ODDNY DOLMSETH

Oddny Dolmseth døde 71 år gammel den 12. desember 2015 på St. Olavs Hospital og ble begravet fra Hølonda kirke den 21. desember.

Å skrive ned noen minneord om Oddny er uvirkelig, tungt og på alle måter veldig trist.

Oddny vokste opp på Sunnsethaugen som nest eldst av fem søsken. Her hadde hun gode og trygge barndomsår i generasjonsheimen sammen med foreldre, søsken og besteforeldre. Hun gikk på Gaustad barneskole og framhaldsskole på Gåsbakken.

Hun ble tidlig med i arbeidet på gården. Oddny var allerede som barn og ungdom særlig flink og arbeidsom både inne og ute. Hun og søstera Ingrid hadde et særlig godt forhold. Et godt og varmt samhold som de beholdt gjennom hele livet. De hadde allerede som 12 og 14 åringer ansvaret for melkingen av kyrne i sommerfjøset.

Senere tok Oddny handelsskole i Trondheim og gikk ved Gauldal Folkehøgskole. Startet ved sykepleierskolen og ble ferdig utdannet våren 1968. Pliktåret hadde hun ved Haukåsen Psykiatriske Sykehus.

I 1967 giftet hun seg med sin Per og de fikk døtrene May Anita og Line. De bygde seg en pen og trivelig heim på Korsvegen. Like etter innflytting ble hun tilbudt jobb ved Hølonda Helsehus. Det ble hennes arbeidsplass i 35 år, de fleste som avdelingssykepleier.

Oddny var svært nøyaktig, arbeidsom og faglig flink. Hun hadde en karisma og utstråling som alle satte stor pris på. Hun var godt likt og ansett av de mange som opp gjennom årene var pasienter ved Helsehuset og fikk oppleve hennes store omsorg og godhet. Det er nærliggende å si at med Oddnys bortgang har Hølonda mistet en engel.

Oddny var typen som gjorde og rakk over alt. Barndomshjemmet betydde mye for henne. Hun besøkte sine foreldre jevnlig og etter hvert med pleie og omsorg gjennom mange år.

Vi som sto henne nært minnes med glede alle turer i skog og mark og alle de fine ferieturene i inn- og utland vi fikk sammen.

Oddny var beskjeden av natur og likte slett ikke å stikke seg frem. Hennes person var liksom underordnet og fokuset skulle alltid rettes mot de mange andre, som hun ville gjøre alt godt for. Selv etter at kreften ble konstatert hos henne var hun mest opptatt av sine nærmeste sitt ve og vel. Selv om helsa etter hvert ble forverret, hørte vi aldri at hun klaget over sykdommen.

For å beskrive Oddny som familiemedlem og medmenneske, blir en så fattig på ord. Vi er henne evig takknemlig for hennes godhet og væremåte. Ettermælet til Oddny Mildrid Dolmseth vil for alltid være godt, stort og ærefullt. Alle som kjente henne har mistet et sjeldent godt medmenneske som betydde så mye for så mange. Men tross i sorgen og savnet er vi takknemlig for de mange åra vi har vært så heldige å få leve med et slikt menneske.

En liten omskrivning av noen andres ord passer på Oddny:

«En kjærlighet så rik og stor, men lite selv hun krevde. Slik var vår eiegode Oddny, så lenge som hun levde».

Våre tanker går til Per, May Anita og Line med ektefeller og barnebarn som har mistet en kjær og eiegod hustru, mamma, svigermor og mormor.

Fred over minnet ditt Oddny. Takk for at du var den du var.

Svein Langørgen

Foto: privat