- Å få inn flinke, lokale ungdommer er gull verdt for oss. På den måten kan vi ruste oss for fremtida kompetansekrav, sier lærlingeansvarlig Audun Alseth (bildet under) i Servi.
Vindkast fulle av kaldt sludd feier inn mot land når vi en desemberdag besøker Servi Group i Rissa. Inne er de siste juleforberedelsene i full gang. Det vil primært si å rydde, vaske og ta det som kommer inn av store og små oppgaver.
Servi som bedrift har en historie tilbake til 1936, men sprang i hovedsak ut fra Cylinderservice på Lade i Trondheim på begynnelsen av 70-tallet. Selskapet holder til flere steder i Norge, men her i Rissa er selve hjertet i selskapet. 73 ansatte har sitt daglige virke her, deriblant lærlingene Erlend Aune og Sivert Rødsjø, som altså har vokst opp og gått på grunn- og videregående skole i nærområdet.
Som så mange andre norske industribedrifter de siste årene, har også Servi merket motgang og svingninger i salget og produksjonen. Nå er markedet bedre, men en uheldig bi-effekt av de litt svakere tidene, har vært manglende rekruttering.
- Vi har en ganske voksen bemanning, ja. Det må vi gjøre noe med og da er rekruttering av både lærlinger og unge medarbeidere viktig, sier Audun Alseth, selv en veteran i Servi, med over 40 år i selskapet på sin cv. Nå har han ansvaret for å følge opp og veilede lærlingene, i dette tilfellet Erlend og Sivert, som er inne i det andre lærlingeåret hos Servi. Begge stortrives.
- Ingen arbeidsdager er like. Her får vi prøve mye forskjellig, så det blir aldri kjedelig, sier de to.
Sammen med OTEK (Opplæringskontoret for teknologifag, se faktaboks nederst) vil bedriften nå sette fokus på lærlingeordningen som rekrutteringsarena for framtiden. Mange bedrifter i norsk næringsliv mangler arbeidskraft og vil gjerne at flere ungdommer velger denne karriereveien. Fordelene er mange: Man får et fagbrev, man tjener penger under utdanning og man kan gå videre til teknisk fagskole eller høyere utdanning, om man ønsker det. Næringslivet etterspør dessuten ingeniører med fagbrev i bunn.
Vi blir med Erlend og Sivert inn i verkstedlokalene. Rundt oss fins både tradisjonelle redskaper og hypermoderne CNC-maskiner. CNC står for computer numerical control, eller norsk for datamaskinbasert numerisk styring, som handler om maskiner som ved hjelp av en datamaskin kan lage mange like og komplekse deler i metall eller andre materialer. Mer og mer av tradisjonell industri tar i bruk slike maskiner.
- De som jobber med slike maskiner, har programmering som en stor og viktig del av arbeidsdagen sin, forklarer Alseth, idet vi går forbi CNC-operatør Kai Remi Stoum, som håndterer en av de nyeste maskinene hos Servi.
Lenger inn finner vi også en av landets råeste dreiebenker, en gigant til åtte millioner kroner, som setter Servi i stand til å lage gigantiske metallkonstruksjoner som skal løfte opp eller støtte andre installasjoner.
Sivert skal ta fagbrev i industrimekanikk, mens Erlend jobber med fagbrevet i sveising. Han har allerede flere sertifiseringer enn noen andre i Servi. De to lærlingene er et skikkelig radarpar:
- Vi vokste opp rett ved hverandre, gikk på barneskole og ungdomsskole sammen. Nå er vi her sammen også, ler de to. Begge valgte en yrkesrettet utdanning, fordi det passet dem godt å lære et fag mens de jobber.
Praktisk anlagt? Interessert i teknologi? TIP åpner mange dører!
- Så får vi se hva som skjer senere. Vi kan jo gå videre med teknisk fagskole og bli ingeniører senere. Mange arbeidsgivere mener de beste ingeniørene er de med praktisk yrkeserfaring, sier Sivert. Inntil videre er likevel målet å få seg fast jobb hos Servi, når lærlingtiden er over.
- Dette er en bra plass å være, mener Sivert, før han viser oss litt god, gammeldags dreiing. Det er ikke bare CNC-maskiner som gjelder, altså:
- Selv om mer og mer av arbeidet blir håndtert av CNC-styrte maskiner, så er det viktig at man har basisferdighetene. Da er det lettere å håndtere de moderne maskinene også, mener Audun Alseth.
Lenger inn i lokalene står Erlend og hjelper en kollega med et støttebein til en pc. Nå i litt roligere juledager, så får man gjerne gjort unna slike småting også.
- Det er bare fint å kunne bidra, smiler Erlend.
Audun Alseth skryter av begge lærlingene. Han sier de har gode holdninger og hele tiden viser initiativ.
- Begge to er helt supre, virkelig gode. De har egenskaper som alle bør ta med seg i arbeidslivet, mener Alseth. Han gløder for lærlingeordningen og vil gjerne bidra til at flere gutter og jenter allerede på ungdomsskolen peker seg ut yrkesrettet utdanning som en karrierevei.
- Det er viktig med ny rekruttering til industrien. På den måten kan bedrifter som oss, fornye både staben og kompetansen. Og det er viktig for å møte fremtidens kompetansebehov, sier Alseth. Han vil også bidra til å nyansere inntrykket han tror mange har av industrien.
Industri 4.0
- Vi er på full fart inn i det som kalles industri 4.0. Det betyr blant annet at produksjonen digitaliseres og automatiseres, og at produktene vi lager skal kobles til internett. Alt dette innebærer behov for mye mer digital kompetanse, så det bør egentlig kunne appellere til ungdom som kanskje ikke har tenkt på industrien som en karriere, sier salgs- og markedssjef Knut Einar Askim i Servi Group.
Les også disse artiklene:
Adrian (18) tar en gnistrende utdannelse
Ingrid (18) er den moderne industriens ansikt
Martin (24) er ikke redd for robotene
Derfor ser Sondre (21) lyst på jobb-fremtida
Kari og Susann er super-lærlinger. Nå vil de utfordre mannsbastionen