Svaret på spørsmål om hvordan noe eller noen havnet på et usannsynlig sted, er ofte kjærlighet. Og ja, spør vi hvordan Anita selv havnet her, da er svaret ganske riktig rosenrødt og hjerteformet. Tomta de har bygd hus på, er skilt ut fra Tores hjemplass på Kvål. Men det var disse vinduene fra bakgårdsbygningen til Sommergården og teglsteinen fra Solsiden, eller den gamle TMV-tomta, da. Deres reise til Kvål har faktisk en yrkesrelatert forklaring.
I Sommerveita 3 holder den såkalte klubb-butikken Nor-Contact sport til, med utstyr til lagidretter der ball er involvert. Her jobber Anita. For fotball er livet hos familien Aune, og da passer det greit at mamma - som selv er tidligere spiller på toppnivå og nå trener i Trønder-Lyn, jobber med å selge sko, baller og leggskinn. Men innerst inne, og hysj, dette må dere ikke fortelle til noen, kunne hun godt tenke seg å jobbe med interiør i stedet. Så da vinduene i gården fra 1770-tallet ble byttet ut i forbindelse med en oppussing for noen år siden, slo Anita kloa i dem. I dag lever de videre i beste velgående, som vegger i «glashuse» - familiens inne- og overbygde uteplass.
Griper penselen
Anita er ikke den eneste som sørger for å ta vare på «avfall» fra jobb.
Da Trondhjems Mekaniske Værksteds gamle industriområde skulle bli til det vi i dag kjenner som Solsiden, hadde Tore rik tilgang på teglstein gjennom jobben i Veidekke. Han sørget for å ta vare på nok til å realisere planen om en oppmurt bardisk i kjelleren på huset han og Anita skulle bygge. Som sagt så gjort.
- Jeg hadde nok ikke sett for meg at den skulle bli så stor, men greit nok. Det var det ene prosjektet han ville bestemme over, sier Anita. For ellers er det altså hun som tar styringa. Tore tilbringer det meste av tiden nede på kunstgressbanen, og fraskriver seg dermed litt av medbestemmelseretten hjemme. Ja, for du må jo være hjemme for å bli spurt. Om du synes det er greit med høvelbenk på stua. Om doen kan males svart. Om blå blir en bra farge i kjellerstua.
- Jeg griper penselen når jeg får en ide. Vi trenger ikke diskutere det, jeg har vide fullmakter, sier Anita.
Bli med til Melhus og se Britt Kristins blå soverom med stjernehimmel i taket.
Panel i alle rom
Det var i 2001 at paret bestemte seg for å flytte fra leilighet på Lade og til Tores hjemplass Kvål. Huset de bygde var barn av sin tid, med panellakk i blått, grønt og gult på de forskjellige rommene.
- Tore er byggmann, og var helt anti-spon, så vi la panel i alle rom - ulikt panel. Faspanel på stua, perlestaff på kjøkkenet, liggende laft i gangen og tømmermannskledning i tv-stua. Vi ville bryte opp litt på den måten, forteller Anita.
I ettertid har de følt for å binde det litt mer sammen igjen, og har malt det meste i samme farge. De ulike paneltypene gir rommene egenart. Kjellerstua blir røff når tømmermannskledning, som vanligvis brukes utendørs, møter teglsteinen i baren. Riktignok har denne tøffe tv-stua også et svært feminint innslag, men det skal vi komme tilbake til siden. La oss først snakke litt mer panel.
I yttergangen ønsket Anita utestemning, og har fått det ved hjelp av laftepanel og et innendørsvindu med omramminger du vanligvis finner ute. Skjønt, vanligvis og vanligvis. Den er spesiallaget for Anita, denne omrammingen. Med Selburoser på, som en hilsen hjemmefra. Anitas familie driver Jønland, en bedrift som produserer omramminger, søyler, rekkverk og spiler.
LES OGSÅ:Elin Sofie og Jo Kristian har også en løsning med innendørs vindu. På gården i Lorvika er veggen mellom do og bad utstyrt med et gammelt vindu. SE VIDEO: Elin Sofie viser fram den flotte låna hun arvet og pusset opp.
Det feminine hjørnet
Anita og Tore har tre sønner. Det er fotball, fotball, fotball. Kun avbrutt av Fifa i kjelleren. Interiørinteressen får mor ha i fred. For det meste har hun en røff stil som passer godt til en familie med maskulin overvekt, men ett sted har hun lurt inn et innslag som er til de grader feminint. Og det midt i selve Fifa-bula. Ved enden av bardisken så å si. For der, i et hjørne, har hun bygd et lite utstillingskabinett til brudekjolen sin.
- Jeg brukte dørene fra et sånn vitrineskap som alle hadde på 90-tallet, forteller Anita. Når man først eier en drøm av en kjole, kan det godt vises fram mer enn én dag, tenkte hun.
Trebarnsmammaen fra Selbu liker litt uvanlige løsninger, og handler gjerne på impuls. Den dagen toalettet fikk svarte, blanke vegger og tak, skulle det egentlig bare vaskes til jul. Hva svigerfar synes om det, vites ikke, men vi får høre at han stusset fælt da Anita ville ha høvelbenken som sto på låven hans. Først en tur i badekaret for en real skrubb, så inn på stua. Som arbeids- og leksebord.
Hun er glad for at både hun og Tore kommer fra gård, for det gir rik tilgang på gammelmateriale, potetkasser og gamle møbler som står lagret. Det trenger ikke være fint og fancy.
- Da bestemor og bestefars hus skulle tømmes, tok jeg alt rasket, det andre ikke ville ha.
Salongbordet var strengt tatt ganske fuktskadd da hun fant det , men bare nederst på beina. Så etter at Anita hadde kappet dem av, ble det et ypperlig salongbord, synes hun.
- Det er litt skjevt, så man må passe på hvordan man setter fra seg kaffekoppen. Men man trenger ikke kjøpe alle ting nytt, altså, påpeker Anita. Du får mye mer særpreg dersom du tør bruke noe gammelt.