I dag lanseres ny spareordning: Dette er nyhetene du bør vite om

Er du under 34 år, er det én ting du bør gjøre før du starter pensjonssparingen.

PENSJONSSPARING: Både aksjesparekonto og individuell pensjonssparing har sine fordeler og ulemper. Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Saken oppdateres.

I høst lanseres to nye pensjonsspareordninger på markedet; aksjesparekonto (ASK) og en ny ordning for individuell pensjonssparing (IPS).

Det er mulig å opprette en aksjesparekonto fra 1. september, mens de nye reglene for individuell pensjonssparing trer i kraft fra 1. november.

Aksjesparekonto gir større fleksibilitet

Aksjesparekonto skal ifølge Finansdepartementet gjøre det enklere og mer fleksibelt for småsparere å investere i aksjer og aksjefond.

– Aksjesparekonto (ASK) er en spareordning der man kan investere i aksjer og aksjefond uten å beskattes løpende for eventuell gevinst. I praksis innebærer altså ordningen at man kan kjøpe og selge aksjer og aksjefondsandeler uten at man må betale løpende gevinstbeskatning, forklarer uavhengig pensjonsrådgiver i Gabler Steenberg & Plahte AS, Alexandra Plahte.

Hun mener aksjesparekonto passer for dem som ønsker å spare i aksjer eller aksjefond, og som ønsker muligheten til å kunne disponere alle eller deler av midlene dersom det skulle bli behov for det.

– Midlene kan tas ut når som helst, og det betales ikke skatt før gevinsten tas ut. Aksjesparing gir sånn sett en fleksibilitet som nok mange ønsker, samtidig som man nyter godt av utsatt skatt, sier Plahte.

PENSJONSEKSPERTER: Alexandra Plahte og Ronny Kiss.Foto: Eirik Førde/Storebrand

Leder for sparing og pensjon i Storebrand, Ronny Kiss, oppfordrer alle som har aksjefond eller aksjer å flytte disse inn i en aksjesparekonto før nyttår.

– Flytter du innen denne tidsfristen slipper du å betale skatt av avkastningen nå, og du oppnår alle fordelene som ligger i aksjesparekontoen.

Kiss legger til at dette er en gyllen mulighet for fondskunder som i dag sitter med dyre og dårlige aksjefond solgt av banken deres for mange år siden.

– Kundene har ikke solgt fondene, av frykt for en stor skatteregning og dermed mindre beløp å reinvestere. Er du blant disse, kan du nå flytte fondene til aksjesparekonto, og bytte til bedre aksjefond uten å betale skatt, sier han.

  • Finansdepartementet, Forbrukerrådet og en skatteprofessor er uenige i bankenes markedsføring av aksjesparekonto:

Bankenes skatteløfter møter bred kritikk

Forbrukerrådet advarer mot villeding

Bankene opplyser om at kundene kan flytte eksisterende aksjefond inn i ordningen uten å utløse skatt. Men rådet stopper der, uttaler Jorge B. Jensen, fagdirektør finans i Forbrukerrådet, i en pressemelding:

– De utelater å gjøre kundene oppmerksom på at denne overgangsregelen er ekstra viktig for kundene som i dag er skattemessig innelåst i et fond de ønsker å bytte ut.

Forbrukerrådet reagerer også på uttalelser i mediene om at ordningen gir «skattefritak», «skattefri gevinst» og «slipper skatt på gevinsten», uten å omtale at skatten ikke forsvinner, men utsettes.

– Enkelte aktører skaper et inntrykk av at dette er et gigantisk skattefradrag. Men det er himmelropende forskjell på å slippe å betale en regning og det å utsette en regning, uttaler Jensen.

FLERE EIER AKSJER: Nærmere 358.000 personer eide en eller flere aksjer på Oslo Børs ved utgangen av 2016, viser statistikk fra stiftelsen AksjeNorge. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Individuell pensjonssparing gir skattefradrag

Den andre ordningen som kommer denne høsten er individuell pensjonssparing (IPS).

Med den ordningen kan du spare så mye du selv vil hvert år, inntil 40.000 kroner i året. Man kan plassere i alt fra aksjefond til obligasjonsfond og man kan endre risikoen underveis. Av det du sparer, får du 24 prosent tilbake på skatten, maksimalt 9600 kroner.

– Pengene binder du frem til du blir pensjonist og først når du tar de ut betaler du skatt. Da betaler du samme skattesats som du fikk i fradrag, nemlig 24 prosent, på hele beløpet. I mellomtiden betaler du ikke skatt på avkastning og heller ikke noen formuesskatt, sier Kiss.

Han understreker at man må ha skattbar inntekt for å få skattefradrag for sparebeløpet.

Fra uattraktiv til attraktiv spareform

Plahte forklarer at IPS er en ordning som tidligere har vært lite attraktiv for de aller fleste. Hovedårsaken er at IPS-ordningen er blitt tungt beskattet. Ny lov om IPS er imidlertid vedtatt, mens forskriften som regulerer detaljene, fremdeles er på høring.

Forslaget innebærer at man endrer både skattereglene og maksimalbeløpet man kan innbetale. I motsetning til dagens regler for IPS, skal pensjonsutbetalingene kun skattlegges som alminnelig inntekt.

– Med ny IPS får man et spareprodukt som for mange vil være en attraktiv spareform. IPS vil passe for dem som ønsker å spare til pensjon og som tåler å binde pengene frem i tid, sier Plahte.

... men boligsparing bør komme før pensjonssparing - for de aller yngste

Er man under 34 år bør man – tross lang sparehorisont – vurdere boligsparing for ungdom (BSU) før man vurderer IPS, mener Plahte.

Dette fordi BSU-ordningen har enda bedre skattefordeler enn IPS, og kan tas ut tidligere – gitt at vilkårene for investering i bolig innfris, sier pensjonsrådgiveren.

Hun legger til et tips til dem med høy spareevne:

– Kombinasjonen av BSU og IPS kan faktisk bli svært gunstig. Dersom man sparer fullt ut i BSU kan man ved fylte 34 nedbetale på boliglånet for deretter innbetale eller øke lånet med maks innbetaling til IPS med 40.000 kroner pr. år. Da har man i praksis fått skattemessig fradrag for samme beløp to ganger.

IKKE TILSTREKKELIG: For de fleste strekker ikke folketrygden til dersom man som pensjonist ønsker å opprettholde samme levestandard som den man hadde som yrkesaktiv. – Man kan ha som tommelfingerregel at ansatte med gjennomsnittlig lønn vil få ca. 50 prosent av sin lønn som pensjon, sier Kiss. Foto: Frank May / picture alliance

BSU-sparingen bør normalt komme aller først, gjentar hun - og minner om at man må ha så høy inntekt at man betaler skatt for å nyte godt av skattefradraget på BSU.

– Den yngre aldersgruppe har ofte ikke mye ekstra å rutte med. Er man i etableringsfasen kan det være greit å huske på at utdanning er en form for investering i fremtidig inntekt og at nedbetaling av boliglån er en form for sparing.

Folketrygden er ofte ikke nok

De to pensjonsekspertene er begge enige i at jo tidligere man starter pensjonssparingen, dess større vil avkastningen bli. Plahte og Kiss påpeker at det man får fra folketrygden sjelden er tilstrekkelig alene.

– Det er heller ikke tvil om at ansvaret for egen pensjon i langt større grad er overlatt til den enkelte og at det er de unge som i størst grad rammes av pensjonsreformen, sier Plahte.

Hun påpeker at det dessuten er store forskjeller på innhold og verdi av pensjonsordningene gjennom jobb:

– De aller fleste må nok belage seg på å spare selv dersom man som pensjonist ønsker å opprettholde om lag samme levestandard som yrkesaktiv.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.

Gikk du glipp av disse?