- Dette er en sårbar periode for mange familier. Det kan hende at barnet ikke sover, at det gråter mye, eller at det ikke vil ta til seg morsmelk. Da er det viktig at foreldrene kan møte en jordmor og stille spørsmål, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.

Det er i erkjennelsen av at liggetid på barselavdelingene har gått ned de siste 15–20 årene at Helsedirektoratet nå legger frem nye retningslinjerfor barselomsorgen. De innebærer blant annet at alle skal få ett besøk av jordmor kort tid etter hjemreise fra sykehus.

Drar hjem etter to dager

På rom 313 på pasienthotellet på Ullevål sykehus står tiden nesten stille for familien Lunde Neuberth. Det er her inne som er viktig. Det er én dag siden Edvin på nesten 4,5 kg ble født, og etter en tøff natt slapper hele familien på fire av i den store dobbeltsengen.

Lille Edvin sover tungt inntil mamma Irenes kropp, storesøster Olivia veksler mellom å kose på den nyfødte lillebroren og leke med tegnesakene sine, og pappa Kenneth prøver å hvile mens lillegutt sover.

- Vi føler at vi får veldig god omsorg her på barselhotellet, men vi er nok klare for å dra hjem igjen snart, sier Kenneth.

De planlegger å bli én natt til, slik at de til sammen har bodd der i to netter.

- Vi synes det holder. Det er godt å komme hjem til det vanlige livet igjen, selv om det er trygt å være her litt i starten, sier Irene.

Reiser hjem etter to døgn

Og familien Lunde Neuberth gjør som flertallet. Helsedirektoratet forteller at gjennomsnittlig liggetid på sykehus etter fødsel er ca. to døgn for friske kvinner med normalfødsel.

Liggetiden har gått gradvis nedover de siste årene. På 40-tallet var liggetiden to uker. På 60-tallet 1 uke, på 80-tallet 4–5 dager og tidlig på 2000-tallet 3–4 dager.

Les også:

Vil sjekke alle mødre for barseldepresjon

Studie: Flere spedbarnsdødsfall i Norge kunne vært unngått

Glad for besøk av jordmor

Familien Lunde Neuberth synes et besøk fra jordmor kort tid etter hjemreise høres veldig bra ut.

- For vår del kunne det nok ført til at vi dro hjem enda før, kanskje etter én dag, sier de.

Da storesøster Olivia ble født for 4 år siden reiste de også hjem etter to døgn, selv om det var første barn.

- Men vi ringte til sykehuset en gang like etterpå og fikk snakke med jordmor om noe vi lurte på. Så et hjemmebesøk ville vært fint, konkluderer de.

Rett på mammas bryst

Edvin ble født i badekaret på ABC-klinikken til Ullevål, avdelingen for naturlige fødsler uten smertestillende, og den nyfødte gutten ble lagt rett på mammas bryst i badekaret etter at han kom ut.

- Alt var veldig rolig og harmonisk. Jeg fikk ha ham inntil meg i badekaret en stund, og mens jeg dusjet og skiftet lå han inntil hud til hud inntil Kenneth, forteller Irene.

Familien fikk være sammen alene inne på fødestuen i et par timer etter fødselen, før de ble flyttet til pasienthotellet.

Og nettopp slik, som det allerede praktiseres på ABC-klinikken, ønsker Helsedirektoratet nå at det skal bli for alle fødende. Barnet skal få komme rett til mor etter fødsel og de skal få være alene sammen minst én time, eller til ammingen har startet.

Ikke god nok oppfølging

I tillegg anbefaler Helsedirektoratet at alle nyfødte skal få hjemmebesøk av helsesøster i dag 7–10 etter fødsel. (se flere retningslinjer i faktaboks)

- Rapporter fra både Kunnskapssenteret og Helsetilsynet har vist at oppfølgingen like etter at familien kommer hjem fra sykehuset med den nyfødte ikke er god nok, sier Guldvog.

- Det blir født ca. 60 000 barn i året. Er det jordmødre til å dekke dette?

- Vi vet at dette vil være et løft for helsetjenesten. Disse anbefalingene er gitt ut fra hva vi tror er best for mødre og barn, og vi må ruste opp i helsetjenesten for å få dette til, sier Guldvog.

Han innrømmer imidlertid at de nye retningslinjene ikke vil kunne gjennomføres alle steder fra dag en.

Vil koste 30 millioner

Helsedirektoratet anslår at kostnader ved å følge anbefalingen om et hjemmebesøk av jordmor i løpet av de første dagene etter hjemkomst vil bli i underkant av 30 millioner kroner, på landsbasis.

- Men da tas det ikke høyde for eventuelle besparelser, inntekter eller andre samfunnsøkonomiske effekter av anbefalingen, sier Guldvog.

Trenger ekstra ressurser

Astrid Grydeland Ersvik er leder i Landsgruppen av helsesøstre. Hun er glad for at de nye retningslinjene, men mener at det må øremerkes midler til flere jordmødre og helsesøstre. Og at elektronisk kommunikasjon mellom sykehus og helsestasjon må på plass.

- Telefon og brevpost vil fortsatt være metoder som regnes som sikre for overføring av pasientopplysninger.  Det betyr at det gjerne tar mange dager/delvis uker før helsestasjonen vet at en fødsel har skjedd og at mor og barn er sendt hjem. Man legger i retningslinjene opp til at samarbeidsavtaler skal bøte på mangelen på elektroniske løsninger. Det mener vi ikke er godt nok, og frykter at det kan bli en mangeårig sovepute for myndighetene, sier hun.

Ikke nok jordmødre

Landsgruppen er glad for at det nybakte foreldre skal få flere hjemmebesøk, men Ersvik mener det ikke er nok jordmødre eller helsesøstre.

- Faktum er at mange kommuner prioriterer bort hjemmebesøk fra helsesøster som følge av knappe ressurser. Mange kommuner mangler jordmødre. Uten en betydelig styrking av tjenesten blir denne anbefalingen kun gode intensjoner, sier Ersvik.

Hun mener retningslinjene må følges opp av departementet.

- Slik man øremerker midler til barnevern og kommunepsykologer må det være mulig å øremerke midler også til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.