Der finnes det gjenstander, installasjoner og ulike typer utstyr som beboerne, gjerne sammen med pårørende, kan bruke for å oppleve og erfare lukter, lyder og farger og overflater. Målet er å stimulere sansene og på den måten skape økt velvære, dempe angst og aggresjon og kanskje vekke til live minner eller positive assosiasjoner.
Til tross for gode intensjoner, for meg ser det ikke ut til at rommet blir særlig mye brukt. Vel vitende om at dette ligger langt utenfor mitt kompetanseområde, har jeg noen teorier om hvorfor. En av dem er at sanseopplevelser som er kunstig framstilt ikke har samme verdi som «ekte» stimuli. Å kjenne blomsterduft gjennom en dyse i veggen kan aldri erstatte det å gå ut og lukte på blomsten selv.
I forrige uke ble jeg introdusert for Femke Feenstra fra djGA arkitekter i Rotterdam. Kontoret hennes har spesialisert seg på helsebygg, og Femke selv er særlig opptatt av hvordan helende sanseopplevelser kan integreres i arkitekturen. Gjennom en systematisk undersøkelse av hvordan arkitektur kan stimulere alle våre fem sanser – hørsel, syn, luft, smak og berøring – viste hun at det finnes et potensial for sanseopplevelser som langt overskrider det de kunstige sanserommene kan tilby. Som et eksempel viste hun et forslag til en psykiatrisk klinikk, der tilstander som angst, depresjon, tilbaketrekning, uro, hallusinasjoner og aggressivitet var møtt med steder med ulik arkitektonisk egenart: stillerom, hagerom, leserom, bevegelsesrom, lydrom og badehus.
Tenk dere et sykehjem der det lukter nybakt brød, der fargebruk, materialbruk og møblering skaper stemninger som skiller ett rom fra et annet og gjør det enklere å finne fram og føle seg hjemme, der planter og levende dyr er en del av miljøet både inne og ute, der lyder, lukter og inntrykk fra livet utenfor sykehjemmet gjør at beboerne kan føle seg som en del av samfunnet, der dagslyset gjør det enklere for gamle øyne å se og der man kan nyte varmen fra den tidlige vårsola utendørs fordi uteplassen er både lett tilgjengelig og skjermet for vær og vind.
De fleste av oss tar det meste av dette som en selvfølge hjemme hos oss selv. Finnes det argumenter for at de samme kvalitetene ikke skal være til stede i et sykehjem?
hjem@adresseavisen.no