PER JØRGENSEN

Per Jørgensen døde brått 3. mars. Han ble 75 år gammel.

Per Jørgensen var elev ved Gerhard Schønings skole og tok examen artium på engelsklinja der i 1960. Per ble lærer og elsket arbeidet sitt, men var også idrettsmann, hadde en stor vennekrets og han kunne snakke med alle. Mesteparten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han i Trondheim kommune som lærer og administrator. Det var linjedeling i ungdomsskolen da Per begynte sitt virke som lærer der. Sammen med kolleger ved Lademoen ungdomsskole var Per med på NISK-prosjektet: Norsk i sammenholdte klasser. Det de fant ut, var at flinke elever presterte på samme nivå uavhengig av om de hadde kursplandeling eller de gikk i sammenholdte klasser. Svake elever derimot, presterte bedre i sammenholdte klasser enn de gjorde ved kursplandeling. Per Jørgensen var også lærebokforfatter.

Per Jørgensen kom tilbake til Gerhard Schønings skole i 1998 som vikar for inspektør I. Fra 1999 overtok han ansvaret for voksenopplæringa ved skolen, og denne stillingen hadde han til han gikk av med pensjon da skoleåret var slutt i 2007. Han skaffet seg raskt oversikt over et komplisert arbeidsfelt og løste oppgavene på aller beste måte. På voksenopplæringa hadde vi elever med svært ulik bakgrunn, både norske og innvandrere. De opplæringsressursene vi rådde over, måtte nyttes på beste og mest effektive måte for at vi skulle kunne hjelpe flest mulig fram til det som var målet, enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse innenfor helsefag.

Per hadde naturlige forutsetninger for å lykkes i arbeidet. Han var vennlig, raus og inkluderende. Han hadde også et enestående jevnt og godt humør. Han så de han hadde rundt seg, både kolleger og elever, og han hadde en unik evne til å få alle i tale. Han fungerte ofte som rådgiver, særlig for innvandrerelevene. En av hans tidligere elever på Sverresborg tok turen fra Oslo til Trondheim for å delta i bisettelsen, for, som han sa: «Per var den beste læreren jeg har hatt. Han lærte meg å skrive norsk og å bli glad i litteratur.»

Per var også praktisk og handlingsorientert. Det kom til nytte i det generelle arbeidet med å organisere voksenopplæringa, men også på andre områder. Ble han oppmerksom på et problem, så ordna han opp, gjerne der og da. Sjøl om det daglige arbeidet hans var med de voksne, tok han også mye ansvar for det som hadde med ungdommene å gjøre. Han var lommekjent i Bymarka, og på markadagene våre var han alltid med og organiserte turene og aktivitetene.

Per var et overskottsmenneske som det var godt å være sammen med. Han etterlater seg et stort tomrom, en stor sorg og et djupt savn i familien og i vennekretsen. Våre tanker går til Anne Berit og hans øvrige familie. Vi takker for tida Per brukte sammen med oss i en viktig gjerning for unge og voksne utdanningssøkende mennesker, og for at han brukte alle sine rike evner også sammen med oss på Gerhard Schønings skole.

Vi har bare gode minner.

På vegne av kolleger ved Gerhard Schønings skole og Gerhard Schøning voksenopplæringssenter

Gerd Opedal