Et lite inngrep i fingeren ble til 17 operasjoner. Lørdag fullførte Jette (51) Oslo Maraton

Jette Wavik (51) tok seg til ansiktet og begynte å gråte etter å ha gått i mål.

ENDELIG: Jette Wavik er full av følelser etter å ha kommet i mål på Oslo Maraton.Foto: Mette Bugge

Saken oppdateres.

Det å fullføre 10 km i Oslo Maraton betydde alt.

– Jeg har hatt et jævlig år, innrømmer hun.

For da ettbarnsmoren skulle inn for å få foretatt et lite inngrep i fingeren, hun hadde en såkalt triggerfinger, gikk alt feil.

Triggerfinger gjør at fingeren henger seg opp i bøyd stilling, så det ser ut som fingeren er i avtrekkerposisjon. Den opereres vanligvis i lokalbedøvelse.

Men som det står i advarselen: Alle operasjoner kan medføre en risiko, slik som infeksjon, blodpropp, blødning, nerveskade og dårlig heling av sårene.

Det var akkurat det som skjedde.

Jette Wavik pådro seg bakterier, og ble liggende 2,5 måneder på sykehus.

– Jeg måtte gjennom 17 operasjoner, sier Wavik, og viser oss hånden som er merket av mange hudtransplantasjoner.

TØFT: Den venstre hånden er merket av alle operasjonene. Foto: Mette Bugge

Skulle lykkes for enhver pris

Wavik er fra Oslo, men bor i Sætre i Hurum. Hun har jernvilje, så da hun hadde meldt seg på til distansen, og i tillegg kjøpt T-skjorte, bare skulle hun starte og komme seg til mål.

IMPONERT: De frivillige sto igjen for å heie på Jette Wavik.Foto: Mette Bugge

Fikk støtte på slutten

På de siste kilometrene fikk hun støtte av søstrene Mariann Wavik Auvi og Nina Wavik Ytterstad, som fulgte henne.

Alle tre deltok i denne massemønstringen, Wavik Ytterstad på halvmaraton. Hun er en av Norges beste maratonløpere, og vant sin aldersklasse 55 til 59 år.

BLID: Smilet satt løst etter hvert.Foto: Mette Bugge

Selv var 55-åringen mest stolt over søsteren Jette, som umiddelbart måtte sjekke blodsukkeret da hun kom i mål. Hun har diabetes 1.

– Jeg er så imponert at det er til å grine av. Jeg vet hva hun har i bagasjen, sier Wavik Ytterstad, som selv kom i mål på tiden 1.24,46. Da ble det NM-seier, og hun kom inn som nummer 12 av alle kvinnene som deltok.

– Jeg har løpt her noen ganger, men nå var det ny løype og den var tung, sier hun.

Søstre og gode støttespillere. Jette Wavik omgitt av Mariann Wavik Auvi og Nina Wavik Ytterstad. Foto: Mette Bugge

IKKE SIST: Fortsatt noen bak Jette Wavik på 10 km.Foto: Mette Bugge

Perset på 10 km

Storesøster Nina Wavik Auvi, som løp 10 km på vel 57 minutter, legger til:

– Dette er et løp som Jette har sett frem til og et mål som betyr veldig mye for henne.

Jette Wavik brukte 1 time og 48 minutter og kom inn på tidlig kveld lørdag.

– Men jeg var vel to minutter raskere enn året før, ler Wavik, som deltok i dette mosjonsløpet for tredje gang.

Hun har masse plager i ledd, knær, rygg og hovner opp i hendene.

Men det er ingen tvil om at hun trives med å kunne delta sammen med mange andre mosjonister, selv om følelsene kom til overflaten da hun kunne løpe over målstreken og få medaljen sin.

Søndag hadde hun en herlig dag, fordi det gir mestringsfølelse å klare å ta seg rundt 10 km når helsen ikke er på topp.

Hør Tom Nordlie fortelle om da han måtte «flykte» fra 200 medlemmer fra Klanen på trening på Valle:

§
Vis debatt
Gikk du glipp av disse?