Fra eleven: «Pappa hater også matte». Foreldre som i utviklingssamtalen unnskylder seg og sier: «I vår familie er vi dumme i matte».

Dette er det verste mattelærer Hanan Abdelrahman hører.

- Da blir jeg forbannet. Jeg får lyst å si: Ok, du var ikke heldig selv, men kanskje sønnen din har bedre muligheter, hvorfor sabotere det fra tidlig? Når du sier du var dum i matte, hvordan tror du selvtilliten hos datteren din blir, spør Abdelrahman retorisk.

- Tiendeklassinger som ikke kan gangetabellen, det burde ikke vært lov. Å la det passere som foreldre, jeg mener det grenser til omsorgssvikt, legger hun til.

Hanan Abdelrahman kom til Norge fra Egypt som tyveåring. I syv år har hun undervist på Lofsrud ungdomsskole på Mortensrud i Oslo, og er privatlærer i matematikk ved siden av. På Facebook og Youtube gir hun gratis matteråd som «Matematikkhjelperen». Til dags dato har hun aldri møtt en elev med et så dårlig utgangspunkt at hun har tenkt: Her gir jeg opp.

Se faktaboks for tips til foreldre og elever.

Matte er nøkkel til å forhindre frafall

Bakteppet er den dystre tilstandsrapporten som vi har hørt om så mange ganger. Den siste PISA-rapporten som ble pubilsert i desember 2013 viser at resultatene i matte og naturfag ligger under gjennomsnittet, nedgangen er særlig markant i matte. Norge ligger på 22. plass. Den norske poengsummen tilsvarer nesten et helt skoleår bak Finland.

Andelen lavt presterende elever er høy i matematikk, samtidig som få elever presterer på et høyt nivå, ifølge rapporten. Det er bekymringsfulle tall også fordiforskning viser at matte er en av de viktigste årsakene til at elever ikke gjennomfører videregående skole.

Startet i 8.klasse med fullført 5.klassepensum

- Mine beste opplevelser som mattelærer er å se den enorme mestringsgleden elevene får når de forstår et nytt emne, eller når likningen for første gang går opp, sier Hanan Abdelrahman.

34-åringen tok lærerutdanning da hun kom til Norge, hun har en master i grunnskoledidaktikk med fordypning i matematikk, og som nå har begynt på videre matematikkstudier ved NTNU. Hun er også en av 22 realfagshelter valgt ut av Kunnskapsdepartementet til å delta på idédugnad opp mot realfagssatsingen i norsk skole.

Nå kommer hun med boken som tar deg gjennom hele pensum på ungdomsskolen. Den er ment for foreldre som føler at de kommer til kort med leksehjelpen, og for barn som selv ønsker å bli bedre.

Amena Noreen Amin (16) fra Torshov i Oslo var et slikt tilfelle der utgangspunktet var heller dårlig. Matte var for henne et vondt ord som knøt seg i magen.

Mot slutten av barneskolen ble hun satt i mattegrupper med pensum to årstrinn lavere.

Kunnskapshullene var derfor veldig mange da hun begynte på ungdomsskolen og hun kun hadde fullført mattepensum for 5. klasse.

- Det føltes skikkelig dårlig. Jeg syntes det var flaut, men jeg visste at jeg kunne gjøre det bedre i matte bare jeg fikk den riktige hjelpen, forteller hun.

Hun fikk god hjelp hjemme, men klarte bare ikke knekke mattekodene.

Så fra tiendeklasse tok storesøsteren grep på vegne av Amena, løsningen ble privattimer hjemme hos Hanan Abdelrahman. Det gikk bare et drøyt halvt år før hun gikk opp fra karakteren to til fire.

Test deg selv: Er du smartere enn en 8. klassing i regning?

- Du må kjenne blodsmaken i munnen

- Læreren fikk sjokk, vennene mine fikk sjokk. Hele familien kom i ekstase da jeg kom hjem med den første fireren på en matteprøve på vinteren i tiendeklasse, forteller hun entusiastisk.

Helt elementære ting som pluss, minus, brøk og ganging måtte på plass før de kunne gå videre. Amenas historie bruker hun som inspirasjon overfor alle nye elever hun får inn i mattearbeidsbordet i eneboligen på Mortensrud i Oslo.

- Du må rett og slett bare komme deg går gjennom «the dirty work» først,  kjenne blodsmaken i munnen, så kommer nytelsen etter det, sier hun.

Amena går nå i 1. klasse på videregående og er godt a jour med de andre i klassen når det gjelder matte.

- Nå skjer det at hun tøffer seg og begynner å krangle med meg på regnefeil. Det er en herlig bekreftelse. Du ser det på hele jenta, hun har fått en helt annen selvtillit nå, mener Abdelrahman, men minner om at resultatene ikke har kommet gratis. Det har vært knallhard jobbing ukedager som helger.

Mener det kan bli for mye dull i den norske skolen

- Det er mye positivt ved det norske skolesystemet, elevdemokrati og så videre, men når det kommer til det faglige kan det bli litt mye dull, mener hun.

- Mange lærere har nesten dårlig samvittighet for å kreve noe av ungdom i mattetimene. Det virker som om man er mye reddere for å pushe barn på skolearbeid enn på idrettsprestasjoner. Vil du bli god på ski, er det ingen som mener at du kan la være å trene. På samme måte er det helt nødvendig å pugge for å forstå matte, og det er viktig med disiplin og høy arbeidsmoral.

Hun ønsker at flere foreldre innser den veldig viktige betydningen av å heie frem og backe opp barna med matten. Konsekvensene kan bli så enormt store, og å reparere i ettertid dessuten veldig dyrt.

- Jeg kjenner mange unge som må jobbe dag og natt for å skaffe de pengene. Inngangsbilletten til å begynne på høgskolen avhenger av den matteprøven. Jeg har elever som stryker tre og fire ganger som privatister. Hele livet settes på hold, en 28-åring som må sette seg ned å lære brøk, hvor kjipt er ikke det.

Derfor vil hun mane foreldre til å ta enda større ansvar for barnas læring:

- Du er ikke en slem forelder hvis du krever at de må sitte ned å pugge, det er mye omsorg i det. Barn har godt av å bli utfordret, gjennom det viser vi dem at de har verdi, og de vokser på det, sier Abdelrahman.

Flere kjøper hjelp

De siste årene har det dukket opp stadig flere aktører som tilbyr privatundervisning av elever i både grunnskole og videregående skole. Utdannningsforbundet og Foreldreutvalget i grunnopplæringen (FUG) mener det er en negativ trend,  og er bekymret for at private tjenester vil sementere og øke forskjellene blant elever i skolen.

Sverige har innført fradragsberettigelse på kjøp av leksehjelp, også for elever i den videregående skole.

Det er helt uaktuelt å følge Sveriges eksempel, ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

-  At enkelte foreldre velger å bruke ekstra penger på barnas utdanning er ikke noe negativt i seg selv, det brukes allerede millioner av kroner på barn i form av TV- og dataspill, klær og idrettsaktiviteter. Men jeg er veldig bekymret hvis mange foreldre får en følelse av at ungene ikke lærer det de skal, og at det er nødvendig å kjøpe ektstra leksetjenester. Det vil være en fallitterklæring for det offentlige skolesystemet, sier Røe Isaksen.

Han peker på at matematikk er det faget der det er sterkest dokumentert at lærerens fagnivå har betydning for elevenes kunnskaper.

- Derfor er det ekstra viktig at lærere fordyper seg i fagene de underviser i, vi har for mange mattelærere med manglende kvalifikasjoner, sier kunnskapsministeren.

- Hva bør være foreldrenes rolle og ansvar?

- Skolen har ansvar for barnas utdannelse, mens foreldre har hovedansvaret for sine barn. Det er derfor det er så viktig med lekser, de skal være på et overkommelig nivå, ikke for mye og heller ikke for vanskelige. Hjemmelekser gjør skolearbeidet og elevenes faglige mål kjent for foreldrene og binder skole og hjem sammen, sier Røe Isaksen.

Over 20 norske kommuner kan i år få status som «realfagskommune».Etter søknadsfristen 1. mars blir 20 - 35 kommuner valgt ut til å delta i satsingen, som skal gjelde i perioden 2015-2019.

Ifølge Kunnskapsdepartementet blir realfagskommunene blir viktige for å få en helhetlig satsing på matematikk og naturfag fra barna begynner i barnehagen til de går ut av ungdomsskolen.

FAKTA:

Tips til ungdommer på ungdomsskole

  • Jobb med matematikk fra første skoledag

  • Jobb med matematikk en halv time hver dag

  • Repetér de grunnleggende reglene i matematikk for å tette hullene

  • Pugg (med forståelse) grunnleggende regler for automatisere dem  og frigjøre hjernekapasitet til å jobbe med vanskeligere oppgaver

  • Disse emnene må du kunne: Regning med negative tall, brøk, de fire regneartene, sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent, den lille gangetabellen og ha en god forståelse for titallsystemet vårt.

  • Skippertak i matematikk er dårlig ide og funker dårlig på langt sikt.

  • Forbered deg med fem oppgaver hver dag frem til tentamens- eller eksamensdato

  • Ikke gi opp for fort. Ikke hat noe du ikke har prøvd engang

  • Gå på skolen hverdag, Matematikk og fravær er en dårlig match

Tips til foreldre

  • Snakk positivt om matematikk.

  • Pass på at ungene dine gjør matematikklekser og jobber jevnt med faget.

  • Engasjér deg når ungene dine trenger hjelp.

  • Frisk opp de reglene du har glemt i matematikk for å kunne hjelpe ungene dine med lekser.

  • Snakk om viktigheten av å kunne matematikk for studier og jobb.

  • Forventninger og disiplin er omsorg

(Kilde: Hanan Abdelrahman )

Les også:

Mange mattelærere har aldri studert matematikk