ODD E. GJØRV
Det var med stor sorg vi fikk beskjed om at vår gode kollega Odd E. Gjørv brått døde 16. februar, 81 år gammel. Det var også med vantro, for Odd var en sjeldent sprek professor emeritus. Han svømte sine daglige 2000 meter morgenbad og for få år tilbake besteg han Kilimanjaro, med mindre anstrengelser enn langt yngre deltagere i ekspedisjonen.
Odd ble uteksaminert sivilingeniør i 1958 og fullførte sin lisensiatgrad bare tre år etter, begge deler ved NTH. I sine første år som forsker var han knyttet til Norsk Utvalg for Betong i Sjøvann og sto i spissen for omfattende undersøkelser av levetid og nedbryting av betong, som han også førte frem til en doctor technicae-avhandling i 1971.
Tusenvis av studenter, nasjonalt og internasjonalt, har fått sine kunnskaper i betongteknologi fra Odd sine forelesninger, kompendier og lærebøker. Hans siste bok om bestandighet av betongkonstruksjoner ble for eksempel oversatt til kinesisk så sent som i fjor. I løpet av sine nesten 60 års akademiske virke med hovedbase i Trondheim ved NTH/NTNU, som forsker, førsteamanuensis, professor, instituttleder og emeritus, har han signert mer enn 400 publikasjoner, som er flittig sitert i betonglauget.
Odd var en internasjonal kapasitet med et stort nettverk og mange venner, som visste å sette pris på hans kunnskaper. Ikke så merkelig kanskje, tatt i betraktning av at han fra 1971 til 1995 var involvert i mange av betongkonstruksjonene knyttet til utbyggingen av olje og gassfeltene i Nordsjøen – en periode som virkelig satte Norge på verdenstoppen innen betongbransjen. Odd fikk en rekke internasjonale priser og var komitémedlem i de mest anerkjente faglige foreninger, som American Concrete Institute, European Concrete Association, International Association for Pre-stressed Concrete Structures og en rekke andre.
For litt over ett år siden fikk vi vite at Odd sine forskningsresultater fra 1960-tallet var opptatt i Norges dokumentarvregister, den norske delen av Unescos Memory of the World-register. Det var med stolthet vi mottok beskjeden og som nå føles ekstra viktig fordi hans innsats dermed lever videre.
På vegne av venner og kolleger ved NTNU
Karl Vincent Høiseth
Institutt for konstruksjonsteknikk
