NTE: - Ordførerne må ta opp kampen mot det digitale klasseskillet

Toppsjef Svein Olav Munkeby i NTE Marked sier at privat næringsliv og offentlige myndigheter må gå sammen om å bekjempe det digitale klasseskillet i Norge.

Tilgang til høyhastighets internett bør være en rettighet – på lik linje med tilgang til vei, vann og strøm, mener NTE.
Annonsørinnhold produsert av Adresseavisen Brand Studio

- Spesielt dagens unge er en generasjon hvor den digitale hverdagen er normalen, og ikke alternativet. Dette gjelder også i distriktene. Den digitale infrastrukturen er like viktig som vei, vann og kloakk for landets innbyggere. Å frarøve mennesker muligheten til å kunne utnytte digitale løsninger, er starten på det vi kaller det digitale klasseskillet, sier administrerende direktør i NTE Marked, Svein Olav Munkeby.

Administrerende direktør i NTE Marked AS, Svein Olav Munkeby. Foto: NTE

Munkeby trekker frem hvor viktig dette temaet er for unge mennesker, slike som studenten Ingebrigt Reisborg i Selbu, som i denne videoen forteller om hvor avgjørende det er med god tilgang til digitale tjenester.

- Jeg kom inn i Telecom bransjen sammen med ISDN på begynnelsen av 90-tallet, hvor 64 kbit kapasitet var en revolusjon. Siden den gang har vi vært så heldige å være med på en lineær utvikling hvor teknologi og kapasitetsbehov har gått hånd i hånd. Kapasitetsøkningen hvert år har ikke vært større enn at teknologiutviklingen har kunne holde tritt, forteller Munkeby.

Men slik er det ikke lenger, fortsetter han:

-  Vi raser inn i "gigabit-samfunnet". I løpet av de siste tre årene har vi sett starten på en eksponentiell utvikling hvor gammel teknologi sliter med å tilfredsstille behovene for økt kapasitet. Dette skyldes nye medievaner med strømmetjenester, nye TV standarder, skytjenester og utbredelsen av VR- og AR-teknologi. I følge Huawei, som er en av de største teknologi leverandørene til Telecom-bransjen, vil vi om fem år kunne ha behov for 5 gigabit hjemme for å ta i bruk disse nye tjenestene, sier Munkeby.

Ekspertene er stort sett enige: De neste 10 årene vil dra Norge gjennom en større endring enn de siste 100 årene. Digitalisering og nye tjenester vil kunne være med på å forsterke det digitale klasseskille - hvor noen får og andre ikke får høyhastighets bredbånd. NTNU-professor Arne Krokan er en av ekspertene som vet mest om den digitale utviklingen i Norge:

Utfordrer politikerne

Nå utfordrer NTE Marked-direktøren både privat næringsliv, stat, fylke og ikke minst kommuner til å se etter løsninger sammen, for å bygge ut gode nok digitale løsninger i hele Norge. NTE har selv banet vei med sitt Bygdefiber-prosjekt de siste årene, der NTE, beboerne selv og ulike offentlige etater og institusjoner, går sammen i spleiselag for å få lagt fiberbredbånd frem til mindre tettsteder og bygder.

- Bredbåndsutbygging er dyrt, og derfor vil en del områder være kommersielt ulønnsomme å bygge ut, rett og slett fordi det er for få kunder der. Bygdefibermodellen, som etter hvert har blitt kjent rundt omkring i hele landet. Dette er dugnad satt i system hvor lokale ildsjeler som ønsker bredbånd, kommuner, fylke og stat deltar i et spleiselag sammen med oss. Med denne modellen har vi kunnet bevege oss utenfor de områdene som i utgangspunktet ikke er kommersielle. NTE har så langt realisert mellom 40 og 50 slike bygdefiber prosjekt i Trøndelag, og vi har minst like mange prosjekter som det jobbes med, forteller Munkeby.

Her fra utbyggingen av bygdefiberfeltet Beitstad. I et spleiselag mellom NTE, staten, kommunen, fylke og innbyggerne, så blir det mulig å realisere fiberfelt selv i grisgrendte strøk. Foto: NTE

- Uten en slik ordning ville mange stått uten tilgang til nettet. Vi vet at dette er helt avgjørende for å skape arbeidsplasser som kan bidra til å holde på eller tiltrekke seg innbyggere. Unge mennesker er ekstremt viktig, i denne sammenhengen. Dette gjelder i hele Trøndelag. Nettet er så viktig for folk nå, at det gjerne er flere som reagerer når det er borte, enn når strømmen forsvinner, sier han videre.

Ordningen med Bygdefiber har fungert så godt at det faktisk fins flere områder i spredte strøk av Trøndelag, som har bedre kapasitet enn bydeler i Trondheim, der det gjerne er færre som har fiberbredbånd. Munkeby mener likevel at dette ikke er noen grunn til å slakke av på kravene.

Sett denne unike digitale fortellingen? Slik startet fibereventyret i NTE

- Det fins mange steder uten god nok tilgang til nett ennå. Det er skoler som ikke kan levere lekser digitalt eller bruke nett på vanlig måte, fordi kapasiteten er så elendig. Vi jobber sammen med Trøndelag fylkeskommune om fiberbredbånd til deres skoler og tannlegekontor, for å nevne noe, men fortsatt er det kommuner og dertil hørende institusjoner, som er helt akterutseilt. Her må lokale myndigheter ta initiativ og få foran, til det beste for innbyggerne sine, mener Munkeby.

Og det er ikke bare ungdom som er digitale. Pensjonist Sissel Eriksen Bondø bruker internett mye og mener det er avgjørende for lokalsamfunnene rundt omkring:

Mindre tilskudd uroer

- Det er kun vi i ulike deler av telekom-bransjen, og politikerne våre, som kan gjøre noe med dette. Tilgang til høyhastighets internett oppfattes som sagt som en rettighet – på lik linje med tilgang til vei, vann og strøm, sier NTE-direktøren.

Han er også noe bekymret for at Staten synes å prioritere ned tilskuddene til utbygging av fiberbredbånd og nettilgang generelt. Tilskuddene til denne type utbygginger har ligget på rundt 140 millioner kroner i året, men er i kommende statsbudsjett tatt ned til rundt 70 millioner kroner.

- Vi vet at det hvert år er søkt om 7-800 millioner kroner fra disse tilskuddene, så interessen er der. Derfor går dette i helt feil retning. For å få med hele landet inn i den digitale fremtiden, så trenger vi mer satsing på utbygging av digital infrastruktur - ikke mindre, sier Munkeby.

Les også: Bedriften din kan tape hundre tusen i året på dårlig internett

Av de 20 milliarder kroner som er brukt på fiberutbygging i Norge siden begynnelsen av 2000-tallet, har energibransjen bidratt med 13 milliarder og staten har bidratt med kun to milliarder, ifølge NTE. Munkeby lover fortsatt fokus på dette i sin bransje, men de kan ikke løfte all utbygging uten hjelp fra det offentlige.

Nye målsetninger allerede utdatert

- Vi skal fortsatt bidra med betydelige midler til fiberutbygging i årene som kommer, men vi synes det også i større grad må gjenspeiles i offentlige prioriteringer i form av økt bevilgninger til bydefiberprosjekt, understreker Munkeby. Han ser ikke bort fra at målsetningene norske myndigheter opererer med, allerede er klare for søppelbøtta:

- For noen år tilbake så vi den samme eksponentielle utviklingen på datalagring, hvor floppy disken med noen få megabyte raskt ble erstattet av datasenter med mange terrabyte lagringsplass. Den samme utviklingen er nå i ferd med å skje på bredbåndssiden. Vi raser inn i gigabit-samfunnet, hvor dagens politiske målsetning om 100 Mbit nedlastingshastighet til 90 prosent av befolkningen i 2020, allerede er utdatert.

- Så hva bør ordførere og rådmenn i Trøndelag som er bekymret for bredbåndsdekningen i sin kommune gjøre?

- Ta kontakt med NTE, råder Munkeby.

Les også: Her får du vite alt om NTE sine TV- og fiberbredbåndtjenester