Så mange som 30 prosent av danske barn «faller fra» fullammingen etter to uker, viser ferske tall fra Børnedatabasen som dekker barn født i 2012.

Databasen er et register som blant andre Sundhedsstyrelsen og Statens Serum Institut står bak, tilsvarende Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Tilsvarende tall i Norge er 11 prosent, men tallene er fra 2006/2007.

Den landsomfattende undersøkelsen Spedkost viste at ved to uker fikk 89 prosent kun morsmelk, 98 prosent fikk noe morsmelk.

Forskjellen kan tyde på at norske mødre og barn trolig får en bedre ammestart enn i Danmark. Det kan både ha med politikken som har vært ført å gjøre, samt kvaliteten på helsetilbudet. Det har vært høyt prioritert av våre helsemyndigheter å legge til rette for gode forhold på ammefeltet, sier Anne Bærug, leder ved Nasjonal kompetansestjeneste for amming, kjent også som Ammesenteret

- Vi har gjennomført en kartlegging som viser at det gis for mye tillegg til morsmelkernærte barn ved norske føde- og barselavdelinger, det er kun en liten gruppe som har medisinsk behov for dette. Det er godt dokumentert at tillegg er forbundet med en kortere ammeperiode.

Helsedirektoratet har i samarbeid med Ammesenteret samlet inn nye ammetall. De vil bli klare for presentasjon i løpet av våren.

Kun 17 prosent fullammer ved seks måneder

De danske tallene viser videre at ved 9 uker er det 65,2 prosent som fullammes, ved 26 uker (seks måneder) 17, prosent.

Siden 2002 har rådet fra danske myndigheter og Sunnhedsstyrelsen vært at babyen bør fullammes de første seks månedene.

Dette er også gjeldende råd fra helsemyndigheter i Norge og fra Verdens Helseorganisasjon (WHO).

- Fordelene ved å fullamme i seks måneder er at barnet får nettopp den ernæringssammensetningen som er optimal, sier Annette Poulsen i Sundhedsstyrelsen til Berlingske Tidende.

Kim F. Michaelsen, professor ved Københavns Universitet og rådgiver for Sundhedsstyrelsen på feltet barns ernæring, så gjerne at flere ammer lengre.

- Samtidig skal man ikke henge seg for mye opp i å nå eksakt de seks månedene med fullamming. Det viktigste er at flere begynner å amme, og at flere fortsetter å amme utover de seks månedene, sier han til Momentum, Kommunernes Landsforenings magasin.

Norsk bunnår i 1968

Bunnåret for ammingens kår nådde Norge i 1968, da ble en tredel av barn fullammet ved tre måneders alder. Nasjonal kompetansestjeneste for amming tror ikke vi noen gang vil komme tilbake til 1968-tilstander.

- Hva forventer dere av de nye norske tallene?

- Det vil ikke være overraskende om ammingen er gått noe tilbake. Norge er kjent for å ligge på ammetoppen. Norske kvinner er blant de mødrene i den vestlige verden som ammer sine barn lengst. Men det er et sårbart system, i årene siden forrige måling har vi sett enkelte forhold og trender som ikke er til støtte for ammingen, sier Bærug.

Trender påvirker

- Hva slags faktorer er dette?

- Nybakte kvinner skrives tidligere ut fra føde/barsel enn før, i seg selv behøver ikke kortere liggetid bety alt, men ofte fører det til at mange kvinner da får manglende veiledning til å etablere en god amming. Mange gir opp før de er kommet i gang, mener hun.

Det vil allltid være rom for forbedringer i helsevesenet, men det kan være trender og forhold utenfor som har minst like stor innvirkning på amming, mener Ammesenteret og viser her til flere medieoppslag som er kritiske til amming og morsmelk .

- Vi ser det har vært endel negative saker de siste årene. Dette kan gjøre at kvinner blir utrygge på om morsmelk er nok. Det har vært mye snakk om miljøgifter i morsmelk for eksempel, men jeg tror få fikk med seg den store rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet som ble publisert før jul og som konkluderte med at de positive ammingen langt overgår de mulige risikomomentene, sier hun.

- Blåser i ungen, amme for din egen del

- Er mor interessert i å amme, men har vanskeligheter, så fortsett med å støtte henne i å amme. Er hun ikke interesseret, så støtt henne i å la være. Det finnes gode erstatningsprodukter. Det kan bli en riktig ubehagelig opplevelse for både mor og barn hvis hun skal amme på tross av at det gjør vondt. Det er det ingen grunn i vår del av verden, sier Annette Poulsen ved danske Sundhedsstyrelsen.

Utsagnet «ingen grunn» får hele Norges ammeguru Gro Nylander til å reagere.

- Det å si «Slutt hvis amming gjør vondt», kan være en bokstavelig talt farlig påstand. Her må man skille mellom ulidelige smerter, noe som er svært sjelden men kan være en grunn til å venne av tidlig, og ubehag eller problemer som kan løses eller tåles noenlunde greit. Mange norske mødre velger å amme videre uansett selv om de har noen plager, sier hun.

Hun mener den danske artikkelen bagatelliserer helsefordelene.

- For å ta babyen først: Dersom du fortsetter å amme får barnet ditt redusert risiko for lungebetennelse, bronkitt, ørebetennelse, mage-tarminfeksjoner, og ikke minst gir morsmelk en optimal hjerneutvikling hos brystbarn.  Dette vil for mange være grunn god nok til å yte det ekstra som kreves, sier spesialisten i fødselshjelp og kvinnesykdommer.

- Og videre, litt flåsete sagt, blåser du i ungen, så amme for din egen del! Fra før kjenner man til at amming reduserer risikoen for brystkreft, spesielt før overgangsalderen. Men nylig har World Cancer Research Fund (WCRF) og American Institute for Cancer Research (AICR) sett på sammenhengen mellom amming og total kreftdødelighet. Undersøkelsen viser en generell nedgang i risikoen for å dø av kreft på ni prosent, sier Nylander.

Anne Bærug, leder Ammesenteret. Foto: PRIVAT
Overlege Gro Nylander. Foto: ELISABETH GUNDELACH