JOHANNES STORHAUG ERVIK

18. august avsluttet Johannes sitt eget liv, bare 29 år gammel. Det er ufattelig trist, vondt og vanskelig for alle oss som var så uendelig glad i ham. Johannes var et varmt og omsorgsfullt menneske, han hadde fantastisk humor, glimt i øyet og masse kjærlighet og omtanke for dem som sto ham nær.

Johannes ble født på Kongsberg. Da han var to år gammel flyttet familien til Grannes i Sola kommune. Han var nummer to i en søskenflokk på tre, og var alltid spesielt sterkt knyttet til sine to søstre, Herdis og Kristianne. Han var så stolt da han ble storebror til Kristianne, og benyttet enhver anledning til å vise henne fram.

Johannes var en aktiv guttunge. Allerede som fireåring begynte han med ishockey. Han var et stort talent, og fortsatte helt til han ble ferdig på ungdomsskolen. Han spilte fotball på Våganes i flere år, syklet i Stavanger Sykleklubb og likte å kjøre snowboard om vinteren. Han var også speider i en periode. Johannes elsket å stå på skateboard, og holdt på med det helt til det siste.

Johannes hadde mange talenter. Gikk han inn for noe, uansett hva det var, fikk han det til. Som liten spilte han piano på kulturskolen, senere lærte han seg raskt å spille gitar.

Johannes reiste fra Sola for å gå på Framnes videregående skole. Etter et år fortsatte han på Sygna videregående skole i Balestrand. I løpet av disse årene knyttet han nye nære vennskap som varte livet ut. Vennskapet med to av dem han vokste opp med på Grannes var alltid det samme, uavhengig av hvor de bodde, studerte og jobbet. Et år delte de tre kameratene leilighet sammen i Oslo. Vennene minnes et år med mange hyggelige stunder, gode samtaler og sene filmkvelder. Johannes snakket alltid varmt om vennene sine, og nølte aldri med å gi uttrykk for hvor viktige de var for ham.

Johannes flyttet etter hvert til Trondheim og begynte å studere filosofi. Deretter fortsatte han med kjemi. Men livet var ingen dans på roser for Johannes. Bølgedalene var dype. Siden sent i tenårene slet han med tilbakevendende depresjoner.

Vi som sørger over tapet av Johannes trøster oss med alle de gode minnene. Vi husker den rettferdige, trygge Johannes som aldri var redd for å si sine meninger. Vi husker den reflekterte og filosofiske Johannes med det gode smilet og et hjerte av gull. Johannes vil alltid ha en stor plass i våre hjerter. Verden har blitt et fattigere sted uten ham.

På vegne av familie og venner, Guro Waksvik