Barnet mitt er venneløst. Hva gjør jeg?

– Det er ikke nødvendig at barn har mange venner, sier professor.

HJELP: Det er ikke uvanlig at barn strever med å få venner. Det er imidlertid flere ting du som forelder kan gjøre for å hjelpe, sier Ulvund. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Fem spørsmål og svar om hva man bør gjøre når barnet sliter med å få venner.

Eksperten: Stein Erik Ulvund.

Bakgrunn: Dr.philos. ved Universitetet i Oslo, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og professor II ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unges psykiske helse, Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet.

Jobber som: Professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Forfatter av bokserien Forstå barnet ditt (0–12), Forstå tenåringen din og Rakkerunger og englebarn.

1. Hvorfor er det viktig for barn å ha venner?

– Venner er en sosial kapital som barn trenger. Vennskap fremmer evnen til å samarbeide og løse konflikter, det styrker selvbildet og evnen til empati. Venner gjør også barn mindre sårbare hvis det oppstår konflikter med jevnaldrende, eller hvis de utsettes for stressende livshendelser som samlivsbrudd eller tap av nære omsorgspersoner, sier Ulvund.

2. Har antallet venner noe å si?

– Mangel på venner gjør at barn føler seg ensomme, og det øker risikoen for psykiske problemer. Én nær venn er tilstrekkelig som støtte når livet blir vanskelig, og det er ikke nødvendig at barn har mange venner. Flere venner er likevel en fordel fordi barn blir mindre sårbare hvis det blir problemer i vennskapet. Det er vanlig at barn ofte skifter venner – særlig i barnehagealder.

Det er ikke uvanlig at barn strever med å få venner. Heldigvis er det ikke alltid slik at de som har få eller ingen venner klarer seg dårlig i barnehagen, på skolen og i fritiden.

3. Hvorfor er det slik at noen barn lett får venner, mens andre har vanskelig for å danne nære relasjoner?

– Noen barn er av natur mer sosiale, utadvendte og empatiske. De har også lært seg koden for hvordan man omgås andre (for eksempel vente på tur, flinke til å dele) og de gir andre barn komplimenter. Dette gjør det lettere å få venner. En venn er ikke en eiendom og barn må også lære å forstå at en venn må få lov til å knytte vennskap til andre som barnet kanskje selv ikke er venn med.

– Det er ikke uvanlig at barn strever med å få venner. Heldigvis er det ikke alltid slik at de som har få eller ingen venner klarer seg dårlig i barnehagen, på skolen og i fritiden.

EKSPERT: Stein Erik Ulvund. Foto: Storfjell Ingar / June Westerveld

4. Skal man som forelder hjelpe barnet med å få venner eller er dette noe barnet må finne ut av selv?

– Hvis barnet selv skaffer seg venner uten problemer, trenger du ikke hjelpe til. De må også få lov til å prøve og feile litt for å erfare hva som fungerer. Både barn som er svært sjenerte, tilbaketrukne og de som stormer frem og ofte ødelegger leken, trenger hjelp til å få venner.

5. Hva kan man som foreldre gjøre for å hjelpe?

– For foreldre er det et tabubelagt tema at barnet strever med å få venner fordi foreldre ofte tror det er deres skyld og at de har gjort noe galt.

Noen tips:

  • Inviter jevnaldrende på besøk og la barnet delta i fritidsaktiviteter sammen med andre barn.
  • Hjelp barnet til å få kontakt med andre gjennom lek, men vær ikke for dominerende. Hvis du sier «ta Kjersti med på rommet ditt og finn frem legoen», kan det virke mot sin hensikt. La barna bestemme hva de vil leke mens du holder deg i bakgrunnen. Hvis leken går tregt, kan du selv delta i leken. Det gjør barnet ditt tryggere. Trekk deg sakte tilbake når leken går fint. Hvis leken stopper helt opp, kan du foreslå en aktivitet som krever samarbeid, for eksempel et spill der du også er med.
  • Daglige lekeperioder på 10–15 minutter når du er alene med barnet, vil ofte hjelpe. La fortsatt barnet styre leken, men vis hvordan man venter på tur, deler på leker og ber om unnskyldning hvis barnet gjør noe som kan irritere andre (for eksempel hvis barnet ødelegger noe du holder på å lage). Det er også viktig at du går foran med gode eksempler på hvordan man kan være hyggelig mot andre.

– Spør ikke hele tiden hvem barnet har lekt med i barnehagen eller vært sammen med på skolen. Da kan du lett «strø salt i såret» og forstørre problemet, avslutter Ulvund.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.

Gikk du glipp av disse?