Det er forskjell på norske barn og hvor mye de er ute i naturen, både samme med voksne og på egenhånd. Det avhenger av interesser og erfaring, men følger også sosiale skillelinjer, viser funn fra Norsk institutt for naturforsknings (NINA) ferske foreldreundersøkelse om barn og natur.
Her er noen av funnene:
Hele 97 prosent av barna har tilgang til store eller små skogsområder, i gang- eller sykkelavstand fra hjemmet
Likevel: Få barn oppsøker natur- og grøntområder i det daglige
Barn oppholder seg mer i tilrettelagte områder som parker, hager, gatetun, stille veier og lekeplasser enn i naturområder som skogen
30 prosent av barna er sjelden ute på egen hånd om sommeren
naturområder enn 10-12 åringene
Det de yngste barna som er mest ute i naturområder. 6-9 åringene leker eller oppholder seg mer i skog eller andre
Gutter er mer ute enn jenter uten voksne til stede, og jenter er mest ute med voksne til stede
Barn som jevnlig deltar i organiserte fritidsaktiviteter utendørs bruker også nærmiljøet i størst grad
Foreldrene til de eldste barna opplever i større grad at barna prioriterer skjermaktivitet, og at barna mangler venner å være ute i naturen med
Voksnes rolle og innsats betyr mye for omfanget av barnas naturkontakt
Aktivitet avler aktivitet
Forskerne hadde trodd at en i stor grad organisert fritid ville stenge for sporadisk lek i naturen, men der tok de feil: Aktivitet avler heller mer aktivitet.
- Alt som har med valg å gjøre, har med bevissthet å gjøre. Man kan tenke at å tilbringe tid i naturen i nærmiljøet burde i utgangspunktet være lavterskel, men det handler mer om holdninger og hva man er vant med enn tilgang på tid, det understreker tallene våre. Barn av foreldre som jobber fulltid er mer ute enn barn som av foreldre som jobber redusert. Barn som bor i ett hjem oppholder seg noe mer i natur- og grøntområder enn barn som bor i flere, sier seniorforsker Margrete Skår ved Norsk institutt for naturforskning.
- Norske barn har trolig aldri vært så lite ute i naturen som nå, er det grunn til å slå alarm?
- Vi ønsker ikke å være dommedagsprofeter, men en ting vi kanskje kan tenke på er hvordan vi kan ta tilbake leken ute i naturen, sier Skår.
Og med lek i naturen mener hun den type lek hvor man er tett på naturen, der det er et godt sosialt samspill og hvor ingen voksne bestemmer hva som skal lekes, når og hvordan.
- Det genuine med naturen som lekeplass er at den ikke er formålsbestemt og forutsigbar, sier Skår. Derimot gir den uante muligheter for utforsking og fantasi. Barn ser ofte etter andre ting i naturen enn voksne, de gjør naturen til sin egen.
Piratene drar til «Den store steinen»
Akkurat det er de opptatt av i Rudshøgda Kanvas naturbarnehage på Mortensrud i Oslo. Ned en bratt bakke fra barnehagen, og vips så er man i skogen.
Vi opplever mindre gnisninger i gruppa når vi er ute i skogen. Barnehagelærer Stian Eide
Her er det tepper av hvitveis, de må plukkes og læres litt om. Barnehagelærer Stian Eide (27) får stadig vekk tilbud om hårpynt fra de syv som er på vei for å møte resten av turgruppen Piratene ved «Den store steinen.»
Noen gutter finner en ildsprutende drage som sitter fast i et tre. Oj, der knakk visst dragen i to.
- Dette er døde kvister, de kan dere brekke. Men se her – på dette treet, her er grenene friske, de må få henge. Husker dere vi snakket om barken, det er på en måte huden til treet, forklarer Eide.
Opp en bratt skråning og der ser vi «Den store steinen». Men hei, den var visst allerede opptatt av en annen barnehagegjeng på tur, da faller valget på «Den lille steinen» litt nedenfor.
Her er bålgrop som har vært flittig brukt gjennom vinteren og hele året, men nå er det forbudt å tenne opp bål.
- Det er fordi det kan begynne å brenne i skogen, sier Casper.
I dag har han med seg rød matboks.
- Jeg har med pølse, det er den pølsen som vi spiste i går, på påske.
Les også: Barn må i dag lokkes ut
Barns kontakt med naturen avtar
At det er den yngste aldersgruppen ( 6- 9 år) som deltar oftest i turer til fots i skog og mark, overrasker ikke forskerne, men understreker bare foreldres rolle.
- Arbeidshypotesen vi hadde på forhånd var at voksne betyr mye for barns naturopplevelser. Det fikk vi stadfestet gjennom tallene, sier Skår.
- Men for bare 20-30 år siden var det mer logisk at 10-åringer var mer ute enn 6-åringer, 10-åringen mestrer mer og kan synes det er «godt å komme seg litt bort fra huset». Nå ser vi at barns kontakt med naturen avtar, det er mye som er mer spennende enn å bygge hytte i skogen, legger hun til.
Et interessant funn er at foreldre med lavere utdannings- og inntektsnivå er mer enige i at barnet oppholder seg mye i natur- og grøntområder gjennom skole og SFO enn foreldre med høyere utdannings- og inntektsnivå. Sistnevnte gruppe mener derimot at barnets naturkontakt i større grad foregår i ferier og helger og på hytta.
Studien viser også at foreldrenes alder har betydning for hvor mye barn er ute på egen hånd. Barn med foreldre eldre enn 45 år er oftere ute på egen hånd enn barn med foreldre yngre enn 45 år.
- Vi skal være forsiktig med å tolke dette, men det er interessant og bryter i hvert fall med myten om at godt voksne foreldre er mer overbeskyttende. Kanskje har det noe å gjøre med at de selv var barn i en tid det var mer vanlig å være ute i naturen på egen hånd, spør forskeren.
Når forskerne har vært ute på feltarbeid og observert barn i lek, så ser de at barna lettere klarer å være selvgående når de bare blir gitt tid og rom på ett sted, og hvor de voksne trekker seg litt unna.
- Jeg observerte en oversiktlig gruppe barn på 8-10 stykker som oppholdt seg i skogkanten ved et vann. Mens de voksne holdt på med pannekaker på et bål fant barna på mange ulike leker som alle dreide seg om å ta i bruk naturen. Men det krever bevisste voksne, de må ikke falle i fellen å dra med seg hverdagstress, det gjøremål- og mestringsorienterte også ut i naturen. Mange lever stressede liv, og når vi ikke lar barna dvele ved selvstyrt lek i naturen handler det kanskje om at de voksne må hjem for å rekke noe planlagt, sier Skår.
Trenger du tips til hva du kan finne på ute i skogen? Sjekk denne
- Kan gjemme seg litt bort
Ved naturbarnehagen på Mortensrud i Oslo er de bevisste på å la ungene finne på leker selv.
- Barna har godt av mulighet til å gjemme seg litt bort. De får følelsen av at vi voksne ikke alltid til enhver tid ser dem, selv om vi jo selvfølgelig gjør det. Men de kan gjemme seg litt bak en stein og leke kjempefine leker som de kanskje ikke ville fått i barnehagen, sier Stian Eide. Han er den relativt ferske barnehagelæreren, mens kollega Trond Myhrvold var vært ansatt nesten siden starten, i 1991.
- Det var litt tilfeldig at det ble naturbarnehage for min del, men jeg har alltid likt å være ute selv. Det er en utrolig fin arena for barn å være på, de får utfolde seg kreativt og bruke fantasien, sier Eide.
- Hva er så bra med lek i naturen opp mot lek på utearealene til barnehagen?
- Barna får mulighet til å utfolde seg mye mer fysisk og grovmotorisk her enn det de gjør inne på barnehagens området. Lekestativer og klatreapparater er bra det også, men i naturen får du så utrolig mye mer.
Mindre gnisninger ute
Barnehagen huser nærmere 70 barn og utearealet er ikke det største.
- Det er ikke fritt for at barna blir litt gående oppå hverandre. Vi merker at det blir en helt annen lek med en gang vi kommer oss utenfor gjerdet. Her ute er det frihet til å stikke 15 - 20 meter bort fra de andre barna og sitte for seg selv med noen kongler og pinner. Vi opplever mindre gnisninger i gruppa når vi er ute i skogen, sier Eide.
- I dag er det jo nydelig vær, er dere like ivrige på å går tur når regner pisker og det er surt?
- Det er ikke noe som heter dårlig vær for vår del. Selvfølgelig blir det kortere turer, men barna kan fint være ute i en time/ halvannen også hvis det er surt, blåser og regner. Vi er gode på å se mulighetene i denne barnehagen, det er mye gøy man kan gjøre med vann for eksempel.
- Stian, Ida Sofie har blod, roper venninnen Irem.
- Går det bra, Ida Sofie?
- Ja, det er fra i går, forteller hun.
Men Irem vet råd, hun fant en lebepomade på stien som kan brukes som en slags salve til å smøre på såret hennes.
Så er det lunsjtid for jentene på «sykestua». Ida Sofie tar frem en rødlilla plomme fra matboksen.
- Kanskje jeg også har sånn, sier Irem.
- Hey! Samme sånn jo, roper hun entusiastisk.
- Dere jenter, er det gøy å leke i skogen?
- Det er gøy å leke med Ida, sier Irem.
- Det er gøy å finne kongler, sier Ida Sofie.
Håper studien vil inspirere
- Hva ønsker forskerne å si til folk flest med denne studien?
- Det er ikke hensikten å gi noen dårlig samvittighet, men kanskje det kan inspirere til å se barna på en nye måte, se etter når de leker fint, la være å avbryte og kanskje heller være i ro på et sted i naturen i stedet for å gå fra A til B. 60 prosent av norske skolebarn går til skolen, disse små transportetappene i hverdagen er betydningsfulle for naturkontakt. Spør barnet ditt: «Hva opplevde du på vei til skolen i dag», og hvis du går sammen med det, ta dere litt god tid, det er ikke bare dumt å surre litt rundt, sier Skår.
Hun mener det er et tegn i tiden og det samfunnet vi lever i at det er status å være med på mange organiserte aktiviteter.
- Det var ganske slående slik en pappa i studien beskrev det for meg: «Da jeg vokste opp, hang vi ungene etter de voksne i alt de hadde fore av oppgaver ute, og det var forelderen i den ene bilen som kjørte til fotballtrening som så på kampen. I dag føler jeg det er vi voksne som henger etter ungene, vi kjører på rekke og rad i hver vår biler til fotballtrening.» Det er ikke rart om barna blir et speilbilde av oss voksne, og styrt som dem i en hverdag full av ulike gjøremål og aktiviteter, sier hun.