En fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB viser at nordmenn i gjennomsnitt bruker 270 kroner på årets julekalender.

Det er en økning på hele 31 prosent sammenlignet med i fjor.

- Å finne 24 billige ting som ikke bare skal være tull, er ikke lett og kan fort bli dyrt, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Et bilde er en sikker vinner

- Mitt enkle tips er å lage aktivitetskalender for hele familien, sier Per Olav Sølvberg, aktivitetsbokforfatteren som brenner for enkle tips til morsomme familieliv.

- Poenget er å inkludere aktiviteter som allerede skjer i desember, men presenterer dem på en litt mer staslig måte. Barn elsker bilder, så et bilde i kalenderen i stedet for tekst er en sikker vinner. Barn syntes en miks mellom smågaver og opplevelser gir mening, tror han.

Se detaljer om tipsene nederst i saken.

Hjemme hos Susanne Kaluza, redaktør i Foreldre.no, inkluderer de også aktiviteter som de ville gjort uansett, i julekalenderen.

- En dag til å bake pepperkaker, en annen dag til å pynte dem. En tredje dag tegner vi på og skriver julekort. Så kan de finne en lapp i kalenderen om at de får ha med en venn hjem fra skole eller barnehage, eller overnattingsgjest, en annen dag drar vi og aker eller drikker kakao etter skolen, sier hun.

Fikk aldri pakkekalender som barn

Med en tanke om at det er vanskelig å gjennomføre 24 aktiviteter, men også vanskelig å finne 24 billige, men nyttige gaver, har de ofte landet på en miks.

- De får noen ting de uansett trenger som ull, hårstrikk eller en ny tannbørste. Det kan også være spisegaver som blåbær eller rosinesker, forteller hun.

Selv fikk Kaluza aldri pakkekalender som barn, kun en ferdigkjøpt adventskalender med sjokolade eller plastfigurer inni.

- Jeg misunte så venninner som fikk fine gaver som McMusic-cd. Derfor hadde jeg lyst til å gi mine egne barn en pakkekalender jeg hadde laget selv. Men det gjelder å holde forventningene på et nivå både barna og de voksne synes er hyggelig, det har så lett for å ta av. Da jeg snakket med 7-åringen min om at vi ikke ville bruke tid og penger på å kjøpe 72 smågaver til tre barn, trodde jeg det skulle bli ramaskrik, men hun syntes det var helt greit. Hennes forslag var å spille Gris en ettermiddag. Det er ofte vi voksne som hauser dette opp, sier Kaluza.

Før jul tar familien dessuten en sjau på barnerommene under mottoet: For å få, må man gi. Barna er med og velger ut leker og bøker som gis vekk til steder som transittmottak eller krisesenter.

Bokstavkalender

Tilpasset alderen på barna, har familien til forbrukerøkonom Silje Sandmæl prøvd flere typer kalendere oppigjennom årene.

- Jeg tror nok vi setter større forventninger til oss selv enn det som forventes av barna, sier hun.

Desember og jul bidrar allerede nok til kjøpe-kjøpe-kulturen.

Med bokstavkalenderen beholder man spenningen og forventningen, samtidig som det ikke koster skjorta.

Pakk inn en bokstav eller flere hver dag. Bokstavene blir til et ord i løpet av uken. Det kan være en gave de får i helgen, eller en opplevelse.

Ett bilde hver dag

- I år får mine unger en bildekalender med 24 bilder fra opplevelser og milepæler i livet. Hver dag skal vi lime inn et bilde i album og skrive om hendelsen ved siden av. Jeg tror dette blir en morsom kalender som kan bringe frem mange gode historier, og ikke minst noe de vil ha glede av resten av livet. Dessuten, det trenger ikke bli dyrt, sier hun.

Eller hva med en kalenderbok, eller en annen bok du kan dele opp i 24 kapitler, ett for hver dag. Ett eksempel er boken En lillebror til jul som er en julefortelling som kan passe for barn opp til rundt 8 år som høytlesning i adventstiden. Boken er delt inn i 24 små kapitler.

Omvendt julekalender

SOS-barnebyer har laget en omvendt julekalender hvor tanken er at barn gjennom film og bilder blir kjent med barns hverdag i ulike deler av verden.

Solidaritetsaksjonen er først og fremst myntet på skolene, men kan lastes ned også til bruk i familien. Opplegget er tilgjengelig på nettsidene til SOS-barnebyer.

- Det er helt naturlig at barn i Norge er opptatt av kalendergaver og ønskelister. Samtidig ser vi i møte med elever som er med på Omvendt julekalender at de også synes det er fint å kjenne at de er med på å gjøre noe for andre, og at deres innsats kan gjøre livet bedre for andre barn, sier Lene Moen-Vik i SOS-barnebyer.

Flere kalendertips:

Rebuskalenderen: Gjem en liten gave eller penger (eks. 5 kr). Du kan bruke varmt eller kaldt eller lage en rebus som skal løses. Hvis du gir penger, kan de brukes til å kjøpe noe litt større til slutt og barnet kan velge helt selv.

Aktivitetskalenderen 1: Legg inn aktiviteter i kalenderen. Hvis det er vanskelig å finne på 24 aktiviteter kan man legge inn en ting annenhver dag. En aktivitet kan være en tur på biblioteket, tur i skogen, kino, skitur, aketur, baking osv.

Aktivitetskalenderen 2: Inkluder aktiviteter som allerede skjer i desember, men presenterer dem ved hjelp av bilder. Et bål: I dag skal vi lage kveldsmat på bål etter det har blitt mørkt. Et juletre: I dag skal vi hugge vårt tre i juletreskogen.

Aktivitetskalenderen 3: Gjøre ting man likevel skal i desember, pluss hyggelige hverdagssysler: Bake lussekatter, tegne julekort, bestemme middag, besøke bestemor og bestefar, stå på skøyter, gå på kino, spille Gris, drikke kakao etter barnehagen, ake, tegnestund, bake rundstykker, lese tre kapitler i Harry Potter, male, ha overnattingsbesøk.

Omtankekalenderen: Skriv positive ord på et papir hver dag.

Omvendt julekalender: Fyll adventsiden med mening og omtanke for andre. Kan brukes i skolen, men også i hjemmet. Se mer info her.

Fantasikalenderen: Hva liker barnet ditt å leke med, er det dinosaurer, bondegård, biler eller fisker? Ta en pappeske, og hvis det er bondegård barnet liker å leke med, kan smågavene være blå og grønn vatt for å lage himmel og gress, klistermerker, fargestifter, dyr, høy, kongler, traktor osv. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Juleverkstedskalenderen: Formålet med denne kalenderen er å lage ting for å gi bort i julepresang til andre. Kjøp inn små ting som ark, klistermerker, glitter og fargeblyanter til å lage julekort, maling, pensler og lerret for å lage et maleri, glassmaling til å male på syltetøyglass som man kan lage lykter av eller ha småkaker i eller male på lyspærer som man kan henge i vinduet, perler og snor for å lage smykker, vannfast maling til å male på putetrekk, perler til å lime på fyrstikkesker og rammer, hjemmelaget julepynt osv osv.

Puslespillkalenderen: På nettet kan man bestille puslespill med egne motiv. Pakk inn brikkene slik at dere pusler litt hver dag. For å gjøre det ekstra spennende kan dere ha en konkurranse om å gjette hvem eller hva som er motivet.

Nyttekaleder: Små ting barna uansett trenger: sokker, hals, lue, truser, pensko til julaften, ny tannbørste, hårstrikker, viskelær, nye blyanter til pennalet.

(Kilder: SOS Barnebyer, Susanne Kaluza, Silje Sandmæl, Per Olav Sølvberg)