Psykologiprofessor Lars Smith tar et oppgjør med psykologiens ekspertvelde. Han mener nybakte foreldre flest ikke trenger veiledning om hvordan de skal opptre overfor babyen, skriver Aftenposten.no.

- De aller fleste foreldre reagerer spontant og intuitivt, og tolker det nyfødte barnet sitt riktig, sier Lars Smith, seniorforsker ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse ved RBUP Øst og Sør i Oslo. Han er også professor emeritus ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

På det nye nettstedet psykologisk.no – som lanseres lørdag – advarer Smith mot veiledning og treningsprogrammer som skal lære foreldre hvordan de skal reagere på barnas adferd.

Han mener det er blitt svært vanlig at nybakte foreldre søker på nett for å finne ut hvordan de skal gjøre det «riktig» fra start.

Barnet som «prosjekt perfekt»

- Noe av dette skyldes nok vår tids hang til perfeksjonisme og behovet for å sammenligne oss med andre, som påvirker måten vi behandler barn på fra de er ganske små, sier han. Høyere alder på førstegangsfødende kan være en annen forklaring på den utryggheten nybakte foreldre har i omsorgsrollen, mener han: Det er som regel store forskjeller mellom 20- og 35 åringer når det gjelder overskudd og evnen til å ta ting på sparket.

Bare for dem med problemer

I tillegg flommer nettet over av baby-nettsider, baby-blogger og lettvinte, populærvitenskapelige artikler om hva som fremmer spedbarnets utvikling. - ofte er de tatt ut av sin forskningssammenheng, påpeker Smith

- Dersom det dreier seg om vanlige oppegående foreldre med normaltfungerende babyer, er det ikke noe behov for å lære å bli foreldre. Hvis foreldre eller barn har problemer, er det en helt annen sak – da bør man intervenere tidlig. Men det er ikke dem jeg uttaler meg om, understreker han.

- Ikke tenk for mye!

Smith mener at det beste for nybakte mødre og fedre er å gjøre det man mener er riktig, uten å tenke over det. - Hvis man kobler inn refleksjoner og tanker, kan det være ugunstig for forholdet mellom spedbarn og foreldre, mener han. - Når mor eller far begynner å lure på om de skal gjøre sånn eller slik, kan det rett og slett forstyrre samspillet.

Men han vil ikke gå så langt som å si at det kan være skadelig. - Ting vil nok gå seg til uansett – men alle ekspertrådene kan frata foreldre gleden ved å være sammen med barnet.

De bruker mye tid på nett istedenfor å kose seg med babyen, sier han.

Medfødt evne

Barn er født med en betydelig kapasitet til å lære, forstå og samordne sine erfaringer, og til å forholde seg til andre mennesker. Foreldrene på sin side har et biologisk forberedt repertoar til å reagere på en tilpasset måte overfor barnet.

Den intuitive omsorgsadferden til foreldre forekommer over hele verden, på tvers av alder, kjønn og kultur. At foreldre trenger veiledning for å tolke barnet sitt, er et nytt påfunn, fastslår Smith.

Tilpasser oss barnet

Når foreldre snakker med spedbarn, gjør de det for eksempel langsommere enn ellers. Stemmens blir lysere, ansiktsuttrykkene hos de voksne overdrevne og foreldrene har en tendens til å imitere den lille.

Også det å forstå barns individualitet er noe som er naturlig for nybakte foreldre. De fleste vil skjønne hvem barnet deres er og hva slags temperament det har, og automatisk tilpasse tempoet i kontakten etter hva som passer best for den enkelte.

For invaderende

Mange av treningsprogrammene går på at foreldrene skal reagere raskt og sensitivt på babyens signaler.

Men dette kan lett føre til for mye kontroll, overstimulering og invadering av babyen, mener psykologiprofessoren.

Foreldrene flest legger vekt på å forstå hva babyen mener med adferden – når babyen vender hodet til siden, vil mange foreldre intuitivt skjønne at barnet har behov for en pause i samspillet. Men rådet om at det er viktig å stimulere, kan føre til at man overser slike signaler.

- Blir ikke dårligere av mer kunnskap

Professor i barn og unges psykiske helse  ved Universitetet i Tromsø, Willy-Tore Mørch, er enig med Smith i at de fleste nybakte foreldre som regel ikke vil trenge eksperthjelp.

– Men mange foreldre er i risikosonen for ikke å makte å etablere trygg tilknytning, og de trenger både evidensbaserte programmer og eksperthjelp.

Jeg har ennå til gode å oppleve at foreldre er blitt dårligere foreldre ved å ha fått mer kunnskap om barneoppdragelse, sier han.

Helsesøster: - Overkjører ikke foreldre med råd

- Det er naturlig å være litt usikker som nybakt mor eller far, og det er godt å få bekreftelse fra helsesøster på at det man gjør er riktig, sier leder for lokalgruppen for helsesøstre i Oslo, Ingjerd Hvatum. Hun sier at mange foreldre søker på nett for å finne gode råd, men at det er viktig å være kritisk til det man finner.

– Å bli foreldre er den største oppgaven man får her i livet. Vi som helsesøstre er bevisst på at vi ikke overkjører foreldre med vår veiledning, men bygger videre på det de gjør bra, slik at de får større tro på seg selv. Ofte kan det være et problem at  folk bor langt unna egne foreldre og andre som kan gi støtte og gode råd.

Hvatum forteller at helsestasjoner bruker ulike typer foreldreveiledningsprogrammer i dag.

Når det nå skal utarbeides nye retningslinjer for helsestasjonstjenesten, skal man gjennomgå hva som er gjort av forskning på ulike programmer, slik at helsestasjonene arbeider kunnskapsbasert.