I flere år har elever i den danske skolen fått tilbud om seksualundervisningskampanjen «Uge Sex». Nytt av året er at kampanjen, som foreningen Sex & Samfund står bak, også retter seg mot de minste elevene i 2. og 3. klasse.
- Det er noe vi har veldig lyst til å gjøre også. Vi håper å kunne krype nedover i klassene så fort som mulig, sier Solveig Hokstad, daglig leder i den frivillige organisasjonen Sex og politikk, det norske motstykket til danske Sex og Samfund.
- I Norge har vi kjørt «Uke Sex»-kampanjen nå i tre år, men konsentrert oss om 7. - 10. trinn. Det har vært en stor suksess. 52 000 elever har deltatt hittil i år.
«Uke Sex»-kampanjen er det nærmeste man i Norge kommer en landsomfattende seksualundervisningskampanje.
Foreningen er en partipolitisk uavhengig organisasjon som er finansiert av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet.
Kropp, grenser, følelser
- Undervisningen i 2. og 3. trinn handler ikke som sådan om «sex», men om kropp, grenser, følelser, kjønn og familier, presiserer Line Anne Roien, nasjonal prosjektleder i danske Sex og Samfund.
Det er de samme emnene som går igjen, men kampanjens undervisningsopplegg tilpasses de ulike alderstrinnene og elevenes modenhet.
- For mellomtrinnet, 4 -6. klasse, handler det om kroppen, pubertet, kroppsidealer og hvordan ser vi kroppen i media. I 7 -9. klasse kan man ha fokus på sex, hva skjer med kroppen når vi kjenner lyst, intimbarbering og lignende, utdyper Roien.
- Det er pengene som stopper oss. I motsetning til «Uge Sex» i Danmark som får støtte fra en privat aktør, baserer vi oss kun på statlige midler, vi ønsker oss en rik onkel, sier Hokstad.
- Opplegget krever litt tilpasning til norske kompetansemål og norsk kultur, vi kan ikke bare ta det danske opplegget hjem. Men at seksualundervisningen har en naturlig plass også blant de yngste elevene, det er det bred enighet om i fagmiljøet, mener hun.
- Tilbudet er hverken farlig eller til skade for barna
- Det er mange rare forestillinger om hva seksualundervisning er både blant lærere, elever, foreldre og publikum. Det er en utfordring å komme over for å trygge alle om at dette tilbudet hverken er farlig eller skader barna. Seksualundervisning er så mye, for de minste handler det ikke om samleie, seksuelt overførbare infeksjoner eller orgasmer, sier hun.
- Ungene trenger å vokse opp og bli trygge og glade i sin egen kropp. Vi trenger å gi dem en tidlig beredskap mot et seksualisert samfunn, sier Hokstad.
I Danmark har de første tilbakemeldingene på introduksjonen blant de yngste elevene allerede kommet.
- Lærere fra disse klassetrinnene har fortalt oss at de ved hjelp av materialet lettere har kunnet ta tak i seksualundervisningen blant de yngste. Som lærer kan man føle usikkerhet rundt hvilke emner man kan ta opp og hvordan, sier Roien.
30.000 elever, eller rundt en femdel av det samlede antall danske elever i disse klassetrinnene, har deltatt så langt. Det er et tall foreningen er svært tilfreds med.
- Det viser en tydelig interesse fra lærernes side, vi tror at andelen vil vokse de nærmeste årene etterhvert som kjennskapet til kampanjens undervisningsopplegg til denne elevgruppen brer seg blant lærerne, sier hun.
Rektor: Passer ikke helt i barneskolen
- Jeg har lest litt om kampanjen, men vår skole har ikke meldt seg på i år og heller ikke noen av de tidligere årene. Vi synes rett og slett dette undervisningsopplegget ikke passer helt i barneskolen, sier rektor ved Spjelkavik barneskole, Greta K. Herje og utdyper:
- I sin iver etter å ufarliggjøre stoffet og gjøre det kult, synes vi språkdrakten og måten stoffet blir presentert på lett kan bli påtrengende for de minste barna. Det blir ikke rett sett i sammenheng med hvor de befinner seg i utviklingen.
Rektoren mener skolen allerede har nok stoff til å undervise ut fra og viser til lærebøker og stoff fra helsestasjonen.
- Det er andre ting vi heller ønsker å legge en ekstra innsats i, som for eksempel nettvett. Her benytter vi både personer og materiale fra Barnevakten, legger hun til.
Svært varierende tilbud
- Er det tendenser i tiden som tvinger frem seksualundervisning for de yngste elevene?
- Nei, det har ikke noe med tiden å gjøre, behovet er ikke noe større nå enn før. Tidligere var det bare flere tabuer, stillhet rundt temaet og flere overgrep. Vi har fremveksten av internett selvfølgelig, men hovedforskjellen er at vi nå vet mer, våger å snakke om seksualitet og tror på at formidlig av god seksualitet og godt forhold til egen kropp og grenser er med på å bedre livsvilkårene for både barn, unge og voksne, sier Hokstad.
Hun mener en av de største utfordringene ved seksualundervisning er at vi ikke har kunnskap om hvordan det faktisk står til med seksualundervisningen rundt om i landet.
- Det vi vet er at tilbudet er veldig varierende. Noen elever får dårlig eller mangelfull undervisning, mens andre får et helt fantastisk tilbud. Med «Uke Sex» ønsker vi å bekjempe de geografiske og demografiske ulikhetene. Vårt materiell er gratis og nettbasert. Det er noe alle skoler og lærere lett kan ta del i og bruke i undervisningen, sier Hokstad.
Danskene deler den samme bekymringen.
- Vi ser fra undersøkelser at det ikke brukes tid på seksualundervisning i skolen, mye av materialet er også veldig gammelt og ikke tilpasset den tiden vi lever i nå. Vi er opptatt av at seksualundervisning ikke skal være noe som man plutselig introduserer i 8. klasse, men at det må være et løp hele veien fra elevene er små, sier Roien.
Læreplan under revidering
Utdanningsdirektoratet forvalter læreplanene som er de overordnede planene for hva skolene skal gi opplæring i. I læreplanene er det kompetansemål som viser hva eleven skal kunne etter opplæringen. Læreplanene er forskrifter, som skolene er forpliktet til å følge. Hvordan målene skal nås og opplæringen skal gjennomføres i praksis bestemmer skolene.
Seksualitet er aktuelt i både naturfag, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE) med litt ulike innfallsvinkler. I alle fag er det viktig at opplæringen gjennomgående er inkluderende for alle, og tar sikte på å gi elevene evne til å tenke fritt, perspektivrikt, kritisk og tolerant, ifølge Utdanningsdirektoratet.
- De kompetansemålene som heter «Etter 4. årstrinn» (Se faktaboks) er det meningen at eleven skal kunne etter 4. årstrinn. Det er bare en fordel om den læringen skjer i løpet av 1. - 4. klasse. Utdanningsdirektoratet ønsker at skolene begynner tidlig med undervisning om samliv og seksualitet, sier kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsdirektoratet, Kristine Strømmen.
Dagens læreplan er fra 2006. Utdanningsdirektoratet jobber for tiden med å revidere flere av læreplanene som skal gjelde fra august 2013. Det er ikke forslag om mange endringer på kompetansemål knyttet til seksualitet og samliv.
- Men i samfunnsfag har vi foreslått å endre noen kompetansemål som tydeligere kan fremme elevenes holdning mot vold, krenkelser, vold knyttet til seksualitet og vold i nære relasjoner, sier kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsdirektoratet, Kristine Strømmen.
Endringen går inn som en del i en større handlingsplan mot vold i nære relasjoner som ulike departementer står bak.
- Kompetansemålene knyttet til seksualitet og samliv nevner ikke sosiale medier og internett direkte, men de åpner for at skolene kan jobbe med slike problemstillinger, sier Strømmen.
------------------
Fakta om seksualitet og samliv i læreplanene:
Her er noen relevante kompetansemål fra de ulike fagene der det kan være aktuelt å ta opp seksualitet og samliv.
Naturfag:
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
samtale om utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen (4. årstrinn)
forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering (7. årstrinn)
drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, ulik seksuell orientering, prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner (10. årstrinn)
Samfunnsfag
etter 4. årstrinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
samtale om oppgåvene til familien og om variasjonar i familieformer, inkludert åleineforsørgjarfamiliar, storfamiliar, familiar der dei føresette har same kjønn, og familiar med fleire sett føresette
gje døme på ulike forventningar til gutar og jenter og drøfte korleis forventningane kan opplevast
lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene
etter 7. årstrinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknyting til kjærleik, samliv og familie
etter 10. årstrinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar
drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer
forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn
Religion, livsyn og etikk (RLE)
etter 4. årstrinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
samtale om familieskikker i hverdag og høytid på tvers av religioner og livssyn
samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis
etter 7. årstrinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene
etter 10. årstrinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur
drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder
