TERJE ØSTVOLD
Terje Østvold ble født 29. oktober 1938 i Stavanger og døde etter lengre tids sykdom 2. april.
Terje vokste opp i Bergen og Oslo og ble utdannet sivilingeniør fra Kjemiavdelingen NTH i 1962. Han ble tildelt graden Dr. ing (Ph.d.) i 1966 og Dr.techn. i 1971. I tiden 1962–1969 var han stipendiat ved NTH, inklusiv ett år som post doktor ved University of Chicago. Fra 1970 til 1974 var han førsteamanuensis ved AVH. Han ble utnevnt til dosent ved NTH i 1975 og professor fra 1982 til 2008 ved Institutt for uorganisk Kjemi, senere Institutt for materialteknologi, NTNU.
Hans vitenskapelige karriere spenner over mange felt og han har ca. 160 internasjonale publikasjoner. Han startet som høytemperaturkjemiker med termodynamiske studier av saltsmelteblandinger. Mer anvendte forskningsfelter var elektrolytisk fremstilling av magnesium, aluminium og andre metaller. Han hadde utstrakt samarbeid med andre forskningsmiljøer i Europa, særlig i Patras i Hellas, hvor han oppholdt seg mange somre. Han underviste både generell kjemi og anvendt termodynamikk i mange år, introduserte kooperativ læring og var dypt interessert i sine studenter. Han har veiledet 30 doktorstudenter. Han fikk tidlig anerkjennelse for sin forskning og fikk Norsk Vareforsikringspris for fremragende forskning i høytemperaturkjemi i 1974. Han var innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi.
Terjes effektivitet gjorde at han kunne påta seg mange viktige verv ved siden av forskningen, eksempelvis som medlem av styret både for NTH, NTNU, SINTEF og NAVF, og som formann for Kjemiavdelingen, og leder for Institutt for uorganisk kjemi. Han har hatt stor betydning i disse verv ved sin grundighet og sin problemløsningsevne.
Det ble holdt et seminar i 1998 ved hans 60-årsdag med en monografi med 30 publikasjoner. Da var han allerede fokusert på det forskningsfeltet som skulle oppta ham i hans seneste år, salt og mineralavleiring i oljebrønner, såkalt «scaling». Dette er, ved siden av korrosjon, det største problemet for olje og gassfelt i drift. Med basis i eksperimenter og litteraturdata utviklet Terje et simuleringsprogram som indikerer når utfellingsproblemer vil oppstå, og hvor store de vil bli. Dette er viktig ved planlegging av nye utbygginger. Programmet er kommersialisert og lisensiert internasjonalt. I 2000 fikk Terje Statoils Forskningspris for denne bragden.
Men Terje var mye mer enn en førsteklasses fagmann. Han var en hjelpsom kollega og en hjertevarm venn. Inkluderende og ofte ufattelig raus. Kjemiekspertisen ble grunnlaget for spennende matlaging. Terje serverte alltid førsteklasses mat og vin og var ikke redd for utfordringer som å tilberede helstekt lam. Han var en lidenskapelig tangodanser, og en inspirasjon for tangomiljøet i Trondheim. Dro til Argentina for å lære mer, og inviterte tangodansere hit. Vi er mange som er blitt beriket av Terjes vennskap. Vi bøyer oss i sorg, med dyp respekt og takknemlighet.
Harald A. Øye
Eivind Hiis Hauge
