forsiden

Frykter klimaet ødelegger skisporten innen ti år

Slik så det ut i Hochfilzen under et verdenscupløp i skiskyting i 2015 da Tarjei Bø var inne til skyting. Bjørn Lauritzen, organisasjonssjef i Vestfold Idrettskrets, frykter for vinteridrettene. Foto: Kerstin Joensson / TT / NTB Scanpix

Frykter klimaet ødelegger skisporten innen ti år

Skisportens fremtid er truet av klimaendringer. Foreløpig har idretten ikke mistet utøvere, men noen frykter for det verste.
Leses nå
 

Saken oppdateres.

– Det er ingenting vi frykter mer enn snøfattige vintre og klimaendringer. På kort sikt ser det bra ut, men det skal ikke mange snøfattige vintre til før det blir alvorlig, sier Vidar Løfshus, sportssjef for langrenn i Skiforbundet.

Sist uke publiserte Bjørn Lauritzen, organisasjonssjef i Vestfold Idrettskrets og styreleder i Småkraftforeninga, et innlegg hvor han skriver at nasjonalsporten er truet av klimaendringene.

– Jeg er med i lokal langrennsklubb i Larvik. Rekrutteringen faller som en stein når det ikke er snø. Det er dramatisk hvis dette fortsetter. Tar ikke rekrutteringen seg opp, så er jeg veldig redd for situasjonen om ti år. At man mister langrennssporten er det minst alvorlige med klimakrisen, men for Norge som nasjon er det veldig trist, sier Lauritzen.

Kortere og kortere vintre

For et år siden holdt Miljødirektoratet, Skiforbundet, Skiforeningen, NHO Reiseliv, Innovasjon Norge og Alpinanleggenes landsforening seminar om fremtidens vintre.

– Innlegget mitt var et desperat rop for om hjelp for å redde nasjonalsporten vår. Kunstsnø er vel og bra, og det funker til en viss grad, men det redder ikke langrennssporten. Noen må si ifra. Det har vært veldig stille fra langrennssporten. Jeg synes det er bortimot full krise, mener Lauritzen.

Tendensen de siste hundre årene har vært kortere snøsesong med størst reduksjon i lavlandet og kystområder, mens enkelte steder i høyfjellet er har snømengden økt, ifølge innlegget til forsker Dagrun Vikhamar Schuler. Snøen blir våtere og våtere. Ved år 1900 var det rundt 150 skidager i Nordmarka, mens i 2010 var det rundt 100. Selvsagt har vintrene variert fra år til år.

Åge Skinstad og Vidar Løfshus, tidligere sportssjef i langrenn og nåværende sportssjef i langrenn, smiler her under et NM-løp i 2014, men begge er bekymret for klimautviklingen. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Hege Hisdal , hydrolog ved Norges vassdrags- og energidirektorat, anslår at snøsesongen skal bli kortere fram mot 2060 og 2100. Særlig Nord-Norge, vestlige deler av Midt-Norge og Vestlandet ser ut til å få færre vinterdager.

– Det ser stygt ut og vi tar dette på alvor. Vi jobber med å øke snøproduksjon i anleggene. Det vil alltid komme perioder med kulde som vi må utnytte, mener Løfshus.

– Skisporten har vært bortskjemt

Eksemplene på lokale løp i Norge som har måtte bli avlyst eller flyttet grunnet snømangel er mange. Selv i verdenscupen er det flere renn som er preget av kun kunstsnø på bar bakke, mens årets Marcialonga ble kuttet fra 70 til 57 kilometer.

Slik så det ut under et verdenscupløp i Hochfilzen sist sesong. Foto: Kerstin Joensson / TT / NTB Scanpix

– Skisporten har vært bortskjemt med at vi er vant til å kunne ta på oss skiene rett utenfor døra, men verden er i endring. Vi må gjøre det vi kan for å sinke klimaendringene, men vi må også tilpasse oss virkeligheten. Virkeligheten er at det blir mindre snø og mer forskjellige værtyper. Da er kunstsnøen slitesterk og den blir billigere å produsere, sier Åge Skinstad.

Han er tidligere sportssjef for langrenn og ekspert for Eurosport ved siden av at han er regiondirektør i NHO Innlandet.

– Det er ingen tvil om at der jeg trener og går på ski, i innlandet, er det bedre snøforhold nå enn det var i perioden 1988–1990 da det var svært, svært lite snø. For oss som er fra Oppland og Hedmark er det nesten snodig å lese om at det ikke finnes snø. Gjennom jobben min som regiondirektør i NHO vet jeg at alle skidestinasjoner, såvel langrenn som alpint, i Oppland og Hedmark har gode forhold. Men det er en alvorlig situasjon dersom mange renn blir avlyst. Snømangel er det som sterkest kan true rekrutteringen, sier Skinstad.

Ikke merket nedgang blant medlemmer

Han mener kunstsnø er redningen.

– Retningen for bynære og lavtliggende anlegg er kunstsnø. Jeg tror ikke vi kommer unna det. Flere klubber bør nok samarbeide om kunstsnø-anlegg. Rulleski og kunstsnø-anlegg er ypperlig. Man trenger ikke mye snø over en asfaltert rulleskiløype. Samtidig som vi er bekymret, så må vi være realister og se på hvilke muligheter vi har, forteller Skinstad.

Sist det var flere dårlige vintre på rad i landet rundt 1990 merket man en nedgang blant medlemmer.

– Vi hadde de virkelig første dårlige vintrene siden jeg ble født i 1950, i 1989, 1990 og 1992. Da hadde vi ekstremt dårlige snøforhold på Østlandet, mye dårligere enn denne vinteren. Da opplevde vi at det var en nedgang blant medlemmer. Spesielt blant de yngre. Vi vet ikke sikkert at det skyldes snøforhold, men vi antar det betydde mye, sier Per Nymoen, utdanningssjef i Skiforbundet.

Til nå har skisporten klart å holde på utøverne.

– Foreløpig ser det ikke ut som de to dårlige vintrene vi har hatt nå har påvirket medlemsmassen. Hvert fall ikke blant de yngre. Flere klubber har fått snøproduksjonsanlegg som gjør at det blir lag til rette for ungene. Det er alfa omega, ved siden av å skape gode miljøer, sier Nymoen.

comments powered by Disqus
Fikk du med deg disse?