En av de mest markante skikkelser i norsk allmennmedisin gjennom nær 40 år døde stille på St. Olavs Hospital 20. november, 75 år gammel. Det var ikke uventet, selv om noen av oss var begynt å tro at han var udødelig. På tross av helseplager og kreftsykdom de siste årene, beholdt han helt til det siste den usedvanlige energien og livsmotet som preget hans liv. Det smittet naturlig over til alle som av ulike grunner tok del i hans mange prosjekter. Da han i 2003 ble tildelt Nidarosprisen for fremragende innsats for utviklingen av faget allmennmedisin, ble han introdusert som «lege, bonde, skraphandler og ildsjel». Norsk selskap for allmennmedisin tildelte ham også sin høyeste utmerkelse: Løvetannprisen.

Folk flest kjente ham nok best som «hainn lægen på Heimdal», der han fra 1971 hadde sin mangfoldige legepraksis i den tidligere distriktslegeboligen. Som pensjonist kjøpte han seg gard for hester og andre dyr øverst i Folldal, med legekontor i sokkelen. Han påtok seg legevikariater i utkant-Norge, helt fram til i sommer, da han enda en gang var lege for mineryddingspersonellet på Hjerkinn. Den tidligere majoren i Forsvaret ville ikke gi seg. Forsvarsvenn var han, tidligere også bystyremedlem og leder av Trondheim Høyre.

Arne Ivar var født 8. mars 1940. Som sønn i en distriktslegefamilie flyttet han mye og ble kjent med legearbeid under ulike forhold. Særlig mintes han oppveksten på Sømna. Etter fullført legeutdanning i Tyskland 1968, turnustjeneste i Trondheim og Bjugn og en kort periode som assistentlege i gynekologi og psykiatri startet han som allmennpraktiserende lege på Heimdal. Han var blant de første i landet med godkjenning som «Almenpraktiker Dnlf». Fra 1976 var han også den første universitetslektor i allmennmedisin under oppbyggingen av Fagområdet samfunnsmedisin, det som senere ble Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

Det som gjør Arne Ivar til en legende i norsk allmennmedisin er likevel innsatsen gjennom mange år for å gjøre allmennmedisin til et fullverdig spesialistfag, og for å få opprettet en fastlegeordning for hele landet.

Han ivret for en omfattende femårig utdanning etter turnustjenesten for å sikre at primærhelsetjenesten fikk kvalifiserte leger. «Allmennmedisin må læres i allmennpraksis» ble hans motto. Med støtte fra andre fagbevisste kolleger ble han formann både i Sør-Trøndelag legeforening og i Allment praktiserende legers landsforening. Fra 1983 ledet han Legeforeningens nyetablerte spesialitetskomité for allmennmedisin, med oppdrag å utvikle en særegen norsk utdanningsmodell som også var tilpasset leger i utkantene. For nesten 30 år siden tok han initiativet til Nidaroskongressen for allmennleger fra hele landet, senere også Oppdalsuka, som våren 2016 arrangeres for 25. gang.

Noen kjente Arne Ivar best som dyrevenn med en særlig entusiasme for islandshester. Det gikk gjetord om rideleirene for voksne og barn på Hjerkinn, og om hester og høner og andre dyr i hagen til legen på Heimdal. Om han mistet en avtale eller en forelesning, var det gjerne fordi han måtte kjøpe en hest på veien. Han ble beskrevet slik av kolleger: «En vulkan av energi, som stadig kaster baller opp i luften. Noen tar han ned igjen selv, resten må andre ta seg av».

Arne Ivars ånd preger fortsatt norsk allmennmedisin, selv om yngre krefter nå har overtatt. Våre varme tanker går til hans kjære Guri og den nærmeste familien.

Henrik Brochmann

Geir Wenberg Jacobsen

Steinar Westin