Trondheims minste skoler kan forsvinne når kommunen gjennomgår skolestrukturen. Alle de nedleggingstruede skolene har færre enn 300 elever.
Endret: 07.10.2008 kl. 13:21
Smått er ikke lenger godt i skolen i Trondheim: Nå kan småskolene snart være en saga blott i kommunen.
Denne uken la rådmannen har lagt frem et høringsnotat hvor det foreslås at tre skoler skal legges ned relativt raskt. I alt ni skoler trues med nedleggelse.
De har en fellesnevner: Det er kommunens minste skoler.
Paradis
Med furuskogen ruvende i bakgrunnen, ligger Solbakken skole. Her er det raust med plass, men få elever. I dag går det 150 elever på skolen som samler elever både fra Fortunalia og områdene rundt Jonsvatnet.
– Et paradis, smiler Kari Wiksaas Busch fra sitt rektorkontor.
Men prisen på en slik skole er for høy for Trondheim kommune.
I høringsnotatet skriver rådmannen at det er et mål i seg selv å sikre en mest mulig kostnadseffektiv skolestruktur, slik at minst mulig av skolebudsjettet bindes opp i bygninger og drift av disse anleggene.
– Kommunen går inn i en periode med svært vanskelig økonomi, og effektiviseringstiltak blir derfor helt nødvendige, skriver rådmannen.
Skuffet
Derfor har Solbakken skole havnet på listen over de ni nedleggingstruede skolene. Men det er to alternativer: Enten opprettholdes skolen, og utvides med paviljonger for å kunne ta imot flere elever. Alternativ to er å legge ned skolen, selge eiendommen og flytte elevene til Vikåsen og Åsvang skole.
– Enten blir vi større, eller så blir vi lagt ned. Vi ønsker selvsagt å beholde skolen her, sier rektoren.
«Bidra nå og la skolen stå» står det på tavla i rommet hvor 6. trinn holder til. De var fryktelig skuffet og opprørt da de fikk høre om kommunens forslag, men nå har stemningen snudd:
– Vi har klart å skape et positivt engasjement for skolen vår, sier lærer Mari Haugen.
For de 24 elevene i 6. trinn satte seg like godt ned og skrev ned alle argumentene de kunne komme på for å beholde skolen. Plakaten leverte de til kommunaldirektør Jorid Midtlyng.
Ørn og elg
Når vi ber om å få høre argumentene, spretter hendene i været:
Skolen er akkurat passe stor, alle kjenner alle, ingen mobber, ingen tagger, de har ny ballbinge, de har masse skog og uteområde, rett som det er ser de elg, eller ørn eller rådyr, de er flinke strømsparere, de gjør det godt på nasjonale prøver, de har ganske snille lærere, og hvis noen er lei seg, så stiller venner opp.
Og på ettermiddagstid møtes de i håndball, fotball eller korps. Snart starter også skisesongen.
– Det er viktig at kommunen har et mangfold av skoler, mener rektoren. Hun har opplevd at elever har kommet til Solbakken, fordi de ikke har funnet seg til rette på større skoler. På Solbakken er det lite og oversiktlig.
– Ulempen med små trinn kan være at elevene har mindre valgmuligheter når de skal skaffe seg venner. Men vi har aldersblanding, og det oppleves også som positivt, sier Wiksaas Busch.
Sparer millioner
I høringsnotatet går det frem at det tidligere var et mål å etablere skoler med to klasser eller 56 elever på hvert trinn. I forbindelse med Reform ’97 ble det imidlertid vedtatt å bygge barneskoler med tre klasser på hvert årstrinn, noe som tilsvarer maksimalt 84 elever.
– Med dette «grepet» sparte Trondheim kommune sannsynligvis flere titalls millioner kroner årlig uten at det har gått ut over kvaliteten, skriver rådmannen.
Men elevene ved Solbakken skole synes ikke det høres fristende ut med en klasse på 50-60 elever. De har en klar beskjed:
– Det er dumt at kommunen lar det gå ut over oss når de skal spare penger.
Diskuter denne saken
Innsendt av ellen, 23.10.2008 15:39:38
LØRDAGSKAFÈ
TEMA : NY SKOLESTRUKTUR.VERN OM KALVSKINNET SKOLE OGBIRRALEE INTERNATIONAL SCHOOL.LØRDAG 25 OKT KL 14.00-16.00KLUBBHUSET TIL FK KVIK PÅ STADIONI forbindelse med Rådmannens forslag om nedleggelse av sentrumsskoler har Kalvskinnet skole og Birralee International School satt i gang en bred mobilisering for å hindre nedlegging av våre skoler. I den anledning vil det bli holdt lørdagskafè på FK KVIKs Klubbhus på Stadion. Det vil bli en åpen kafè der flest mulig ønskes velkommen til kaffe og kaker og ikke minst til et møtested for engasjement og interesse for Midtbyen.VELKOMMEN TIL LØRDAGSKAFÈ- OG TIL ENGASJEMENT FOR BIRRALEE OG KALVSKINNET SKOLE!Innsendt av jchernes, 22.10.2008 10:27:19
En kommune har pr definisjon et ansvar for å ivareta alle kommunens innbyggere på lik linje. Nå setter man miljø, bydeler og skoler opp mot hverandre på en måte som ikke er formålstjenelig i lengden. At kommunen er i en vanskelig situasjon, kan da ikke komme som en overraskelse på noen, når man ser de siste årenes investeringer og kostnadsvekst. At man da skal løse problemene med å selge eiendom, rasere nærmiljøer og kutte i tilbudene til de som trenger det mest, blir da tragikomisk, men det er vel også slik politikk har blitt.
I midtbyen har innbyggerne gjennom lengre tid blitt belastet med soneparkering, bomring, hyblifisering, gjenbygging av grønne lunger, søppelopphopning i fellesarealer osv. Nå foreligger det i tillegg forslag om å rasere våre barns trygge rammer og sørge for å gjøre hverdagen ennå litt vanskeligere for de som fortsatt ønsker å bo i midtbyen. Man skaper ikke en levende midtby på denne måten! Denne utviklingen må kommunen sørge for å snu, gjennom langsiktige tiltak som fasthet ifht utbyggingsselskaper og deres iver etter å bygge igjen enhver lufteluke, innføring av soneparkering i hele Trondheim by (avgift er ok så lenge den gjelder alle), regulere områder rundt Dragvoll til studenthybler, sørge for gode og rimelige offentlige busser/trikker til midtbyen og gjennomføring av andre tiltak som oppfordrer til mangfold i hele byen vår.Det er ingen som liker urettferdighet i utgangspunktet. Det føles nå som at man skal straffes for at man bor i byen. Da har de som representerer kundene, ikke gjort den jobben de er satt til å gjøre.Innsendt av 007, 21.10.2008 21:58:12
Tror rita og co må begynne å spare i sine egne rekker. Sikkert mange penger å spare der. La det ikke gå ut over ungene. La de ha sin trygge skole.
Innsendt av Just, 21.10.2008 17:19:17
Singsaker skole er bygningsmessig mye bedre enn Berg skole. Står valget mellom disse må Berg skole jevnes med jorda. Det kan da bygges en sykeheim på denne tomta. Dårlig med sjukeheimer i området.
Innsendt av huff, 22.10.2008 00:15:37
Berg skole er faktisk i bedre forfattning enn singsaker skole. Har vært på begge skolene å er ikke i tvil. Men jeg håper vi slipper og miste noen av skolene. HVOR skal de gjøre av alle barna, det er ikke plass til alle på skolene i nærområdet.
Innsendt av nn, 21.10.2008 23:09:52
Du synser på høyt nivå her, ser jeg... Det er kanskje smart å ta en tur til begge skolene for å sjekke fakta før man uttaler seg såpass bastant? Det samme gjelder forøvrig en del av synsingen til kommunen.
Innsendt av Ruth p, 21.10.2008 15:03:49
Jeg er så enig med Anne som skriver at vi må værne om det miljøet vi har i Sjetnemarka.Jeg stiller også samme spørsmål, hvorfor må våre barn vike sin plass ved Sjetne for at ungene fra Okstad skal komme hit.Kan ikke Okstad elevene få utbygd sin skole nede i kroppanmarka.Det er jo helt feilslått politik dette som har skjedd i Kroppan,Okstad.Hvordan kan det bygges så mye der nede uten tanke på hvor de skal la barna gå på skole.Dette er RIta på sitt beste.Det er jo ikke bare Kroppan dette har skjedd,men det vet hun jo selv,Enig at Fau må på banen her,hva med å starte med en oppdattert hjemmeside
Innsendt av Heia Okstad, 21.10.2008 21:35:23
Søk på "Bevar Okstad skole" så finner du oppdatert info om denne saken
Innsendt av aNNE ZZZ, 21.10.2008 14:56:26
Jeg har lest at Okstad skole står i fare for å bli nedlagt.jeg har selv unger ved Sjetne Skole og der er det jo fult fra før.Jeg ser med frykt mot en "getto Skole"oppe på Tiller.Har forstått det slik at politikerne bare flytter problemet fra Okstad til Tiller men de vil skape litt kaos på Sjetne på sin vei også..Det er nå over 600 elever ved Sjetne,vi har status i byen som "grenda" der alle er snille,det er ett godt miljø,all aktiviter er sentrert rundt skole og grendehus.Altså tryggt og kjent miljø.Jeg håper at politikerne henter ut en kopi fra politiloggen fra Sjetnemarka siden sommeren så vil dere se at det ikke er noe Kardemommeby her oppe i "Grenda".Kriminaliteten øker raskt,skolen har store økonomiske problemer,skolen har ett stort mobbeprpblem,politi spaner her hver helg,mye å gjøre for nattravnene,Det er ikke lenge siden det var skrevet side opp og side ned i avisene om problemer ve Sjetne skole og de er ikke SMÅ.Hva skjer med de beskyttede barna fra Okstad,jo de har store tilpassningsproblemer allerede slik som det er i dag,da de må flyttes opp hit i 5 trinn.Og hvorfor skal Sjetnemarkas unger bli kastet ut fra sin skole fordi kommunen skal overføre noen andre på deres plasser.
Jeg forventer at Sjetne fau tar tak I DETTE OG MOBILISERER FORELDRENE VED DISSE TO SKOLER TIL KAMP.Innsendt av Torkil, 15.10.2008 13:21:01
Det er tydelig at det er det økonomiske som er styrende, og ikke læringskvaliteten på skolen. Skulle tro at et rikt land som Norge faktisk kunne sette av penger for å sikre en god og sikker skolegang. At skolegangen i Trondheim i stor grad finansieres av inntekter fra et kraftfond er urovekkende. For er det ikke slik at det er den forventede nedgang i disse inntektene som er hovedårsaken til at spareknives svinges denne gangen?
Alle lærere jeg har snakket med om åpne klasser på 40-70 elever rister på hodet av bekymring. Burde ikke det sende noen signaler til Rådmannen og politikerne? Uten at jeg kan vise til kildemateriale har jeg forstått det slik at forskning også viser at læringskvaliteten er dårligere i åpne klasser i forhold til klasser med maks 30 elever.Jeg er bekymret over at mine barn kan få en dårlig skolegang på grunn av avgjørelser gjort av økonomener uten pedagogisk forståelse.Jeg undrer på om min familie må bruke sparekniven på oss selv etter dette sånn at vi får råd til å sende barne våre på en privat, men god, skole.Innsendt av alex, 08.10.2008 16:54:35
Kalvskinnet skole i Trondheim var en mønsterskole med et utdanningstilbud for en ny tid. Når det gjelder perioden etter 1860, så forteller de omfangsrike mursteinsbygningene om skolearkitektur etter tysk mønster. Disse bygningene representerer et enormt løft for de folkevalgte.
Skole for en ny tidDe skulle bygge en skole for en ny tid og for et samfunn i vekst. Her finner vi uværsskur og inngjerdet skolegård. Skolen hadde også skolebad, slik at elevene kunne få et bad hver tredje uke. Bygningen var ofte forsynt med sentralfyr og ventilasjonsanlegg. Utvendige trapper med prestisjeoppganger også typisk for disse skolebyggene. Det samme er de lange korridorene langs de dystre klasserommene med høye steinvegger. Samtidig flommer lyset inn gjennom de høyreiste vinduene.Kalvskinnet skoleHer trekkes Kalvskinnet sole i Trondheim fram som et eksempel på en slik "nymotens" skole. Denne skolen sto ferdig i 1887, to år før folkeskolelova kom, og den hadde 24 klasserom inklusive en egen sangsal. Dessuten hadde skolen spesialrom for fysikk, tegning og håndarbeid. Det var også gymnastikksal i en egen bygning. Denne skolebygningen vakte oppmerksomhet langt ut over Norges grenser på slutten av 1800-tallet.RenholdDen nye tid var også kommet når det gjaldt renhold i skolen. Inntil 1860 hadde lærerne i Trondheim vært ansvarlig for renhold av sine klasserom. Det skulle etter reglementet vaskes tre ganger i året og feies "når det ble alt for galt". Fra 1889 fikk skolens tjener eller vaskekone ansvaret for vask av golv og trapper. De skulle nå lovmessig vaskes 16 ganger i løpet av skoleåret. En ny tid var dermed også kommet når det gjaldt hygiene og helse i den norske skolen.Innsendt av ped, 07.10.2008 16:41:08
Trondheim kommune trøng kvar ei kron når erstatningskravan kjæm fra elevan som va prøvekanina i åpne skola, og som itj lært nånn teng. Åpne skola passe ikke aill, og det tenke æ kommunen ska finn ut snart. Men da bli det dyrt da!!!
Innsendt av olja, 07.10.2008 21:32:48
du har rett, desverre. Men slik er det å bo i ett fattigland!
Innsendt av KW, 21.10.2008 22:00:37
Har du så trange kår? Tror du mente "bo i et syteland".
