Lever «offgrid»: Gertruud og Sascha er selvforsynt med strøm, grønnsaker og har til og med laget doen selv

– Det at det ikke fungerer med solenergi om vinteren, er bare tull.

HALMHUS: Huset er godt isolert med halm i vegger, tak og gulv. Det står på påler. Det gir lufting under huset slik at det ikke vil råtne, og man unngår radonstråling. Det er brukt lokale materialer så langt det har latt seg gjøre. – Dette prosjektet hadde ikke gått om ikke Sacha var snekker, legger Gertruud Kunst til.Foto: Karen Gjermundrød

Saken oppdateres.

I Holmestrand kommune ligger økogrenda Terra Libera. Helt innerst i en avstikker ligger et solid lite halmhus på en frodig eiendom.

– I 2005 ble vi kontaktet av en venn som fortalte at en bonde ville stifte en økolandsby, forteller Sascha Böhme.

Sammen med Gertruud Kunst hadde han drømt om en slik mulighet. Paret, som opprinnelig er fra Nederland og Tyskland og har bodd henholdsvis 19 og 15 år i Norge, hadde flyttet mye rundt på jakt etter det rette stedet.

SELVFORSYNT: Paret er selvforsynt med grønnsaker store deler av året. – Vi høster i minst fem måneder pr. år. Men det er vanskelig i Norge, og vi har fulltidsjobber. Vi dyrker mye rotgrønnsaker som kan lagres og holde seg lenge i 4–5 grader. Foto: Karen Gjermundrød

Paret bodde og jobbet i Oslo-området og reiste til Skaarbu Gård for å se på området. De likte det de så. Etter å ha fått seg arbeid i Vestfold, flyttet de nedover.

– Man eier ikke jorden her, man låner den, forklarer Kunst.

Dermed måtte de ha en stiftelse, og Terra Libera ble etablert. Selv om Holmestrand kommune var positiv til prosjektet, tok det sin tid å få regulert området til boliger. Det er i dag regulert for ti boliger i Terra Libera økogrend.

Hvem, hva, hvor

Hvem: Gertruud Kunst og Sascha Böhme

Hva: Et gjennomtenkt «off-grid» halmhus med solstrøm og vedfyring

Hvor: Økogrenda Terra Libera på Skaarbu Gård i Holmestrand

HALM: Under den fem centimeter tykke leirepussen er «legoklosser» av halm stablet opp og gjennomboret av pinner. I gangen er det laget et lite vindu slik at man kan se hva huset er bygget av.Foto: Karen Gjermundrød

Et helhetlig halmhus

– Vi hadde veldig lyst til å bygge halmhus. Vi liker å gjøre ting selv og være mest mulig selvforsynte, forteller Böhme.

De lever i dag fullstendig «off-grid» – det vil si utenfor samfunnets infrastruktur – etter eget ønske.

– Vi ville prøve ut solstrøm. Det fungerer fint og føltes riktig. Man får bedre kontakt med naturen, og man kan regulere bruksmønsteret og forbruket sitt i takt med hvor mye solen skinner. Vi har hverken kraftledninger eller noen stor strøminstallasjon. Det vi produserer, bruker vi og kvitter vi oss med her, forklarer Bøhme.

IKKE FERDIG: Tre år etter innflyttingen er huset fortsatt ikke helt ferdig. – På slutten orket vi ikke bygge mer selv, så kjøkkenet er skaffet brukt på Finn.no.Foto: Karen Gjermundrød

VED: Midt i huset er det en pipe, en peisovn og en komfyr. Sistnevnte har tre funksjoner: Den lager mat og varmer opp vannet og huset.Foto: Karen Gjermundrød

I tillegg har de vann fra egen brønn, og de renser sitt eget avfallsvann.

– Vi ønsker å rydde opp etter oss i stedet for å flytte problemet til et kommunalt renseanlegg, sier Kunst.

De kjøpte ingen ferdigløsninger. Doen har de laget selv – en tørrdo, nesten som en utedo inne. Toalettet er todelt med ett avløp til urin og ett til avføring, som komposteres og brukes til gjødsel i skogen, frukthagen og hagen. Urinen blandes med vann og pumpes ut under hagen.

– Man har en unik mulighet når man starter fra scratch. Her blir vannet renere enn i de store renseanleggene, mener Kunst.

RUNDT: Da vi fant ut at vi skulle bygge selv, gikk vi flere runder, og huset ble bare mindre og mindre, mer nøkternt og firkantet. Dermed trengte vi et brudd: Det store, runde vinduet er laget av en lokal snekker.Foto: Karen Gjermundrød

STUE: De innvendige veggene er dekket med en hjemmelaget blanding av vann, leirepulver og hvetemel.Foto: Karen Gjermundrød

Fanger opp lav vintersol

Strømregninger har de betalt livet ut med investeringen de har gjort i solstrøm. Mens de ventet på reguleringsplanen, hadde de god tid til å tenke gjennom hva slags hus og hvilke energikilder de ville ha.

– Vi klarer oss fint med solenergien her. Det at det ikke fungerer med solenergi om vinteren, er bare tull, mener paret.

TØRKET MAT: Mye av maten de høster fra eiendommen, tørkes.Foto: Karen Gjermundrød

ØKOLANDSBYER I NORGE

• Hurdal Økolandsby

• Terra Libera Økogrend (planlagt og godkjent)

• Gravdal i Lofoten (planlagt og godkjent)

• Bergen Økologiske Landsby (planlagt og godkjent)

Selve begrepet øko-landsby ble innført i 1991 av bærekraftsfilosofene og ekteparet Robert og Diane Gilman. De ønsket en langsiktig, bærekraftig menneskelig integrasjon med naturen. Senere la Robert Gilman til kriteriet at en økolandsby bør ha flere «tiltakssentre», altså at beboerne har faste oppgaver som de utfører selvstendig til fellesskapets beste.

I de senere årene har Kosha Joubert, president i Global Ecovillage Network, definert øko-landsby som et tradisjonelt samfunn som bevisst utvikles av menneskene som lever der, og som verdsetter hva de har og integrerer dette med innovativ teknologi for å gjøre livet mer bærekraftig. Men bærekraft er ikke nok. Ifølge Kosha Joubert må det være et mål å skape en sosial, kulturell, miljømessig og økonomisk levende (øko) landsby.

(Wikipedia)

De var avhengig av en stor solcelleflate mot sør. Siden det er om vinteren man trenger mest energi, er panelene dessuten montert oppreist. Slik fanger de den lave vintersolen.

– Det er kun tre-fire timer med sol pr. solrik vinterdag. Tre uker uten sol kan bli problematisk. Vi har mulighet til å lade batteriet med en strømgenerator. Men det er faktisk kun én gang i løpet av tre år at vi har vært nødt til det, forteller Sascha Böhme.

De har også vedfyring. Midt i huset er det en peisovn og en komfyr. Sistnevnte lager mat og varmer opp vannet og huset.

HJEMMELAGET LYSBRYTER: I dette huset finnes knapt plast.Foto: Karen Gjermundrød

GODE VEKSTFORHOLD: – Akkurat nå har vi altfor mye salat og squash, medgir Gertruud Kunst. Ellers dyrker de ulike urter, agurk, fennikel, stangselleri, pastinakk, gulrøtter, løk, erter, bønner, grønnkål, spisskål, rosenkål, rucola og mye frukt.Foto: Karen Gjermundrød

«Slow building» og gjennomtenkte valg

Det solide halmhuset er ikke stort – innvendig er det cirka 65 kvadrat. Det har åpen kjøkkenløsning og bare ett soverom.

– Etter å ha flyttet mye, hadde vi erfart at vi egentlig klarer oss med et relativt lite areal. Da vi satte oss ned og tegnet huset, gjorde vi det så arealeffektivt som mulig, sier Böhme.

Han har selv bygget huset og jobber til daglig som snekker i et tømmerfirma i Sandefjord.

Et mindre hus betyr færre materialer, lavere energiforbruk, mindre vedlikehold, og i det lange løp mindre avfall som belaster miljøet.

– Da vi begynte å bygge, trodde vi at landsbyen skulle fylles opp med andre folk umiddelbart. Men det tar tid. For oss haster det ikke, det er mye bedre at folk tar gode, langsiktige valg, sier Kunst, som jobber som kultursjef i Holmestrand kommune.

LINOLJE: Vinduene er malt med gammeldags linoljemaling.Foto: Karen Gjermundrød

UTHUS: Ny og eventyrlig hagebod.Foto: Karen Gjermundrød

For å få bygge hus i Terra Libera Økogrend må du sørge for at det blir gjort på en miljøvennlig måte. I stiftelsens formål står det blant annet at man må forvalte sin eiendom på en økologisk måte, i balanse med naturen, det vil si ressurssparende eller ressursberikede.

– Den økologiske tankegangen er prosesser som utvikler seg hele tiden. For oss er den prosessen viktig. Dette har gått i sitt eget tempo. «Slow building» har hatt sine fordeler – man rekker å tenke grundig gjennom alt, kjenne etter og gå noen ekstra runder med seg selv, pluss at man rekker å spare penger, smiler Gertruud Kunst.

Mener det er nok sol i Norge

Daglig leder i energiselskapet Otovo, Andreas Thorsheim, jobber daglig med å spre budskapet om at det er nok sol i Norge, og at solceller trives godt i vårt kalde, klare klima.

– I Norge nærmer vi oss snart 1000 privatboliger med solceller på taket. Det fortsetter å vokse, ettersom solenergi ble lønnsomt her til lands i fjor, forteller han.

Prisen på solkraft har sunket med 80 prosent på fem år. Otovo startet i fjor.

– Solceller er enkelt. Man går på nett og får en skreddersydd beregning av hvor mye sol som treffer taket på boligen. Så kan man bestille montering. Solcellepaneler er laget for å stå ute i all slags vær i årevis. De tar en dag eller to å få opp, og så har man hjemmelaget kraft i 30 år, forteller Thorsheim.

Andre solcelleleverandører er Los, Stange Energi, Lyse, Eidsiva og Trønderenergi.

SOLSTRØM: Halmhuset i Terra Libera Økogrend i Holmestrand kommune har solenergi som primær energikilde året rundt. Foto: Karen Gjermundrød

PROTOTYP: Endesa Pavilion.Foto: ADRIA GOULA SARDA

Fakta om Terra Libera Økogrend

  • Terra Libera Økogrend er på cirka 17 mål og regulert til ti boliger og et felleshus.
  • I dag er én bolig bebodd. To boliger er under bygging og en bolig i planfasen.
  • Husene her har til felles at de er bygget av miljøvennlige materialer. Man benytter bærekraftige energikilder, og avfallsvannet renses på stedet. Her vil man unngå at jord pantsettes og at prisen på eiendommene drives opp.
  • Mye av maten er ureist, ettersom beboerne har mulighet til å dyrke den selv. Man har også dialog med Skaarbu gård om matproduksjon.

Endesa Pavilion

Endesa Pavilion Solar House 2.0 er en prototyp designet av Institute for Advanced Architecture of Catalonia (IAAC). Bygningen ble oppført i Barcelona for noen år siden.

Det er en treboks med utvendige moduler som er brettet ut på ulike måter for å maksimere solopptaket. Samtidig gir utbyggene skygge, og rommene har nytteverdi innvendig.

Foto: Adrià Goula / IAAC – Institute for Advanced Architecture of Catalonia

§
Vis debatt
Gikk du glipp av disse?