Slik velger du det beste frukttreet

Hvilket epletre du velger, er en avgjørelse som vil kunne følge deg resten av livet. Ikke se deg blind på eplesorter, konsentrer deg heller om grunnstammen, er ekspertenes råd.

RØSK I VEI: Epletrær du finner på hagesenteret, skal tåle å bli dratt ut av potten. Sjekk rotutviklingen før du kjøper. Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix

Saken oppdateres.

Du studerer fasongen og prøver å gjette deg frem til hvor lang tid det vil ta før veksten som stikker opp av potten på hagesenteret blir hagens stolthet. Bør man velge en sort med lang historie i Norge eller noe som lyder mer eksotisk, som Summerred eller Discovery? Er det for sent å plante etter sommerferien?

Alt dette er viktige spørsmål, men av mindre betydning dersom det lille treet du har valgt ut, for eksempel har snurrerot.

– Trær man kjøper på hagesenteret, kan ha stått lenge i potter. Det som ofte skjer da, er at roten begynner å vokse horisontalt langs innsiden av potten. Slik snurrerot fortsetter å gro på samme måte etter treet er plantet i hagen, og man får kort fortalt dårlig rotutvikling og et veikt tre, sier arborist Andreas Løvold ved Botanisk hage.

  • I denne hagen får til og med ugresset kjærlig oppmerksomhet:

I BLOMST: Blomstringen er en god grunn til å plante epletre i hagen, men skal det blir matauk, må du være beredt til å klippe av de aller fleste blomstene. Foto: Axel Sandberg

Oppdager du at treet du har tatt med deg hjem har snurrerot, hjelper det lite eller ingenting å klippe bort deler av roten og satse på at den strekker seg ut etter den er plantet i jorden.

– Sjekk før du kjøper, er det klare rådet fra Løvold.

Nyttige råd:

Mange eplebusker

Det er i tillegg lurt å studere hvordan grenene er plassert på stammen. Det sier nemlig også en del om hvor svakt – eller sterktvoksende treet vil være.

– Man ønsker jevn fordeling av grener og fin grenvinkel, hvilket vil si at grenene bør strekke seg mest mulig utover. Doble grener som peker spisst oppover vil man uansett unngå, men særlig dersom man ønsker et kraftig tre, forklarer trespesialisten.

Selv om det finnes hundrevis av eplesorter, noen av dem med flere hundre års historie bak seg i det norske kulturlandskapet, er trærne man får tak i på hagesentrene ofte opprinnelig beregnet på epleprodusenter. Glimrende, tenker du kanskje, da blir det masse gode saftige epler.

VAKRE EPLER: Hvilken eplesort du velger, er avhengig av smak og behag, men har lite sammenheng med hvordan selve epletreet vokser til – det er grunnstammen som bestemmer. Foto: Berit Kellen/NTB scanpix

– Problemet er bare at disse epletrærne sjelden blir særlig store, fordi grunnstammene som er valgt, bruker mest mulig kraft på fruktproduksjon. De blir nærmest som busker å regne. Hvis man ønsker et stort klassisk epletre, kan det være lurt å bestille direkte fra en planteskole, mener Marianne Utengen, profilert gartner i Det norsk hageselskapet.

Smått er godt

Men det er slett ikke alle som ønsker trær vi forbinder med klassiske eplehager. Det vil alltid være et spørsmål om hvilke arealer man har til rådighet og hva slags design man ønsker på hagen.

Selv er Utengen i gang med å lage hekk av tre sorter epletrær: Aroma, Discovery og Katja. Hun har valgt svaktvoksende grunnstammer som produserer rikelig med epler, men som vil aldri bli spesielt store.

Det er heller snakk om å forme trærne – såkalt spaljering – noe som blir stadig mer populært i hagekretser. Grenene ledes horisontalt langs vaiere og strekker seg fra tre til tre. Innen et par-tre år vil de danne en nokså tett vegg som både skaper atmosfære og hindrer innsyn.

– Vær hardhendt

Både Utengen og Løvold tror mange velger trær nokså tilfeldig, uten å sette seg inn i hvordan de egentlig vokser.

– Frukttrær er noe som i utgangspunktet vil være med deg resten av livet, da bør man ikke velge noe tilfeldig man finner i et hjørne av hagesenteret til en «hyggelig» pris, mener Utengen. Hun anbefaler å være litt «hardhendt» på hagesenteret.

GRUNNSTAMMEN GRUNNLEGGENDE: Et epletres suksess avhenger av grunnstammen eplekvisten er podet med. Foto: Axel Sandberg

– Dra gjerne treet opp av potten. Er det oppsiktsvekkende lett og har gulnende blader, tyder det på manglende vanning, og man vil nødvendigvis måtte stille spørsmål ved hvor godt senteret har tatt vare på treet, forklarer hun.

Populære eplesorter

Rød Armoa, Summerred og Discovery er svært utbredte eplesorter i Norge. I tillegg er tradisjonseplet Rød Gravenstein populært. Men det finnes også en rekke gamle eplesorter med lange tradisjoner i Norge som er godt egnet til hagen.

Blant dem finner vi Leinestrand, som er dyrket mye i fruktdistriktene i Buskerud og Telemark. De modner i slutten av august og har kort holdbarhet.

Rosenstrips har som regel rødt skall og gulgrønt fruktkjøtt. Høstes fra slutten av august og modnes fra september til oktober/november.

Alexander er en svært hardfør sort som tåler strenge vintre. Eplene kan bil svært store og holder seg til desember.

(Kilder: Norsk institutt for bioøkonomi, Norgro, Matmerk.no)

SLIK KLASSIFISERES GRUNNSTAMMER

De ulike grunnstammene rangeres fra A2, som er mest kraftigvoksende, til M9, som er mest svaktvoksende. Noen eksempler:

M9 regnes som en svaktvoksende «allrounder» populær blant eplebønder fordi den gir størst frukt. Treet må støttes opp.

B9 gir middels kraftig vekst og er mer tørkesterk enn M9. Sterk mot rotsykdommer.

A2 trenger ikke oppstøtting, har svak produktivitet, men er sterk mot frost og resistent mot rodhalsråte.

Grunnstammen avgjør

Den mest avgjørende indikatoren på hvor hvordan treet ditt blir, handler til syvende og sist ikke om hvor vidt treet heter Aroma eller Transparent.

Det er grunnstammen nær sagt alt handler om. For et epletre er ikke epletre så mye som en grunnstamme som det stikker en eplegren opp av. Det du kjøper er ganske enkelt en gren fra et eksisterende tre som er blitt podet på en grunnstamme.

ROTEKTE TRÆR: Arborist Andreas Løvold ved Botanisk hage går rett til roten av problemstillingen når han skal diskutere epletær. Foto: Axel Sandberg

Det finnes mange forskjellige typer grunnstammer, som gir vidt forskjellig resultat.– Hvis ikke grunnstammen er tydelig merket, må du i hvert fall føle deg trygg på at personalet på hagesenteret har kunnskap om hva slags grunnstamme det er snakk om. Ellers ville ikke jeg handlet treet på det hagesenteret, mener Utengen.

Lagre eller ikke lagre?

Først når man har foretatt slike grunnleggende vurderinger, kan man lese på etiketten og ta stilling til hva slags epler man ønsker: sommer – eller vinterepler? Norske tradisjonsepler eller en populær utenlandsk variant?

NEDFALLSEPLER: Mange foretrekker sommerepler, men følg godt med – før du vet ordet av det ender de råtnende på bakken. Foto: Axel Sandberg

– Her gjelder smak og behag. Hurtigmodnende sommerepler er smaksrike, men har så kortvarig høstetidspunkt at man omtrent kan risikere at eplehøsten er blåst dersom man er borte en helg, forklarer Løvold, og legger til at det heller ikke spesielt pent med epler som ligger på bakken og råtner. Utengen slår på sin side et slag for sommereplene.

– Det er en grunn til at lagringsepler har tapt terreng gjennom årene. De skal jo lagres, og det er ikke lenger mange forunt å ha potetkjeller eller annen plass til overs for lagring av store mengder epler til jul, sier Utengen.

Denne saken ble første gang publisert høsten 2016, men er tatt frem til glede for nye lesere.

Lyst på inspirasjon? Følg oss gjerne på instagram: @boligoghjem

Vis debatt

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?