Miljøgeografen hadde saksbehandlerjobb i staten og var ikke interessert i interiør. Så begynte hun å pusse opp hjemme.

I dag arbeider hun på heltid med å designe og bygge interiørløsninger sammen med kjæresten. Og de har lagt sin elsk på et litt uvanlig materiale.
BÅDE OG: Kine Ask og Kristoffer Eng trives godt med å bo og jobbe sammen. Interiør og design er blitt et felles prosjekt som de lever og ånder for. (Foto: Anne Bråtveit)

BÅDE OG: Kine Ask og Kristoffer Eng trives godt med å bo og jobbe sammen. Interiør og design er blitt et felles prosjekt som de lever og ånder for. Foto: Anne Bråtveit

ET VITNE: Skjenken i teak kjøpte Kine Ask før hun traff Kristoffer Eng, og hun mener den beviser at hun hadde estetisk sans før de to ble kjent. (Foto: Anne Bråtveit)

ET VITNE: Skjenken i teak kjøpte Kine Ask før hun traff Kristoffer Eng, og hun mener den beviser at hun hadde estetisk sans før de to ble kjent.Foto: Anne Bråtveit

Saken oppdateres.

På Facebook og Instagram dukker det stadig opp bilder av ulike tablåer kreert på kjøkkenbenken hos Kine Ask. Det kan være en bambushylle dekorert med små, trendy keramikkvaser. En trefjøl hengt på veggen som et maleri, akkompagnert av et palmeblad i en vase.

Eneboligen i Drammen er blitt en kreativ sone der Ask får utløp for sin nyutsprungne lidenskap for design og fotografering.

Designeventyret begynte for fem år siden, da Ask og samboeren Kristoffer Eng skulle pusse opp sin første felles leilighet på Tøyen i Oslo.

– Det morsomme er at jeg virkelig ikke var så interessert i interiør. Da du var ferdig med arkitekturstudiene dine i Århus og skulle flytte inn til meg, sa du at det ikke så ut hos meg, sier Ask og ser tilgjort strengt bort på sin samboer før de begge bryter ut i latter.

GJENNOMLYST: Ved å åpne mange av veggene i første etasje har de fått lyset til å flomme inn i huset. Kine Ask følger magefølelsen og setter sammen ulike elementer i attraktive tablåer. Benken er fra IKEA, mens lenestolen heter Visu og er designet av finske Mika Tolvanen for danske Muuto. Foto: Anne Bråtveit

Jakten på kvalitet

Leiligheten på Tøyen var et oppussingsobjekt. Arkitekten Kristoffer Eng tok føringen, mens Ask med sin miljøbakgrunn fokuserte mest på at de skulle bruke bærekraftige materialer.

– Vi hadde en idé om å finne et kjøkken i heltre for å få den riktige kvalitetsfølelsen. Men det var bare noen få forhandlere som tilbød heltre, det meste var finert eller imitasjoner, sier Ask.

BÅDE OG: Kine Ask og Kristoffer Eng trives godt med å bo og jobbe sammen. Interiør og design er blitt et felles prosjekt som de lever og ånder for. Foto: Anne Bråtveit

Eng jobbet på den tiden som arkitekt i Oslo kommune.

– Jeg holdt på med et arrangement der vi designet noen bord i bambus til en stand, sier han.

– Det var da vi innså at bambus, i tillegg til å være bærekraftig, virker mye mer organisk enn andre tresorter, på grunn av mønsteret stavene skaper i treverket, legger Ask til.

HVERDAGSIDYLL: Kine Ask bruker ofte kjøkkenbenken til å style små tablåer til inspirasjon for tilhengere på sosiale medier. Foto: Anne Bråtveit

Kjøkkenkomplimenter

Hans bambusbord ga dem ideen til å bygge sitt eget kjøkken i bambus. De bestilte bambusplater som ble levert hele på døren.

Arkitekten snekret kjøkkenet selv, og komplimentene fra venner og bekjente lot ikke vente på seg. Det var tydeligvis flere som slet med å finne et kjøkken med lignende kvaliteter.

Ask ble imidlertid raskt gravid, og med det dukket det opp et behov for større plass.

– Vi kommer begge fra Drammen og fant ut at vi like godt skulle flytte tilbake hit, sier hun.

For en 50 kvadratmeter stor og strøken leilighet på Tøyen fikk de en enebolig på 150 kvadratmeter, kun ti minutters gange fra Drammen sentrum. Hun gikk etter hvert ut i permisjon og kunne hengi seg til oppussing i permisjonstiden.

LISTER: Første etasje er viet en åpen kjøkken- og stueløsning. I taket er det listfritt. Ved gulvet har paret beholdt originallistene. Spisestuen glir over i stuedelen i en lys og hvit atmosfære, der svarte elementer – som rullegardiner, lampehoder, potteskjulere og stoler – skaper kontrast. Foto: Anne Bråtveit

Fakta om huset

Beboere: Kine Ask og Kristoffer Eng med sønnen Vilmer

Bolig: Enebolig fra 1932

Beliggenhet: 10 minutters gange fra Drammen sentrum

Fakta om bambus

Bambus er en type gress som vokser opptil en meter om dagen.

Kan høstes etter 4–6 år.

Absorberer mer Co₂ mens den vokser enn den slipper ut.

Trenger ikke sprøytemidler for å vokse raskt.

Åpnet opp

– Huset hadde fungert som generasjonsbolig og bar preg av det, med mange ganger og små rom. Vi åpnet begge etasjer og la inn nye, store vinduer på nordsiden, der det ikke er innsyn fra naboer.

De beholdt det gamle undergulvet, slipte det og la på en hvitpigmentert klarlakk. Øvrige vegger og tak ble i hovedsak malt kritthvite, med ulike veggpartier i en mørk fargetone som heller mot svart.

PRAKTISK LØSNING: Kristoffer jobber på dagtid ved et arkitektkontor for å sikre inntekt i oppstartsfasen av Ask og Eng. Foto: Anne Bråtveit

HVERDAGSIDYLL: Kine bruker ofte kjøkkenbenken til å style små tablåer til inspirasjon for tilhengere på sosiale medier.Foto: Anne Bråtveit

Kjøkkenet var det en selvfølge at de skulle lage selv.

– Vi ville ha bambus igjen, men denne gangen brukte vi en komprimert bambustype. Det vil si at bambusen er tatt fra hverandre og så presset sammen igjen, noe som gir et annet mønster enn den andre, mer vanlige typen vi brukte første gang.

– Da vi jobbet med dette andre kjøkkenet, gikk det opp for oss hvor mange ulike bruksområder bambus i virkeligheten har, og hvor mye man kan gjøre med det, sier Ask.

FLAMMER I MØRKET: Kaminen forsvinner nærmest mot den svarte bakveggen, og en mørk vinterkveld er det kun flammene som trer frem. Puffen Sol i forgrunnen er designet av Andreas Engesvik for L.K. Hjelle.Foto: Anne Bråtveit

LUFTIG UTSYN: Samboerparet satte inn store vinduer fra gulv til tak i nordlig retning, der naboer ikke har innsyn.Foto: Anne Bråtveit

– Økende interesse for bambus

– Vi ser en økende interesse for bambus, sier Helle Tjaberg, redaksjonssjef i interiørmagasinet Maison.

– Materialet er solid og slitesterkt, og samtidig regnes det som bærekraftig. Det er naturlig at dette slår an i en verden med stadig med fokus på miljø.

Hun påpeker at det er vesentlig for bambusens miljøvennlighet at den er så hurtigvoksende sammenlignet med andre tresorter.

– Når det er sagt, vil jeg alltid oppfordre forbrukere til å sjekke ut opprinnelsen til tresorter de ønsker å bruke i interiøret.

Tjaberg forteller at bambus blant annet egner seg godt som gulv, til veggplater og i plassbygde innredninger.

– Jeg tror materialet vil bli enda mer populært ettersom flere oppdager bambusens gode kvaliteter, sier hun.

Paret i Drammen bestemte seg for å etablere et eget firma som kunne tilby spesialdesignede kjøkken-, bad- og garderobeløsninger i bambus. Med det ble Ask og Eng en realitet.

I dag har paret brukt alle sparepengene sine på et eget showroom og verksted. De har fått omtale av utenlandske designmagasiner, og Kines styling på sosiale medier følges nå trofast av tusenvis av designfrelste sjeler.

Design, arkitektur og interiør i Norge

Norge vekker oppsikt på designmesser internasjonalt, men ligger fortsatt bak våre nordiske naboland når det gjelder å utnytte det økonomiske potensialet innenfor design og arkitektur.

Tall fra Statistisk sentralbyrå for 2016 forteller at 89 bedrifter ble etablert innenfor produksjon av møbler, 271 bedrifter innenfor interiørarkitekt/interiørdesign/interiørkonsulentvirksomhet og 285 bedrifter innenfor arkitektvirksomhet.

I år økte Kulturdepartementet støtten til kulturell og kreativ næring (KKN), herunder design, arkitektur og interiør, via et økt tilskudd til Innovasjon Norge på 30 millioner kroner i 2017.

Målet med midlene er å hjelpe bedrifter til å vokse, satse internasjonalt, øke omsetning og til slutt tjene inn mer skattepenger til staten.

Kilder: Innovasjon Norge, SSB

For paret anses ikke små uoverensstemmelser eller ekteskapelige krangler på jobb som negativt stress.

– Vi har jo våre diskusjoner, men det bringer oss nærmere hverandre. Dette er et felles prosjekt som vi begge er interessert i.

BAMBUS: Kine og Kristoffer designet et lite kontorbord med innebygd skuff. Bambusmøbelet henger på veggen. Det originale String-hyllesystemet til høyre ble designet av svenske Nils Strinning i 1949 og er fortsatt populært i dag. Foto: Anne Bråtveit

Ser et merkbart oppsving

I Kina, hvor det meste av bambusen vokser, har bambus blitt brukt som byggemateriale i flere tusen år. Her i Europa er bambusgulv og -plater fortsatt ikke spesielt mye brukt. Men på 1990-tallet kom det noen leverandører som i dag har vokst seg ganske store.

Det nederlandske selskapet Moso, som ble etablert for cirka 20 år siden, er den desidert største produsenten av bambusprodukter i Europa. Trygve Dukes, som står bak firmaet Hardstuff, startet i 2006 med import av Mosos produkter, og hans firma er nå den største leverandøren av bambusprodukter i det norske markedet.

– Det gikk ganske bra frem til 2012, men deretter flatet det ut. I år opplever vi igjen et klart oppsving i interessen for bambusgulv, -plater og terrassebord. Det har delvis sammenheng med at Hardstuff har slått seg sammen med Interplywood, men jeg tror også mange flere nordmenn enn før har fått øynene opp for bambus. Norske arkitekter ser dessuten ut til å være begeistret for bambus, og vi har mange spennende prosjekter på gang, forteller Dukes.

UNDERSAK 2: Bambus overalt

Flere kjøkkenleverandører, som Norema og Kvik, har i løpet av de siste årene satset på benkeplater og fronter i bambus.

IKEA har også lagt sin elsk på bambusprodukter. Det er bambus i en rekke IKEA-serier, som «Rågrund», «IKEA PS 2014» og «Satsumas». Selskapet har bambusartikler som benkeplater, møbler, bestikkskuffer, hyller og beholdere i sitt sortiment.

– I IKEA er vi veldig glade i tre, men bambus seiler opp som en hard konkurrent. Det er et materiale som har kommet for å bli, og vil være en viktig del av vårt design og vår produksjon også i fremtiden. Bambus er allsidig, sterkt og holdbart, det gir en vakker form og overflate, samtidig som dets vokseevne gjør det til et svært bærekraftig råmateriale, sier Kristian Willanger i IKEA Norge.

§
Vis debatt
Gikk du glipp av disse?