Det er så ufattelig at Trine er borte. I en alder av 49 år, og etter ni dagers sykehusopphold, ble også hun den som tapte for «Keiseren over alle sykdommer».
Aldri mer skal jeg få den meldingen fra henne, «nå sett eg på båten», og jeg gledet meg til hun kom inn døra med et «hei, mamsen min». Vi vil aldri glemme Trines gode smil og den klingende latteren hennes, en gledesspreder blant oss.
Hun hadde så mye ugjort, i barnehagen, i Trondheim damekor, på turer i skog, mark og i fjellet. Hun strikket små ulltepper til barna i Nepal, hun tenkte på alle. Jobben hennes var i barnehagen, men i fritiden hadde hun også avlastingsbarn.
I mai fikk hun klargjort sin mastergrad, som hun var så stolt av.
Hun gledet seg over en heftig swing på dansegulvet, og mange har lært sine trinn av henne.
Størst blir savnet for sønnen Tage, foreldre og søsken. Men også venner og kolleger vil savne solstrålen Trine.
Sola har sluttet å skinne, men vi har den gjemt i vårt minne.
Trine glemmes aldri.
Mamma
