Norsk forskning om barnehager: De aller minste barna sitter for mye i sandkassen

– De voksne er i liten grad engasjerte og deltagende.

SAVNER MER INITIATIV: Forskerne mener barnehagepersonell bør bli mer aktive og invitere barn til utforskning og utfordring av egne ferdigheter og forståelser. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Saken oppdateres.

– Utetiden i norske barnehager brukes i stor grad til lek og frilek med voksne som i liten grad er engasjerte, deltagende, utfordrer eller motiverer barna i deres aktivitet.

Det forteller førstelektorene Karen Marie Eid Kaarby og Cato Tandberg ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Som en del av forskningsprosjektet Blikk for Barn og GoBaN, har de sett på hva utetiden i norske barnehager egentlig brukes til. De har gjort både kvantitative og kvalitative undersøkelser, og data fra forskningsprosjektet omfatter barn fra null til tre år utenom sovetiden.

OM STUDIEN:

En del av forskningsprosjektet Blikk for Barn og GoBaN.

Forskerne gjennomførte både kvalitative og kvantitative undersøkelser.

206 barnehager utgjør det kvantitative utvalget, mens forskerne så nærmere på 40 av disse barnehagene ved å studere videomateriale fra utetiden.

Barnehagene er spredt utover hele landet.

UTNYTTER MULIGHETENE: Forskerne mener barnehagene som bruker utetiden godt, er de som utfordrer barna, gir dem rom til å utforske utearealet og et språk for å formidle og spørre om det de har funnet. – De organiserer dagen slik at det er høy personaltetthet i utetiden og personalet er opptatt av å følge opp barns initiativ, sier Kaarby og Tandberg. Foto: HiOA

Passiv utetid

Tandberg og Kaarby har studert videomateriale fra 40 barnehager, som viser at aktiviteter som husking og sandkasselek er en gjenganger når de minste er ute.

– Jo yngre barna er, jo mer stillesittende kan det se ut som om uteleken er. Men vi ser også stor variasjon. Noen er virkelig gode til å få små barn, som blant annet på grunn av mye klær har liten bevegelsesevne, til å krabbe opp trapper til sklier, prøve å gå selv, øve på å gå i trapper, og så videre, sier Kaarby.

Forskningen viser videre at barn mellom to og tre år var mer i aktivitet på sykler, i klatrestativ, på sklier, i akebakker, med rockeringer og på gåtur i nærmiljøet.

– Men også her ser vi lite interaksjon mellom voksne og barn i potensielle og aktive læringssituasjoner.

MYE UTETID: Forskningen viser at de yngste barna er mye ute, også om vinteren. Over halvparten er ute mellom 60 og 90 minutter pr. dag. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

– Går glipp av læring

Forskerne mener mange av barna går glipp av viktige muligheter for å observere, lære og sette erfaringene sine i et system.

– For de aller yngste dreier dette seg mye om å få førstehåndserfaringer med sine omgivelser og det som lever der, gjennom å sanse, ta på og kjenne på. Det er også sentrale situasjoner knyttet til årsakssammenhenger i naturen hvor vi savner bedre og mer bruk av språk og viktige begreper, forteller Tandberg.

Kaarby legger til:

– Siden ett- og toåringer er i en fase der de hele tiden skal lære og utvikle nye bevegelsesmåter, er det viktig at de motiveres til å bevege seg. De går glipp av verdifull bevegelsestrening.

Bør fylle utetiden med pedagogisk innhold

Kaarby og Tandberg etterspør en tyngre faglig begrunnelse for hvorfor særlig de yngste skal være så mye ute. De savner å se pedagogisk innhold i utetiden.

– Vi etterspør økt motivering for bevegelse, oppdagelse, utforskning, utfordring og benevning. Det mener vi bidrar til aktiv læring i utetiden.

De oppfordrer barnehager til å jobbe med sin egen forståelse og begrunnelse for hvorfor barn er ute, og bruke barnehagenes rammeplan mer aktivt også i utetiden.

MÅ BRUKES GODT: – Foreldre er opptatt av at barna skal få være ute og de fleste barn er også glad i å være ute, men utetiden må brukes på en god og riktig pedagogisk måte, mener FUB-leder, Marie Therese Skinstad-Jansen. Foto: FUB

Behov for mer kompetanse

Leder i Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Marie Therese Skinstad-Jansen, mener forskningen viser viktigheten av riktig kompetanse i barnehagene.

– Den viser jo absolutt behovet for at man både har mange nok ansatte som kan være sammen med barna ute og at de ansatte har kunnskap om hva barn har behov for. De må vite hvordan lek og aktiviteter skal tilrettelegges slik at barna blir stimulert.

Det å være ute gir barna gode muligheter til å lære og utforske, mener hun.

– Men da må ansatte også vite hvordan de kan utnytte disse mulighetene.

Foreslår endring i barnehageloven

Skinstad-Jansen er positiv til Kunnskapsdepartementets forslag til endring i barnehageloven. Departementet foreslår å lovfeste et minimumskrav til grunnbemanningen, samt skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen i barnehager.

– Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune, og innad i kommunene. Kvaliteten på tilbudet som barna får i barnehagene er ulikt, og slik bør det ikke være. Vi tror dette blir bedre om forslaget går gjennom.

Høringsfristen er satt til 13.10.2017.

VIL HEVE KVALITETEN: Marius Iversen i Private Barnehagers Landsforbund, sier de vil se på hva som kan forbedre kvaliteten på utetiden i barnehagene. Foto: PBL

Barnehageforbundet svarer

Kommunikasjonsdirektør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), Marius Iversen, sier funnene i studien viser at det er stor forskjell i kvaliteten på det arbeidet barnehagene gjør i utetiden.

– Vi vet at mange barnehager jobber veldig bevisst og godt med det pedagogiske arbeidet og inkluderer rammeplanen i utetiden. Det er likevel beklagelig hvis det viser seg at det er mange barnehager som ikke er like flinke.

Iversen sier PBL vil se nærmere på funnene og sette seg inn i hva de kan bidra med for å forbedre kvaliteten i utetiden.

– Uteleken i barnehagen og i naturen er en viktig og bra læringsarena, og skal brukes til nettopp læring.

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.

§
Vis debatt
Gikk du glipp av disse?