Fest, klær, pynt, mat og ikke minst gave til konfirmanten. Prislappen for en gjennomsnitts konfimasjonsfeiring i Norge i 2013 kommer på 33.600 kroner.

- Med så høye kostnader ved en konfirmasjon, er det ikke tvil om at dette er noe som merkes godt i privatøkonomien til mange, sier forbrukerøkonom hos Nordea, Christine Warloe.

- Når beløpene kommer opp i 30.000 kroner, blir det kostnadsmessig som et mini-bryllup å regne.  Det er ikke veldig mange som kan ta dette fra vanlig lønn, det krever at man har spart på forhånd eller har en buffer, legger hun til.

- Boikott «snakkisen»

- Mitt inntrykk er at pengepresset blir bare større og større. Og det er foreldrene som hauser det opp like mye som konfirmanten, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

- Den store «snakkisen» på skolen dagen etter er: Hvor mye penger fikk du? Det gjør at de aller fleste ønsker seg kun penger, og foreldre og andre gir penger istedenfor ting som kan ha en varig affeksjonsverdi, legger hun til.

- Vi må stå sammen om ikke dette trykket skal akselerere enda mer, derfor tar vi det opp hvert år med foreldrene og konfirmantene, sier sogneprest Bergljot Svanholm. Hun følger opp konfirmanter i for menighetene Berg og Strinda i Trondheim.

Presten oppfordrer ungdommene til å boikotte «Hvor mye fikk du?–praten». Svar at det vil du holde for deg selv, det har ingen andre noe med, sier sognepresten.

Velger bort hele pakken

- Vi maner foreldre til nøkternhet. Det er for eksempel mange som har besteforeldre som i anledning konfirmasjonen gir større pengesummer som forskudd på arv. Vårt råd er at forskudd på arv heller bør knyttes opp til 18-årsdagen, da blir forskjellene mindre synlig, sier Svanholm.

- Jeg vet at for enkelte familier så har det vært lettere for både foreldrene og ungdommen å droppe hele konfirmasjonen. Man slipper å møte spørsmål hvis man sier utad at «sønnen vår skal ikke konfirmeres, vi tar heller en sydentur hele familien» . Det har vært en enkel vei ut når vanskelig familiesituasjoner og/eller økonomi har vært den egentlige grunnen, sier Svanholm.

- Jeg synes det er kjempetrist at konfirmasjon som pakke velges bort på grunn av slike forhold. Den unge blir fratatt en viktig tid hvor den fordyper seg i eksistensielle temaer, etikk og moral, får stille seg selv spørsmålet: «Hvem er jeg og hva skal være grunnvollen i livet mitt?», sier hun.

- Bruk pengene til sparing

Konfirmasjonen er for mange unge første gang i livet at de har så mye penger mellom hendene. Her har foreldre et ansvar, ifølge Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

- De må bør ta en aktiv prat med ungdommen og bli enige om hva disse pengene kan brukes til, slik at ikke alt blir brent opp fort på designvesker eller tekniske duppeditter. Noe av pengene bør settes av til et langsiktig perspektiv, for eksempel boligsparing, sier hun.

Finn rimeligere alternativer

- Det er dessuten viktig at familiene ikke bruker mer penger enn de har råd til.

Leie av lokale, og det å komme til ferdig dekket restaurantbord, trekker opp prisen enormt. Men det finnes billigere alternativer: Klubbhus, skoler eller barnehager er gjerne rimeligere å leie, eller be om å få låne hus av en slektning som har større plass. Maten kan lages selv, og kaker kan man be venner og familie om hjelp til.

- Veldig mange kjøper bunad til konfirmanten. Det er en ekstremt fin gave i seg selv, å gi penger på toppen av det blir for mye, legger Sandmæl til.

Nordeas forbrukerøkonom er opptatt av at i de tilfellene dere konfirmantens foreldre lever hver for seg, er det veldig viktig at utgiftene blir fordelt likt.

-Vi ser utfordringer med at kvinner har en tendens til å betale mest for forbruk, sier Warloe.

Ypperlig startskudd for videre sparing

Sparing handler om summen av flere dråper, og konfirmasjonen er slik er stor dråpe, ifølge forbrukerøkonomen.

- Det er ikke ubetydelige summer en konfirmant får på en slik merkedag, og det kan gjøre en stor forskjell og være et ypperlig startskudd for videre sparing.

Hun ser imidlertid at det kan virke vel snusfornuftig, og dessuten være vanskelig å få med konfirmanten med på, at alt skal settes av til boligsparing.

- Her gjelder det å finne en balansegang mellom forbruk her og nå, og noe til langsiktig sparing, sier Warloe.