HARALD GRØNNINGEN
Med Harald Grønningens dødsfall 26. august er selve storfurua i trøndersk skisport borte.
Først og fremst var han naturligvis en enestående langrennsløper, som deltok i alle mesterskap fra og med 1958 til og med 1970. Han var i OL-troppen i 1972 også, men da ble hans viktigste rolle å være mentor for unggutta; Oddvar Brå og Ivar Formo. Han vant medalje i alle mesterskap på 60-tallet, og toppet det hele med to gull i Grenoble i 1968, på 15-kilometeren og i stafett.
Det var i den tida norgesmesterskapene og arrangementene i de tre nordiske metropolene Holmenkollen, Falun og Lahti var de største begivenhetene mellom mesterskapene. Harald ble norgesmester ni ganger, han vant individuelt i Holmenkollen to år på rad, og i Lahti tre år på rad! Basert på rene resultater var Harald Grønningen kanskje historiens beste norske langrennsløper da han la opp, og han vil i evig tid være en av de største.
Men enda større var han som type, som det så presist er beskrevet: Ydmyk da han vant, vennlig når han ikke sto øverst på pallen. Hans vennlighet var så gjennomført at mange har lurt på hvordan det kunne kombineres med den råskapen som idretten krevde. Om noen har klart den kombinasjonen, er det Harald Grønningen.
Etter karrieren har han hele veien vært en sentral person i trøndersk og norsk langrenn; alltid interessert til stede, aldri vond å be om et råd, og noen ganger så ivrig at han selv meldte seg på når han for eksempel syntes at debatten om trening løp litt løpsk.
I Trøndersk Skilaug har han alltid vært en enorm ressurs, som deltager på de aller fleste arrangementene våre, innen- og utenlands. Vi skulle gjerne hatt ham med til Lahti til vinteren, der han fortsatt har så mange beundrere. Slik ble det ikke.
Vi lyser fred over hans minne, og sender tankene til kona Ragnhild og øvrige familie.
Trøndersk Skilaug
Sør-Trøndelag Skikrets
