvikle seg. Det er uansett positivt at IOC kjører en tøff linje. Dette er trolig det eneste språket den dopingbelastede delen av russisk idrett skjønner.

Men som sagt, før vi gleder oss over at norske løpere rykker opp på medaljeplass, skal vi se om russerne anker dommen. Normalt skal det sterke beviser til for å frata utøvere OL-medaljer. Vi har ventet forgjeves i fire år på at Marit Bjørgen skal rykke opp til gull på 10 km klassisk i Torino-OL 2006. Det spekuleres i at den saken har stoppet på grunn av bevismaterialet.

§
Vis debatt
Gikk du glipp av disse?