Økologiske byggeprinsipper begynner å bre om seg, motivert blant annet av tanken om å etterlate seg et minst mulig avtrykk.
I dette ligger også en eksperimentering med byggematerialer, hvor sunnhet står sentralt i valg av materialene.
I tillegg vil byggets konstruksjon ha en stor betydning, og denne familien i Gildeskål i Nordland har virkelig gjort et spesielt valg. De satte hele huset sitt inn i en osteklokke, eller dom, som det heter.
Deres motivasjon var å bo i et hus som var bygget av materialer som enten ville komposteres og bli til jord igjen, eller som kunne resirkuleres.
- Vi ville bo i et hus som var sunt for oss å leve og puste i, og som gav oss tilbake mer enn et vanlig norsk hus, forteller husbygger Benjamin Hjertefølger til Klikk.no.
«Det kjennes bedre enn jeg hadde kunnet forestille meg. Det jeg merker best, er at huset skaper en ramme der det er så lett og fritt å være MEG. Akkurat dette hadde jeg ikke tenkt på, men det er kanskje ikke så rart med tanke på vi har designet og bygget alt selv. Jeg føler rett og slett at jeg blomstrer her. Det er et helt nydelig sted å være, og vi føler selvfølgelig en helt enorm kjærlighet til stedet», skriver hans kone, Ingrid Marie Hjertefølger på sin blogg.
Minst mulig økologisk avtrykk
Familiens utgangspunkt for hele prosjektet var at de ønsket å bygge et hus som satte et så lite økologisk avtrykk som mulig.
skriver nettstedet til Norske arkitekters landsforbund (NAL), arkitektur.no, om prosjektet
Osteklokke
En ting er bruken av halm og leire som byggematerialer, men det kanskje mest spesielle er glasskuppelen som er bygd over huset.
Det har de gjort for å skape en klimasone hvor de blant annet skal dyrke sin egen mat.
«Drivhuset vil produsere kortreist mat til eget bruk, og plantene vil på sin side tilføre inneluften oksygen», utdyper arkitektur.no.
- På denne måten har vi fått en vedlikeholdsfri utside på boligen, samt mulighet til å dyrke store mengder økologisk mat. Og ved at vekstsesongen forlenges med domen, kan vi dyrke mer tropisk mat enn hva det arktiske klima ellers tillater.
Innenfor domen er det også et biologisk kretsløp, hvor alt vann som brukes i huset blir til næring og vanning til alle nytteplantene i drivhuset.
- Rent vann inn, rent vann ut. Huset forurenser ikke, legger Hjertefølger til.
Energibruk
Oppvarmingen i huset er i hovedsak basert på jordvarme, på den måten at luften utenfra føres gjennom en 90 meter lang kanal som ligger tre meter under bakken.
Etterhvert skal det også bygges solfangere, først og fremst for oppvarming av vann som er lagret i store varmtvannstanker. Vannet i disse tankene kan brukes til tappevann og oppvarming i gulv (vannbåren varme).
Og når mørketiden legger seg over bygget, vil vedovnen i huset sørge for vannvarmingen.
Materialbruk
Ønsket om å bruke bygningsmaterialer som er mest mulig kortreist og sunne, resulterte i at huset ble bygget i såkalt cob, som er en blanding av leire, halm og sand, som alt er hentet fra nærområdet. Coben er murt inn i et reisverk av tre.
Alle innvendige overflater er pusset med kalk, som har den egenskapen at det opptar fukten i rommet og slipper den ut igjen til omgivelsene. Det bidrar til en naturlig fuktregulering i rommene.
- Rå leirevegger passer veldig godt på badet og på vaskerommet. De absorberer og gir slipp på fukt og regulerer dette ypperlig, utdyper Hjertefølger.
Vann og avløp
Boligen håndterer ifølge arkitektur.no sitt eget avløp, både gråvann (dusj, oppvask, håndvask) og svartvann (kloakk). Det gjøres gjennom tanker plassert i husets kjeller.
Det avrensende våtmarksanlegget krever lite stell og trenger kun tilført energi fra sola.
Sommer om vinteren
Huset på Gildeskål er tilnærmet uangripelig for klimaet. Bare når det hagler opplever de at det er et vær utenfor.
- Når det stormer utenfor merker vi ingen ting, hverken knaking eller risting i vegger slik vi har gjort det i tidligere hus. Vi får sommer rett utenfor stueveggen i april, og når snøen fortsatt ligger utenfor går vi i shorts og steller blomstrende frukttrær og plukker salat inne i klimasonen, sier Hjertefølger.
- Det biologiske kretsløpet og ventilasjonen i luftelukene fungerer utmerket. Vi får det aldri for varmt i huset. Veggene er massive og tykke og det er kjøligere i vårt cobhus på de varmeste sommerdagene enn i naboenes eneboliger i tre, utdyper Hjertefølger og legger til at temperaturen i huset er stabil.
- Leiregulvet er veldig behagelig å gå på. Det er som om det er mykt og hardt samtidig, og det er godt og varmt hele vinteren.
- Måtte jobbe uansett hvor slitne vi var
Starten på hele prosjektet ble en liten utfordring for dem, fordi de måtte ha byggetillatelse for å få lånet i orden. Men for å få byggetillatelse måtte de ha data om domen fra den engelske produsenten, Solardome. Disse ville imidlertid ikke gjøre de foreløpige beregningene før det var betalt et forskudd på domen.
Utover dette bestod byggingen av huset i hardt arbeid; muring med våt leire i minusgrader og bygging av mange tonn vegger i over 30 grader og sol.
God planlegging
Benjamin Hjertefølger sitt råd til andre som går med planer om å bygge et økohus er å planlegge godt.
- Tenk gjennom hva som er lurt å gjøre i hvilken rekkefølge. Skal du bygge i cob bør du ha nok leire, sand og halm tilgjengelig så du ikke står der å må vente fordi du er fri for en av delene. Ha også alt utstyr på plass. Spør om hjelp, arranger dugnader eller workshops.
- Og ha tålmodighet med prosessen med å finne en som er villig til å være ansvarlig byggmester.
Saken er skrevet av og publisert på klikk.no
