Ottar er en godt utdannet mann, oppegående, smart, snill. Men han roter noe fryktelig. Ikke i hjemmet. Han roter med språket, med begreper, uttrykk og ordtak. Og det skaper av og til litt bruduljer i hjemmet. Kona hans, undertegnede, synes nemlig at språkproblemene går over alle støvelskaft.

Har du noen gang kjent lusa på gangen? Du vet, gjenkjent lusa på ganglaget, altså i overført betydning at man kjenner typen? Vel, min mann sa at han «lukter da musa på gangen». (Gangen, som i entreen, sådan). Men kjære deg, tenkte jeg, da er det noen som må ta seg en dusj.

Noen roter til ordtak med vilje. Det er morsomt. Mannen min, derimot, bruker dem i fullt alvor og tror helt oppriktig at det han sier er riktig. Jeg har innstendig bedt ham slutte med ordtak, men i gjerningsøyeblikket kjenner han liksom at «her passer det skikkelig bra, og dette ordtaket kan jeg». Så sier han til gjestene at «nå er det bare å spise til vi kaster mannen med ljåen». Det sa han i jula. Men man SER da vitterlig mannen med ljåen. Man kaster ham ikke. Det er faktisk aller best å holde seg litt på avstand fra mannen med ljåen. Jeg tror Ottar er den eneste som vil kaste rundt på ham.

En bekjent av ham hadde oppnådd gode resultat, men lagt seg litt bakpå i etterkant. «Åja, så nå sitter hun bare og suger på laurbæra?!» sier Ottar. Man suger ikke på laurbæra - man hviler på laurbæra. Man suger på karamellen. Å suge på laurbæra blir helt, fullstendig feil! Apropos legge seg bakpå, i det siste har jeg to ganger knepet Ottar på fersken, i jobbrelaterte samtaler, i å si at «hvis de setter seg på alle fire (...)» Altså, det er én ting hvis noen du diskuterer med setter seg på bakbeina. Men hvis de setter seg på alle fire, da blir jeg litt i tvil om hva de egentlig er ute etter... Eller hva med da han lett irettesettende sa at «dette blir som å hoppe bukk over havresekken!» Hæ? Eller «Opp som en tue, ned som en skinnfell». Hva behager?

Ottar forsøker å forsvare seg selv ved å si at ettersom språket er i stadig utvikling, må slikt tolereres. Jeg er usikker på om han faktisk mener det, men jeg føler sterkt at han må oppdras. Dette er slett ikke språkutvikling! «Ute av sinn, ute av minn», proklamerte han her forleden.

Dette er litt slemt, tenker du kanskje nå. Tenk å henge ut Ottar på denne måten, stakkars ektemann. Men tro meg, jeg er snill, jeg har ikke tatt med halvparten av eksemplene engang. Det er egentlig enda verre. Mye verre.

Vet du forresten hva han serverte her i jula, etter eget utsagn? Joda, andeconfit. Med potet, løk og epler som vedlegg...

Jeg heiser hansken og kaster inn flagget!

Les også om da familien gikk til innkjøp av katt og da den samme katta ble forgifta