Hoppsjefens brutale oppgjør: – Norsk hoppsports grunnmur har vært bygget av popcorn

Hoppernes sportssjef mener landslaget har vært drevet på uvitenhet og synsing.

Sportssjef Clas Brede Bråthen snakker om endringen i norsk hopping.Foto: Tom A. Kolstad

Saken oppdateres.

– Norsk hoppsport har hatt synsing som hovedfag og skråsikker uvitenhet som en viktig formidlingsmåte.

Det sier sportssjef Clas Brede Bråthen, som mener at han selv også har tilhørt denne skolen.

Før helgens verdenscupstart i Polen, der seks norske hoppere får sjansen, har mye skjedd bare siden april. Daniel André Tande, Andreas Stjernen, Anders Fannemel, Robert Johansson, Halvor Egner Granerud og Johann André Forfang, som alle drar til Wizla, har opplevd en helt annen og mer vitenskapelig tilnærming til skihopping enn de har gjort tidligere.

Tande, fjorårssesongens beste utøver, sprudler akkurat som danseren på veggen bak ham på Holmenkollen Park hotell. Han føler seg energisk.

– Jeg føler meg som en rakett, presiserer Tande.

Mer om det senere.

Verdenscupen i hopp for menn før jul

Kommende helg: Wizla, Polen

24.-26.11.: Ruka, Finland

1.-3.12.: Nizjnij Tagil, Russland

8.-10.12.: Titisee-Neustadt, Tyskland

15.-17.12.: Engelberg, Sveits

Slutt på føleriet

Etter at Bråthen, landslagstrener Alexander Stöckl og flere andre rundt Norges beste utøvere så at andre nasjoner var kommet lenger på flere områder sist sesong, startet det Bråthen kaller en revolusjon.

– For å si det litt enkelt: Etter å ha hatt synsing som hovedfag og skråsikker uvitenhet som en viktig formidlingsmåte, har vi gått til en «best practice» som er forskningsbasert og ikke minst betydelig mer akademisk, sier Bråthen.

Han forteller at man tidligere spurte hopperne hva de følte etter å ha hoppet med en viss type dress eller sko. Det var altfor mye synsing.

Nå har trener Magnus Brevig fått ansvaret for all forskning. Fra april er samtlige trenings- og konkurransehopp loggført, både på plast og snø.

Det betyr at man nå vet hvilken type dress som er benyttet, hva slags sko og bindinger, stil og lengde, for å nevne noe.

– Da kan man basere seg på håndfaste fakta istedenfor en skihoppers opplevelse av luftferden og hvordan skiene fungerer. Norsk hoppsports grunnmur har tidligere vært bygget av popcorn, for å si det tabloid, humrer Bråthen.

Det er slutt på synsing, mener Clas Brede Bråthen. Her sammen med Daniel André Tande.Foto: Tom A. Kolstad

Eksplosjon av tiltak

Fundamentet heretter er mye mer solid. Når hoppsporten skal lage et utviklingssystem for barn og unge, gjør man ikke det ut fra hva Rune Velta, den tidligere verdensmesteren, gjorde.

Nå skal kunnskapen og kompetansen bygges på fakta.

Tiltakene som er satt inn for å komme videre, er mange.

– Vi kaller det en eksplosjon, det som har skjedd i år, forteller Bråthen.

Noe av det viktigste, mener han, er Brevigs endrede rolle. Stöckls høyre hånd skal fortsatt dra på alle hopprenn.

– Hovedgrunnen er at hvis man skal vite noe om «best practice», må man være der det skjer. Jeg møter stadig folk som mener noe om dette ut fra hva de har sett på TV, kommenterer Bråthen.

Gamle holdninger har bremset utviklingen

Han minner om at hoppsporten tradisjonelt, og han tar gjerne med skisporten som sådan, har vært konservativ. Norge sa nei da andre nasjoner sa ja til V-stilen.

Nå ønsker ledere, trenere og aktive å være i forkant. Derfor jobbes det enda tettere med Olympiatoppen, Nammo (rakettforskning) og NTNU i Trondheim for å få mer sikker kunnskap.

Det har vært hyppig testing i vindtunnel, og Tom Hilde har stått modell for en 3D-printet versjon av ham selv, for å finne den optimale hoppdressen. Hilde liker testdukken og tror den kan bidra til ny informasjon.

– Det har den allerede gjort. I vindtunnelen ser vi at det lønner seg å lage større flater med hendene, sier Magnus Brevig.

Tandes tre triggerord

Tilbake til Tande, som gleder seg stort til igjen å kjempe med de beste i verden.

– Det ligger en helt annen trygghet i det jeg gjør nå, når vi har mer fakta, sier også han.

Hopperen fra Kongsberg forteller at dressene er testet, både når det gjelder stoff og farger.

– For min del funker en gul dress med sølv bra, sier han.

Hele laget vet mer om hvordan dressene «oppfører seg», og at det kan bety flere meter på lengden om man gjør de rette valgene.

Selv har Tande, som de andre på A-laget, valgt å ta trenerutdannelse, for bedre å kunne forstå hva som gjelder.

– Det har vært viktig, mener Tande, som kjenner pirring i magen. Nå starter sesongen på ordentlig, og han føler seg godt forberedt.

Daniel André Tande har tatt trenerutdannelse. Her foran Thomas Morels bilde av danseren Robert Bergly Refling.Foto: Tom A. Kolstad

– Jeg har som mål å bli mer stabil og ikke være utslitt på slutten av sesongen.

Når Tande går på toppen i Wizla, der det har vært utsolgt i én måned, skal han si sine tre faste ord: Rolig – Akselerere – I retning.

– Jeg pleier å sammenligne med en romrakett. Den bruker mesteparten av drivstoffet mens den nesten står stille og ender med ekstrem fart. Jeg skal også starter rolig, før jeg akselererer og finner banen min. Det skal ikke være som TNT, en eksplosjon, der jeg brenner alt kruttet i starten.

Clas Brede Bråthen er fornøyd med at alle hopperne skjønner mer av teorien bak det de driver med.

Hør hvorfor NRKs kommentator ikke liker å høre seg selv kommentere skirenn:

§
Vis debatt
Gikk du glipp av disse?