Fortsatt ingen grenser for Birgit

Fire år etter at hun fikk stipend fra SpareBank 1 SMN og deltok i TV-serien Ingen Grenser, med Lars Monsen, så er det full fart for Birgit Skarstein (27).

Birgit Skarstein er blitt en av landets mest populære idrettsutøvere. Foto: Lasse Berre
Annonsørinnhold produsert av Adresseavisen Brand Studio

Levanger-jenta Birgit ble ordentlig kjent da hun i 2012 ble med Lars Monsen til toppen av Snøhetta, i reality-serien Ingen grenser. Samme år vant hun det daværende Tæl-stipendet (nå Talentstipend) fra SpareBank 1 SMN, fordi hun ifølge juryen var «selve definisjonen på tæl».

I dag er ikke Birgit lenger «bare» et talent. Hun er toppidrettsutøver og driver med langrennspigging og roing. Hun har representert Norge både i VM og OL og er helt i verdenstoppen i begge grener. På fritida sitter hun i Bioteknologirådet og i Oslo Bystyre, i tillegg til at hun jobber med MOT og Right To Play.

– Og så er jeg litt engasjert i Norges Idrettsforbund. Og liker å være på fjellet, sier Birgit når vi snakker med henne, før Talentstipend for 2017 skal deles ut.

Interessert i hva et Talentstipend fra SpareBank 1 SMN betyr? Les alt om Talentstipendet og søknad her

To og tre treningsøkter

Hun står opp klokka seks hver dag og starter dagen med en treningsøkt. Så går det slag i slag. Noen ganger har hun en tredje treningsøkt før middag.

– Folk lurer av og til på hva jeg gjør når jeg ikke trener! ler hun.

Likevel klarer hun å finne tid til engasjement på andre arenaer.

– Å satse på idrett kan bli altoppslukende. Derfor er det viktig for meg å være til stede i andre deler av samfunnet også og koble meg på det som foregår forøvrig, sier Birgit.

En del av flokken

Birgit snakker mye om at alle må bruke egne styrker og erfaringer til å hjelpe hverandre.

Når hun blir bedt om å trekke fram viktige livserfaringer, handler det om å finne sin plass i flokken og spille med de kortene man har fått utdelt.

Birgit Skarstein er blitt en av landets mest populære idrettsutøvere. Foto: Lasse Berre

– Noe av det jeg har fått kjenne på gjennom livet er at det finnes alltid en løsning, det finnes alltid en mulighet. Den aller viktigste lærdommen for meg handler om at vi er uløselig knyttet til omgivelsene våre. Det er ingen som gjør noe helt alene, det er ingen som lykkes alene og det er ingen som har det best alene, mener Birgit.

Lagfølelsen gjennomsyrer hele tankesettet hos Birgit. Hun beskriver individuelle idrettsprestasjoner som et resultat av godt lagarbeid, hvor lagkamerater og støtteapparat er minst like viktig som henne selv.

– Sånn er det i livet også. Det å ha et lag eller en flokk er premisset for alt vi gjør.

Birgit kommer fra en stor familie og har alltid hatt mange mennesker rundt seg.

– Jeg har nok alltid vært bevisst på at vi har denne store flokken som vi er en del av alle sammen. Men samtidig var jeg veldig tøff og selvstendig da jeg var yngre. Da jeg gikk på videregående bodde jeg et år i USA. Etterpå flyttet jeg til Thailand for å jobbe på barnehjem. Jeg har alltid gjort mine egne ting og hadde en kjempeplan om hvordan jeg skulle ta utdanning i utlandet og så komme hjem og gjøre noe. Jeg fikk meg en skikkelig vekker da jeg ble lam.

Verden snudd på hodet

Det var i en badeulykke mens hun var i Thailand, at Birgit fikk en kraftig skade i det ene benet. Hun måtte gjennom flere operasjoner både i Asia og Norge. Under én av operasjonene gikk det galt; en epiduralbedøvelse gikk ikke ut av kroppen som den skulle, og verden ble snudd på hodet.

– Jeg var vant til å ta det tyngste lasset, plukke opp sekken og gå først. Men etter at jeg ble skadet ble jeg veldig bevisst på mine egne svakheter. Plutselig var ikke alt så enkelt lenger. Jeg trengte hjelp til å komme meg opp en trapp – fordi jeg ikke kunne gå.

Omstillingen var vanskelig for en som var vant til å klare alt selv. Etterhvert ble hun flinkere til å ta hensyn, og i dag er hun komfortabel med ikke å være den som bærer den tyngste sekken.

– Jeg vil fremdeles være med og bidra, men jeg har blitt flinkere til å plukke ut de tingene jeg faktisk kan bidra med.

Kan gjøre alt i rullestolen

Følelsen av å sitte fast er for lengst erstattet av en følelse av å kunne gjøre hva hun vil.

– Når jeg leser sånne formuleringer som «lenket til rullestolen», tenker jeg «hva er det dere snakker om»? Jeg er jo kjempemobil i rullestolen. Dessuten kan jeg dykke, jeg kan stå alpint, jeg kan stake, ro, svømme og hoppe i fallskjerm. Jeg må bare forholde meg til det praktiske på en litt annen måte. Vi får livet servert sånn som det er, og så har vi noen rammer å forholde oss til. Og disse rammene endrer seg. For min del kjentes det som om jeg fikk utdelt nye kort midt under et kortspill. Men jeg har fortsatt kort å spille med, sier Birgit Skarstein.

Har du selv talent, eller kjenner du noen med et talent? Da kan du søke eller nominere de til Talentstipend?

Les alt om Talentstipendet og finn søknad her