I Mark Lawries slekt hadde det kun blitt født gutter de siste 200 årene. Han hadde tre sønner, men drømte om en liten jente sammen med kona Hannah. Det engelske paret fant løsningen – og klarte det tilsynelatende umulige.

Da Mark møtte Hannah, hadde han to sønner fra før. Han advarte henne tidlig, og sa at det ikke hadde blitt født jenter i slekten hans siden 1809. Hannah aksepterte faktumet, men drømte fortsatt om en liten jente.

Genetisk årsak?

De fikk en sønn sammen. Hannah, som jobber som jordmor, begynte å forhøre seg på sykehuset hvor hun jobber, om det kunne være en genetisk årsak til at bare gutter ble unnfanget i Marks slekt. Legene mente det ikke var mulig, og at det var 50/50 sjanse uansett hva de gjorde.

Men paret ga seg ikke. De fant frem til Dr. Shettles metode. Nylig fortalte de historien om hvordan vesle Myla ble den første jenta i slekten på 200 år på talkshowet This Morning på den britiske TV-kanalen ITV.

- Grunnen til at jeg hadde tro på metoden selv, var at jeg hørte fra to kamerater som hadde lyktes med den, forteller Mark Lawries i TV-intervjuet. (Se video over).

- Kjerringråd er totalt usikre

Det er mange teorier om hva som kan gi det ene kjønnet fremfor det andre. Blant annet skal det bli jente hvis måneden unnfangelsen fant sted + mors alder gir oddetallsvar. Sjelden samleie skal også gi jente, og det samme om paret bruker misjonærstillingen. Får hun orgasme først skal det gi jente, og var det mors idé å prøve å få barn, blir det også jente.

- Kjønn er ikke så lett å påvirke, og dette er bare tull. Slike kjerringråd er totalt usikre. Det vil alltid være både guttesædceller og jentesædceller til stede ved utløsning, sier overlege Johan T. Hazekamp ved IVF-klinikken i Oslo.

Les også:

- Jeg vil helst ha en jente

Kinesisk fødselskart

Ni gode grunner til å ikke finne ut om du venter gutt eller jente

Dette er metoden de brukte

Men det er én ting man kan forsøke. «Guttesædcellene» veier mindre.

Fordi Y-kromosomet som gir gutt er mindre enn X-kromosomet, vil guttesædcellene veie mindre, og dermed svømme raskere. Det er logikken bak metoden som Hannah og Mark Lawries brukte.

- Har paret sex akkurat ved eggløsning, vil guttesædcellene nå frem til egget først, og dermed er sjansen for å unnfange en gutt økt, sier Hazekamp.

Men – for det er et stort men her – sjansen er sannsynligvis bare 60/40 til guttenes fordel.

- Når sædcellene når egget, må de også pakke det ut for å kunne komme inn og befrukte det. Så det er ingenting i veien for at guttesædcellene gjør jobben, for så å bli forbigått av en jentesædcelle som smetter inn like før dem, sier han.

Unngå eggløsningen hvis du vil ha jente

Siden guttesædcellene er raskere, vil jentesædcellene ha oddsene mot seg ved eggløsning. Men har paret sex et par dager før eggløsning, mener Hazekamp at det er 50/50 sjanse for begge kjønn.

Fra naturens side er sjansene alltid størst for å unnfange en sønn. Det skjer oftere at gutter blir unnfanget, men de tåler også mindre.

- Gutteembryo er oftere syke og dør oftere enn jenteembryo. De må også utvikle seg litt raskere enn jenteembryo for at hormonene i mors kropp ikke skal rekke å påvirke dem for mye på et tidlig stadium. Det blir også født litt flere gutter enn jenter, sier Hazekamp.

Medisinsk mulig å velge kjønn

Medisinsk sett er det mulig å velge kjønn på babyen. Det gjøres også i Norge. Eller – det vil si – rent praktisk skjer det i Sverige, men det skjer på henvisning og etter tillatelse fra norske myndigheter. Men det er kun av genetiske hensyn. I familier med alvorlige genfeil knyttet til ett bestemt kjønn, kan man sørge for at barnet som blir unnfanget er av motsatt kjønn. Andre steder i verden skjer slik seleksjon også av sosiale hensyn.

- Jeg har aldri blitt spurt om kjønnsseleksjon av sosiale hensyn. Jeg tror ikke det forekommer i Norge, sier Hazekamp.

Det er flere måter å medisinsk legge til rette for unnfangelse av ett bestemt kjønn. En løsning er å sentrifugere sædcellene, slik at de letteste (guttene) havner på den ene enden av skålen, og jentene på motsatt side.

- Men den gir ikke hundre prosent sikkerhet. Kanskje vil det være 90 prosent guttesædceller på den ene siden og 90 prosent jentesædceller på den andre siden. Skal man være nær hundre prosent sikker, må man undersøke genene. Det er det som gjøres for å utelukke genetiske sykdommer, sier Hazekamp.

Ingen debatt om emnet i Norge

«Får håpe det blir gutt denne gangen da» eller motsatt, er ikke så uvanlig å få høre her til lands heller. Men det er som regel ikke så mye bak det, annet enn at «en av hver» ser ut til å være malen for kjernefamilien.

- Jeg har selv to jenter, og jeg har aldri tenkt at jeg måtte få en gutt. Heller ikke når vi skulle ha nummer to. Jeg har aldri fått slike spørsmål i jobben min heller. De som kommer til meg er bare glade de får et barn, sier Hazekamp.

Men han understreker at det ikke er så lenge siden gutter var å foretrekke – også i Norge.

- For hundre år siden var det et press for å få gutter. Det var de som ville få jobber, lederstillinger og sikre familien økonomisk. I dag kan kvinner gjøre det samme. Men det betyr ikke at kvinnesaken trenger å stoppe opp. Det er fortsatt en vei å gå, også her til lands, mener Hazekamp.

Ingenting i veien for hjemmeforsøk

Hazekamp er informert om historien til Hannah og Mark Lawrie.

- Det kan jo høres ut som om det er en genetisk grunn til det når det går over så mange generasjoner, men jeg har aldri hørt om noe sånt. At guttesædceller får et genetisk fortrinn. Det kan nok være mulig, mener han.

I Norge har vi stort sett ikke slike kulturelle preferanser, og det har liten praktisk betydning sosialt og økonomisk for familien om de får en sønn eller datter. Men at noen drømmer om en jente eller en gutt, særlig etter å ha fått flere barn av samme kjønn, forekommer naturligvis.

- Det skjer selvfølgelig at par forsøker å unnfange et bestemt kjønn her til lands også. Og det er ingenting i veien for å benytte for eksempel eggløsningstester for å påvirke sjansene, sier Hazekamp.

Og har du hørt at kalde testikler gir mer guttesædceller, og motsatt? Her er Hazekamp tydelig i sin sak:

- Testiklene henger utenpå kroppen fordi sædcellene trives best i temperaturer lavere enn kroppstemperaturen. Blir det for varmt tar det knekken på alle sædcellene. Det har ingenting å gjøre med kjønnsforskjell.

Les også:

Fant du ut kjønnet før fødselen? Dette sier det om deg!

Myter og kjerringråd om barnets kjønn

Artikkelen er skrevet av Babyverden.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egenFacebookgruppe og Twitterprofil for Familie og oppvekst.

Overlege Johan T. Hazekamp ved IVF-klinikken i Oslo. Foto: TOM A. KOLSTAD
Er det mulig å velge babyens kjønn? En sædcelle veier mikroskopisk lite, men faktisk er sæcellen som bærer X-kromosomet (som gir jente) tyngre enn det som bærer Y-kromosomet (som gir gutt). Foto: illfoto: NTB SCANPIX