Eksperter: – Stille barn trenger hjelp på lik linje med utagerende barn

Stille barn er mer utsatt for mobbing, angst og frafall i skolen, viser norsk forskning. Slik kan du hjelpe barnet ditt.

FORSKNING: Rundt ti prosent av stille barn plages av sjenanse og frykt, viser forskning. – Det er viktig å gi oppmuntring og ros, og at foreldrene og lærerne er aksepterende og hjelper dem med å skape et positivt selvbilde, sier helsesøster og førsteamanuensis Lisbeth Gravdal Kvarme.Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Saken oppdateres.

Tusenvis av elever starter i disse dager på skolen igjen etter en lang ferie.

Det er imidlertid ikke alle som gleder seg til å treffe lærere og klassekamerater igjen. For mange av de stille barna er sommerfuglene i magen erstattet med en vond klump før skolestart.

– Nødvendig med veiledning

Lisbeth Gravdal Kvarme er helsesøster og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Hun har forsket på de stille barna i skolen og er redaktør og en av bidragsyterne i boken Sårbare skolebarn. Trivsel og helse for barn med psykososiale utfordringer som kom ut i år.

TRENGER HJELP: De stille barna trenger hjelp til å bli lagt merke til. – Ingen har som regel lyst til å gå i ett med tapetet og være usynlig, sier helsesøster og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Lisbeth Gravdal Kvarme Foto: HiOA

Hun påpeker at det å være stille ikke behøver å være et problem. Mellom 20 og 30 prosent av mennesker er stille og innadvendte – uten at det behøver å skape spesielle utfordringer. Samtidig er det rundt ti prosent av stille barn som plages av sjenanse og frykt.

– Vi må hjelpe dem som gruer seg til å gå på skolen, de som ikke tør å lese høyt i klassen og sliter med å få venner. De trenger veiledning og tilrettelegging på lik linje med de utagerende. Utagerende barn kan skape mye uro rundt seg slik at de automatisk får mer hjelp, sier hun.

Om forskningen til Lisbeth Gravdal Kvarme

Totalt 156 elever deltok i studien, 99 jenter og 57 gutter fra 14 barneskoler på Østlandet.

Elevene gikk i 7. klasse (12-13 år gamle).

Studien foregikk innenfor det ordinære skolehelsetjenestetilbudet.

Barna hadde ingen diagnose. De ble invitert til å delta i studien av helsesøster og lærer ved skolen ut fra gitte kriterier, som for eksempel at de hadde få eller ingen venner og sjelden/aldri tok ordet i timene.

Studien besto av en eksperimentgruppe som baserte samtalene på Løft-metoden (løsningsfokusert metode, journ.anm.) og en kontrollgruppe som kun fikk det ordinære tilbudet fra skolehelsetjenesten underveis.

For å se om de løsningsfokuserte samtalene hadde effekt, ble det brukt standardiserte spørreskjemaer om mestringsforventning som elevene fylte ut før og etter at Løft-gruppene var avsluttet. Spørreskjemaet ble fylt ut til samme tid av elevene i kontrollgruppen.

Løft-gruppen hadde seks ukentlige gruppesamtaler av en times varighet, og deltagerne valgte mål de ønsket å oppnå i løpet av ett år frem i tid.

Resultatene viste at jentene hadde en signifikant positiv endring i mestringsforventning rett etter eksperimentet sammenlignet med kontrollgruppen. Begge kjønn hadde signifikant økning i mestringsforventning over tid.

Ulike problemer

Gjennom forskningen har Kvarme observert at de tilbaketrukne barna i skolen ofte har problemer i relasjon med andre. De kan oppfattes som avvisende – noe som bidrar til dårlig kontakt med jevnaldrende.

De risikerer å bli oversett og er mer utsatt for mobbing og isolasjon. Noen får fysiske symptomer som kvalme, hodepine og magesmerter.

– På lang sikt forsterkes problemene. Mange av dem blir lidende av sosial angst og depresjon, og noen kan ha økt risiko for å bli rusmisbrukere, sier Kvarme.

Sosial angst

En kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner hvor du møter andre mennesker eller der vedkommende skal prestere noe.

Kjennetegnes av vedvarende og overdreven redsel for å bli gjort til gjenstand for andres evaluering, og frykt for å si eller gjøre noe pinlig eller ydmykende i påhør av andre.

På et gitt tidspunkt regner vi at 2–5 prosent i befolkningen har sosial angst. I løpet av livet vil 10–15 prosent oppleve perioder med sosial angst.

Sosial angst debuterer ofte i ung alder, hyppigste debutalder er 14–16 år.

Barn og unge med sosial angstlidelse lider i stillhet, og kommer ofte ikke til behandling før de utvikler andre problemer som depresjon, rusproblematikk og frafall i skolen.

Kilde: Norsk Helseinformatikk og Lisbeth Gravdal Kvarme

Går utover skolen

Familieterapeut og professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder (UiA), Ingrid Lund, har skrevet en doktorgrad om stille barn i skolen.

STENGER SEG INNE: – De stille barna som har det vanskelig, vender ofte følelsene innover i stedet for å få ut sinne og frustrasjon. – Følelsene blir fort til selvanklager og negative tanker som at man er dum og lite verdt, sier familieterapeut og professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder, Ingrid Lund.Foto: UiA

Hennes forskning viser at de som har en innagerende adferd, ikke blir lagt merke til i skolen. De står i sterk kontrast til skolens forventninger om å være sosialt aktive, ressurssterke og initiativrike.

– Stillhet er ofte et adferdsuttrykk som vi ofte bare går forbi. Noen ganger fordi læreren synes at det er behagelig med stille barn i undervisningen, andre ganger fordi vi ikke vet hva vi skal si, så vi lar det bare være, sier Lund.

Det samme erfarer Kvarme:

– Stille barn har ofte dårligere kontakt med læreren sin fordi de voksne blir usikre på elever som trekker seg unna. De får høre av lærerne at de må bli mer aktive i timen og rekke opp hånden mer, men de får det ikke til.

Det holder ikke å stille ett spørsmål og så stoppe – vi må tørre å spørre mer

Dette kan læreren gjøre

Ifølge de to ekspertene er det ikke nødvendigvis så mye som skal til for å hjelpe de stille barna som selv ikke ønsker å være stille. Voksne som ser, anerkjenner og bryr seg, er ofte nøkkelen.

– Se etter hvem som går alene i friminuttet og vær oppmerksom på plutselig endring i adferd. Hvis et barn går fra å være utadvendt til stille, kan det være noe som plager ham eller henne, sier Kvarme.

De stille barna forteller sjelden om problemene sine og er derfor avhengig av at voksne er interessert i å få vite.

– Det holder ikke å stille ett spørsmål og så stoppe – vi må tørre å spørre mer, sier Lund og utdyper:

– Si gjerne «jeg hører at du ikke vil snakke akkurat nå, men jeg kommer til å spørre deg igjen. Vit at jeg alltid er her om du vil prate». Vis at du er en voksen som er genuint interessert i barnet og hvordan det har det.

IKKE OVERBESKYTT: – Det er fort gjort å overbeskytte barnet mot det som er vanskelig, men det er ikke det beste for barnet på lang sikt. Barnet trenger å bli utfordret, få gode erfaringer og troen på at det kan mestre, sier Kvarme. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Og dette kan foreldrene gjøre

Kvarme påpeker viktigheten av et godt samarbeid mellom skole, helsesøster og foreldre. Stille barn i skolen er nødvendigvis ikke stille hjemme.

– Derfor er det så viktig at foreldrene får greie på dette slik at de kan velge aktiviteter der sønnen eller datteren gjør noe sammen med andre barn. På den måten blir barnet eksponert for det som er vanskelig, sier hun.

Eksponeringsterapi har nemlig best effekt på denne type adferdsproblem, mener de to ekspertene. De anbefaler foreldre å tilrettelegge for at barnet får trening i trygge omgivelser.

– La barnet øve seg på sosiale situasjoner som det har mulighet til å mestre og synes er gøy. Foreldre kan for eksempel invitere andre barn hjem for å leke. Vær til stede under leken og hjelp barnet med å finne ut av samspillet. Trekk deg gradvis tilbake, sier Lund.

– Stille barn trenger hjelp til å godta seg selv som de er og verdsette sine gode egenskaper. De trenger oppmuntring, ros og hjelp til å lage kortsiktige og realistiske mål, fortsetter hun.

– Snakk med læreren

Kvarme mener foreldre bør være ekstra oppmerksom ved overganger og nye situasjoner for barnet.

– Sørg for at de får ekstra tilpassing i innkjøringen til skolen. Snakk med lærerne og be dem om å hjelpe barna med å finne seg til rette. Det må skje i trygge rammer og gradvis. Kanskje kan de få snakke én til én og i mindre grupper før de må si noe foran hele klassen.

– Stille barn har så mye positivt i seg – det handler bare om å få det frem, avslutter hun.

– Lærernes dårlige samvittighet

Forbundssekretær i Skolenes landsforbund, Bodil Gullseth, sier de stille barna alltid er blant lærernes dårlige samvittighet.

– Lærere står ofte alene i klasserommet med alle de ulike utfordringene som finnes der. Dessverre er det mange ganger gruppen med stille og innadvendte elever som får minst tid med direkte oppfølging av læreren. De fleste lærere er seg dette bevisst og opplever det som et dilemma når klassene er store, sier Gullseth og fortsetter:

– Det er blant annet derfor det er så viktig for Skolenes landsforbund å kjempe for økt lærertetthet i skolen.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.

Gikk du glipp av disse?