«Den nye EM-kvalifiseringen er som om det skulle lønne seg å smøre med syltetøy i langrenn»

BLOGG: Det er fint at flere kamper nå betyr noe, men det kunne vært gjort bedre.

Lars Tjærnås mener at det nye konseptet Nations League kunne blitt forbedret enkelt.Foto: NTB scanpix

Saken oppdateres.

Det er blitt stadig enklere å komme til sluttspill etter som antall lag utvides. Foran neste EM har det blitt som i enkelte pengespill. Du får en dobbel sjanse. Nations League blir sikkert gøy, men har et par snodige prinsipper i bunn.

Selve konseptet er ikke så vrient som enkelte skal ha det til. I stedet for vanlig puljespill der lagene rangeres (det skal også beholdes) deles de inn etter kvalitet. De gode møter de gode, de litt dårligere møter andre som er litt dårligere - og "røkla" møter "røkla".

Det er her jeg ikke helt henger med. De fire gruppene lagene nå er delt inn i får nemlig like mange plasser i EM - en hver.

Overført til et par andre idretter kunne det gitt artige innslag. I skisprint ville en som ble sist i hvert av heatene møtes til finale. Det ville lønnet seg å ploge, og å smøre med syltetøy. I tennis kunne taperne spille om en finaleplass, med server som endte opp på rad tre hos publikum i innledende runder.

Skal en beholde dette prinsippet fremover tar jeg neppe mye feil når jeg antyder at en del vil spekulere i at det lønner seg å tape de par siste kvalikrundene. Det var noen som var i den situasjonen nå, uten at jeg kan rette pekefinger mot at det skjedde.

Jeg skjønner bakgrunnen for forslaget. Privatkamper er omtrent like spennende som en rigget realitykrangel. De erstattes nå av kamper som betyr noe. Det er fint. Det hadde etter min mening vært enda bedre, og ikke minst mer rettferdig, om en for eksempel hadde gjort en av to andre ting:

  • Dropp seeding helt, og trekk grupper der 3 eller fire hadde møttes. Da kunne de dårlige fortsatt møtt noen dårlige om de hadde hatt flaks, men de hadde neppe kommet til sluttspill.
  • Lag det som en cup med trekning fra runde en. Hjemme og bortekamper fra runde en. Dersom en mente at denne turneringen skulle fortsatt gi fire plasser kunne de gå til semifinalistene. Deretter hadde de ved hjelp av pengepremier og prestisje sørget for at de siste kampene også hadde blitt interessante.

I min enkle verden skal de beste lagene gå til et sluttspill. De skal belønnes fordi de er best. Det blir de ikke godt nok med dette konseptet. Island har overgått seg selv i VM kvalifiseringen. De kan bli belønnet med å møte Tyskland og Spania. San Marino kan, etter å ha sparket ball relativt moderat, ende med "storheter" som Gibraltar eller Andorra som motstandere på veien.

Ja da, det BLIR gøy når det først kommer i gang. Selvsagt blir det det. Jeg sitter likevel med følelsen at det både kunne blitt gøy og rettferdig om en bare hadde tenkt seg om litt bedre.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport – vi oppsummerer landslagets VM-kvalik, hyller Island og kongen av Danmark:

§
Vis debatt
Gikk du glipp av disse?