Gammel bygård: Vinduene trekker og strømregningen hennes blir høy hver vinter

Å gjøre en gammel bygård mer klimavennlig kan by på store utfordringer.

TREKKFULLT: De originale vinduene i leiligheten til Anne-Mali Thyrum ble skiftet ut på 80-tallet og fungerer svært dårlig. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Saken oppdateres.

I 2012 falt store biter av ornamentet ned fra murfasaden til en bygård på Grünerløkka i Oslo.

Fortauet måtte sperres av, og beboerne i bygården fikk beskjed om å rehabilitere fasaden. Arbeidet avdekket at det var brukt feil type maling tidligere.

– Syntetisk maling er ofte for tett, den tillater ikke at fukt transporteres ut, sier Fredrik Berg, fagkonsulent i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

GJENSKAPE: Noen av de originale dørene står igjen, og forsøk på å finne de opprinnelige fargene er i gang. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Fukt hadde presset på og fått ornamentene til å løsne. Nå ble den gamle malingen fjernet, og ny kalkmaling ble lagt i stedet.

Det er ikke det eneste som er gjort feil i bygården. De originale dørene til leilighetene ble kastet under rehabilitering i 2008. For det fikk eieren av selskapet en kraftig bot.

Skrekkeksempel fra 80-tallet

Og inne i en av leilighetene er tøfler, teppe og varmeflaske en nødvendighet for Anne-Mali Thyrum.

Det trekker fra vinduene, og et av dem får hun ikke lukket helt igjen.

Verdt å vite om verneverdige bygninger
  • Hvis bygningen er fredet i henhold til Lov om kulturmidler, er restriksjonene strengere enn Plan- og bygningsloven.
  • Alle tiltak utover enkelt vedlikehold må godkjennes av vernemyndighetene.
  • Eiere av fredede bygninger kan få dekket antikvariske merutgifter ved rehabilitering i henhold til Loven om kulturminner
  • Det er bedre å holde ved like enn å reparere, og det er bedre å reparere enn å skifte ut.
  • Etablér kontakt med vernemyndighetene (byantikvar, kommune, fylkeskommune) på et tidlig stadium hvis dere planlegger tiltak.
  • Velg riktig puss og maling i rehabiliteringen. De fleste skader på fasader er på en eller annen måte knyttet til vann. Det vil alltid komme til vann i veggen, fra inneluft, lekkasjer, sprekker i maling og puss. Vann inne i konstruksjonen må derfor ha mulighet til å slippe ut. Kalkpuss og kalkmaling er fleksible og diffusjonsåpne materialer som slipper fuktighet ut. Sementmørtler og organiske malinger er både stivere, sterkere og tettere. Disse slipper ikke fuktighet ut igjen like lett.
  • Utbedre fuktskader raskt: Dersom vann trenger gjennom veggen og inn i trekonstruksjonene kan det etter hvert oppstå råteskader. Mangler ved vannrenner og nedløp kan overraskende raskt gi store fuktbelastninger på bygninger. Dersom enkle skader ikke utbedres, kan dette føre til omfattende skader i tilliggende bygningsdeler og kostbare utbedringer senere.

Kilde: NIKU

REV VEGG: Før var det et lite rom her, som ikke kunne brukes fordi det trakk for mye fra vinduet. Veggen ble slått ned i tro på at det skulle bygges balkong. Men balkong lar vente på seg fordi bygget er fredet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Når kulden kommer, fyker energiforbruket og strømregningen i været.

– Jeg kjøpte leiligheten på sommeren da det ikke var så kaldt, og jeg ble beroliget av at vinduene var byttet ut på 80-tallet, sier hun.

Hun visste ikke at det er en rekke skrekkeksempler fra 1980-tallet, da mange bygninger fikk nye, billige utskiftingsvinduer, med dårlige tekniske løsninger og simpel materialbruk.

MÅ LUKKES: Døren til soverommet i leiligheten må alltid holdes lukket, for at det ikke skal bli for kaldt. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Vernemyndighetene råder deg til å vedlikeholde eller reparere gamle trevinduer, eventuelt sette inn nye kopier av originalen. Ikke bare fordi de har kulturhistorisk verdi, også på grunn av miljøvennligheten.

– Man kan oppnå tilsvarende u-verdier gjennom å utbedre gamle vinduer, og det er mer miljøvennlig enn å kjøp nye vinduer med plast- og aluminiumsrammer, som må skiftes ut etter 20–30 år, sier Berg.

Sameiet på Grünerløkka ønsker nå å bytte ut vinduene til noen som ligner mer på dem som var der opprinnelig.

SKALLER AV: Hvis du bruker feil type maling, får du problemer. I trappegangen på Grünerløkka skaller malingen av. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Ulike råd

Bygården er én av 139 bygårder som i 2006 ble fredet under Birkelunden Kulturmiljø, med formålet å «sikre og bevare et bymiljø fra annen halvdel av 1800-tallet av nasjonal interesse når det gjelder byplanhistorie, kulturhistorie og arkitektur».

Fredningen gjelder alt utvendig, i tillegg til trapperommene.

Bygården er nå en del av forskningsprosjektet Cultural valuable buildings and climate change responses in a user perspective (CulClim), som startet i 2014 og skal avsluttes i 2017.

Prosjektets formål er å finne tiltak for klimatilpasning og energieffektivisering for bevaringsverdige bygg, som samtidig ivaretar bygningenes kulturhistoriske verdier.

GAMMELT OG NYTT: Gamle hus er laget slik at luft og varme siger ut og inn og dermed tørker konstruksjonene ut. Dersom man tetter mye, kan det oppstå skader. Foto: ILLUSTRASJON: Marte Boro / Riksantikvaren

Åsne Lund Godbolt, forsker ved SINTEF, leder prosjektet, der også NIKU er med.

– Et hovedfunn er at beboerne synes det er vanskelig å finne ut av hvordan man bør gå frem når man skal rehabilitere en verneverdig bygning. Flere av de generelle energieffektiviseringstiltakene som blant annet Enova anbefaler, kan være direkte skadelig for verneverdige bygninger, sier hun, og viser til rådene om å etterisolere, å skifte til nye lavenergivinduer og å installere ventilasjonssystemer, som Enova støtter økonomisk i dag.

Hun etterlyser et tettere samarbeid mellom Enova og vernemyndighetene og en tydeligere kommunisering av hvordan folk bør forholde seg til verneverdige bygg.

FORSKER: Åsne Lund Godbolt forsker på klimatilpasning og energieffektivisering for bevaringsverdige bygg. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– For den gjengse forbruker eller huseier er det ikke gitt at vanlige energieffektiviseringstiltak ikke gjelder for verneverdige bygg. Myndighetene bør snakke bedre sammen, og i større grad hjelpe beboerne med å ta de riktige valgene som gjør verneverdige bygninger mer bærekraftige, sier hun.

Seniorrådgiver hos Riksantikvaren, Marte Boro, mener det er altfor stort fokus på energibruk, på bekostning av total klimabelastning, og håper ny byggteknisk forskrift – TEK 17 – vil rette opp det.

– Vi ville se det som positivt om teknisk forskrift ble delt slik at den ble bedre tilpasset eksisterende hus. Dagens krav er rettet mot nybygg, og passer ofte ikke.

Enova på sin side viser til veileder om energisparing i gamle bygninger, og en artikkel spesielt på vinduer, på nettsidene deres.

– Enova gir råd om energieffektivisering i ulike typer bygninger, og har også informasjon om begrensninger og muligheter som gjelder verneverdige bygg. Vi støtter oss her på samarbeid med Riksantikvaren, som har særskilt kompetanse på slike bygg, sier seniorrådgiver Tor Brekke.

DETALJER: Dryppkant og utforminger tilnærmet lik de som ble laget i 1889 lar seg gjenskape med kalkmørtel. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Superisolerende gel ble løsningen

På Majorstuen i Oslo viser Espen Foss Johansen, prosjektsjef i Boligbygg frem Oslo kommunes nyeste rehabiliteringsprosjekt – en stall bygget i 1887, som står på såkalt gul liste som bevaringsverdig, fordi den tilhører den klassiske murgårdsbebyggelsen i Oslo.

I 1989 ble bygget gjort om til to leiligheter, men med tiden forfalt det og måtte rehabiliteres.

Johansen og kolleger hadde lært om en ny superisolerende kalkmørtel som inneholder aerogel, utviklet i nyere tid, aldri før testet ut i Norden.

– Aerogel er verdens letteste materiale, og verdens nest beste isolator, bare vakuum er bedre. Selv iblandet kalkmørtel, er det 30 prosent bedre enn vanlig mineralull, sier Johansen.

STALL: Fasaden på Bergsliens gate 12 på Majorstuen i Oslo er blitt oppdatert med superisolerende aerogel iblandet kalkmørtel. Prosjektsjef Espen Foss Johansen regner med at det vil halvere energiutslippet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Et syv cm tykt lag med aerogel og kalkmørtel muliggjorde en fasade og detaljeringer tilnærmet lik det opprinnelige.

– Det ble bygget med tegl og kalkmørtel, nå er det også tegl og kalkmørtel, sier Johansen.

Sensorer for å måle temperatur og fukt er murt inn i veggen, i tillegg til å være installert innvendig og utvendig.

Dataene samles inn og følges opp av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) for å se om fukttransporten i veggen fungerer som planlagt.

– Vi tror at vi med dette har halvert energiforbruket for bygget, sier Johansen.

TRAPP: I den fredede bygården på Grünerløkka er trapperommet fredet. Flisene og det svarte rekkverket er originale. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

GAMMELT: Vinduene i trapperommet er også vernet. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Hvis prosjektet viser seg å være vellykket, kan en rekke andre verneverdige bygg i kommunens eie stå for tur.

Byantikvaren godkjente prosjektet og ønsker det velkommen.

– Når murhus skal etterisoleres, er det dumt å legge isoleringen på innsiden, det kan gi fuktskader og mugg. Men hvis man skal isolere fasaden, kommer man fort i konflikt med bevaringsverdiene til et bygg. Denne metoden har færre svakheter enn de ytterisoleringssystemene vi har fra før, sier André Korsaksel, teknisk rådgiver hos Byantikvaren.

Han synes rehabiliteringen av fasaden er vellykket, og tror metoden vil være aktuell for mange bevaringsverdige bygg.

– Det må vurderes i hvert tilfelle om fasaden tåler endringene det medfører, sier han.

Foreslår Enova-tilskudd til gamle hus

Riksantikvaren har foreslått overfor Enova at de bør innføre støtte til enkle oppgraderingstiltak for eiere av gamle hus.

– Enovatilskuddene er ofte lite relevante for den store masse av eldre bygninger. Enklere tiltak ville kunne få stor utbredelse både fordi de er enkle å gjennomføre og fordi de vil kunne være økonomisk lønnsomme. Eksempel på dette vil være nye/oppgraderte innervinduer som har glass med bedre isoleringsevne, tetting i overgangen mellom bygningsdelene og isolering mot kalde rom som kjeller og loft. Dette vil kunne få et så stort omfang at det vil monne når det gjelder å redusere klimabelastningene, mener Boro.

Seniorrådgiver i Enova, Tor Brekke bekrefter at Enova har fått forslaget og sier de tar det med videre som et av mange forslag til veien videre.

– Enovas mandat er å endre marked heller enn å subsidiere tiltak som likevel skjer. Da er det viktig å finne ut hva som stopper, og hva som driver ønsket markedsutvikling. Vi har vært enige med Riksantikvaren i at kunnskap om energitiltak i verneverdige bygninger har vært en viktig del av utviklingen, og har derfor vært med på å finansiere veiledningsmateriell, sier Brekke.

Gikk du glipp av disse?