Ekspertene mener mosjonistene gjør to feil når de trener

Drømmer du om å like løping – og kanskje løpe maraton? Det kan være lettere å få til enn du tror.

Tonje Brande (f.v.), Svein-Rune Johannessen og Kari-Anne Tryggestad Ryste har hatt få skader i sine løpekarrièrer. De trener alle sammen jevnt og trutt, etter innfallsmetoden. Tonje og Kari-Anne trener fire-fem ganger i uka, mens Svein-Rune stort sett trener hver dag. Foto: Staale Wattø

Saken oppdateres.

Svein-Rune Johannessen (57) har passert 92 maratonløp. De har han hovedsakelig løpt etter 2009. Det var først da at løpeinteressen tok av for hans del. Gjennom alle disse løpene og all treningen som ligger bak har han ikke tenkt i ett minutt på teknikk.

– Aldri, jeg bare løper, jeg, sier Svein-Rune og ler.

Vi møter han og to andre maratonløpere, Kari-Anne Tryggestad Ryste (49) og Tonje Brande (43), på byfjellet Aksla i Ålesund. Kari-Anne har løpt rundt ti maratonløp, mens Tonje har rundt 20 på samvittigheten. Halvmaratonløp har gjengen sluttet å telle. De to kvinnene samstemmer med Svein-Rune når han sier at han ikke tenker på teknikk.

– Det har jeg heller aldri gjort, sier de nærmest i kor, og Tonje legger til:

– Jeg tror at man utvikler riktig teknikk helt naturlig. Man får den teknikken som passer ens egen form og kropp.

En naturlig bevegelse

Her får Tonje støtte av løpedronning Ingrid Kristiansen. Hun er blant de mest meritterte langdistanseløperne i verden, og har etter at hun la opp blant annet jobbet som personlig trener og treningsveileder. Hun mener fokuset på teknikk er sterkt overdrevet.

– Forutsatt at du lytter til kroppen, og ikke trener for hardt, utvikler du den teknikken som egner seg for deg, mener hun.

Fysiolog ved Oslo universitetssykehus, Jonny Hisdal, er enig:

– Løping er en naturlig bevegelse for oss mennesker, like naturlig som å gå. Jeg har tro på å gjøre løping enklest mulig, sier han, og også her er han og Ingrid Kristiansen skjønt enige.

– De siste årene har det vært for mye fokus på teknikk, utstyr og strikse treningsopplegg hos mange mosjonister. Hvis folk tror at løping er teknisk vanskelig eller krever spesielt utstyr kan de skremmes fra å begynne, sier Kristiansen og legger til at det eneste du trenger er et par gode sko.

– Noen synes det er gøy å bruke treningsapper eller pulsklokker. Hvis det er en motivasjon er det greit, men det er absolutt ikke nødvendig.

Den største feilen

En ting både maratonløperne vi møter, og de to ekspertene, enes om, er at man må bygge seg opp gradvis for å tåle å løpe langt.

– Min første løpetur, som jeg tok etter at jeg fylte 40, var på under fire kilometer. Jeg holdt på med det lenge før jeg gradvis økte på, forteller Kari-Anne.

Denne strategien er helt riktig, mener de to ekspertene. De mener dette er en av de to feilene mange gjør.

– Hovedgrunnen til at mange slutter med løping er at de har for bratt progresjon. Man trener for hardt, eller man begynner for tidlig å løpe langt. Da er sjansen stor for belastningsskader, sier Hisdal.

En egen følelse

Både Kari-Anne, Tonje og Svein-Rune, som vi møter ved stiene på Aksla, forteller at de hadde løpt lenge før de begynte å konkurrere. Det å konkurrere er likevel noe de anbefaler som en motiverende faktor.

– Man kommer ikke unna at det gir en egen følelse å passere målstreken, sier Tonje, og Kari-Anne legger til:

– I tillegg får man testet egen form, for i konkurranser tar man seg ut på en annen måte enn under trening.

Løper langt: De har ikke noe slavisk treningsopplegg, Kari-Anne, Tonje og Svein-Rune, men prøver å trene intervaller av og til. En vanlig treningsøkt ligger på tolv-tretten kilometer. Foto: Staale Wattø

Svein-Rune trekker fram den sosiale biten ved det å delta i konkurranser.

– Løping kan være en ensom sport, men gjennom konkurransene blir man kjent med andre som har samme interesse. Selv har jeg fått mange fine opplevelser i en rekke land takket være løpskonkurranser, sier han.

Glad

Den viktigste grunnen til at Kari-Anne, Tonje og Svein-Rune løper er likevel ikke å slå rekorder, men at løping gir dem velvære.

– Jeg blir rett og slett glad av å løpe, sier Tonje, og Svein-Rune legger til:

– Selv om jeg bruker mye tid på trening påpeker kona at jeg nå er i mye bedre humør enn før.

Sosialt: De tre er blitt kjent med hverandre gjennom løpeinteressen. – I det daglige er løping en ensom sport, men jeg har fått gode venner gjennom løpingen, sier Svein-Rune. Foto: Staale Wattø

– Ikke tren til du blir kvalm

Nettopp dette, velværet man får av treningen i seg selv, er noe også Ingrid Kristiansen og Jonny Hisdal trekker fram.

Derfor er det å kunne kose seg med trening, prøve å finne en intensitet, treningsform og hyppighet som passer en selv, det andre tipset fra ekspertene.

– Endorfinene kroppen produserer når den trener gir oss et rent faktisk velvære, slår Hisdal fast.

Med lystprinsippet i tankene tror Kristiansen at de fleste mosjonister gjør lurest i å holde treningen på et nivå der man har det komfortabelt.

– Man skal ikke trene til man blir kvalm og totalt utslitt, da daler motivasjonen. Det gjelder å finne sin egen flytsone og akseptere at det som føles lett en dag kan være tyngre en annen. Det folk trenger er å få tilbake gleden av å være i bevegelse. Da kommer resultatene helt av seg selv.

Tre treninger i uka

Løpedronning Ingrid Kristiansen og fysiolog Jonny Hisdal sier at man slett ikke trenger å legge ned uhorvelige mengder trening for å bli i god form og kunne klare en maraton.

– La meg bruke meg selv som eksempel. Jeg har deltatt i Norseman elleve ganger, men trener bare seks timer i uka. Hvis man har et godt grunnlag og skal holde formen ved like er to til tre økter i uka nok, sier Hisdal.

Også Ingrid Kristiansen mener at tre gode treningsøkter i uka holder for de fleste. Vel å merke hvis man har lagt et grunnlag først. Både Hisdal og Kristiansen påpeker at man ikke bør melde seg på langdistanseløp før man har trent en stund.

– Skal man løpe en helmaraton vil jeg si at man bør legge opp treningen et par år i forkant. Til en halvmaraton trengs bare et år, sier Kristiansen.

Variasjon

Så hva er tre gode treningsøkter? Kristiansen legger vekt på variasjon:

– Etter at grunnlaget er lagt bør én av øktene være en intervalløkt, én bør være en roligere langtur og én kan være en litt kortere, men hardere, tur. Mange trener altfor hardt på hver økt, men de rolige øktene er også viktig for å opparbeide muskulaturen til belastning over tid. Trener man kun intervall blir man aldri en maratonløper, sier Kristiansen. Dette er det Jonny Hisdal kaller spesifisitetsprinsippet.

– Det handler rett og slett om at man blir god på det man trener på, sier han.

Hverken Hisdal eller Kristiansen mener imidlertid at det er nødvendig å løpe hele maratondistansen på trening selv om maraton er målet man trener til.

– Nei, en langdistansetrening kan godt ligge mellom 15 og 17 kilometer. Over det blir belastningen på kroppen veldig stor, sier Hisdal, og avslutter med det kanskje viktigste av alt.

– Hold på og hold på. Ikke slutt å trene, selv om det er ferie eller mye å gjøre på jobb. Greier man det har man allerede greid mye.

Hør siste episode av Sprekpodden her:

§
Vis debatt
Utforsk tema:
Gikk du glipp av disse?