BJARNE HENRY SØRENG

Bjarne Henry Søreng døde 10. april. Han ble født i Ibestad nær Harstad 11. juli 1937. Etter endt skolegang tok han utdannelse på fiskarfagskolen i Aukra. Han arbeidet først som trålbas på en fabrikktråler i Barentshavet, men ble så ansatt som båtfører på Universitetet i Oslos forskningsfartøy «Gunnar Knudsen». Den 26. april 1971 ble han ansatt ved DKNVS, Museet, Trondhjem biologiske stasjon (TBS) som kombinert maskinmester og maskinist på stasjonens forskningsfartøy «Harry Borthen I». Da båtføreren, Emil Fridén, gikk av for aldersgrensen i 1976 ble Bjarne båtfører. Det ble mange år helt frem til mai 2000 med undersøkelser i Trondheimsfjorden og tokt langs kysten fra Lofoten til Bergen. Hans erfaring fra arbeid med trål i Barentshavet og årene ved Universitetet i Oslo gjorde at han kunne gi forskerne de beste resultater når det ble foretatt prøveinnsamlinger. Før han gikk av for aldersgrensen lagde han en datafil der alle lokaliteter hvor det hadde blitt gjort undersøkelser mens han var båtfører var lagt inn – et uvurderlig redskap for ettertiden.

Han og familien fant seg godt til rette på Kolstad, og da hans to sønner vokste til ble det aktuelt å delta i deres aktiviteter, blant annet som formann i skolemusikken. Dessuten fikk Trondheim turgåerlag i han en ihuga vandrer. Han engasjerte seg politisk i sosialdemokratisk retning og ble en ivrig deltaker i Kolstad arbeiderlag hvor han også ble formann. Han satt en tid i Trondheim kommunes konfliktråd og senere fikk han to perioder som representant for Arbeiderpartiet i Trondheim bystyre. Feriene benyttet han og familien på selvbygd hytte ved Trongsundet i Verran eller sammen med kona Ingebjørg på bussturer i Europa. Han hadde stor glede av disse ferieturene.

Det knytter seg mange minner til de årene vi hadde sammen på sjøen. Våre månedlige hydrografiturer fra 1980 til 2000 gjennom hele Trondheimsfjorden med innlagt «konkurranse» om hvem som kunne dra flest sei ved Hindrem til middag etter endt arbeidstid i Venneshamn står sterkt, likeså turer inn i Borgenfjorden. Han var en mester til å forberede nyfisket sei for fiskekasserollen og til å unngå kort fiskefarse før steking av fiskekaker. Vi som ennå er igjen av hans kolleger og venner gjennom de år vi seilte sammen på «Harry Borthen I» har mange gode minner å snakke om. Vi sender også våre varmeste tanker til kona, Ingebjørg, hans to sønner Bjørnar og Erik og den øvrige familie.

Venner og kolleger ved TBS

Foto: Jon-Arne Sneli