BJØRN ROAR KJØRSVIK

I steinhuggersalen i Bispegata 11 står et delvis ferdighugget kapitél til Kongeinngangen i Nidaros Domkirke. Sirlig løvverk i stein slynger seg rundt søyletoppen. Praktfullt tilhugget av Bjørn Roar Kjørsvik. Det ble ikke ferdig. Bjørn Roar døde 30. september.

Vi må ta farvel med en god arbeidskamerat og en førsteklasses fagmann. Det er så mye en kan ha følelse av ikke ble ferdig når livsløpet hans brått ble klippet av.

«Det skal vi ordne!» «Det blir nok ei råd!» -- det var ord vi var vant til å høre fra Bjørn Roar, - enten han utøvet steinhuggerfaget, eller kokte bacalao til velferdsopplegget,- eller sørget for musikken når vi skulle ha hyggelig lag.

Han hadde ikke vært riktig like blidspent som han pleide de siste ukene. Men vi hadde trodd det skulle ordne seg – i Bjørns beste ånd.

Og så gjorde det ikke det.

Vi får han ikke tilbake, og i NDR må vi gjøre noe vi vanligvis ikke gjør; å lyse ut ledig steinhuggerstilling etter en 50-åring.

NDR er et tett og nært arbeidsfellesskap. Vi er kolleger som jobber sammen - lenge. Det som kalles «turn-over» finnes nesten ikke i Bygghytta i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider. Her er det langvarige kollegaforhold, vennskap og tette samarbeidsforhold.

Derfor er det ikke bare familien som smertes sårt over denne avskjeden. Det er et helt kollegafellesskap i Bygghytta og i hele NDR.

Da selve gjenoppbyggingen av Nidaros Domkirke skulle sluttføres i 2001 ble det laget en helt spesiell sluttstein til takhvelvet i tusenårskapellet, øverst i Nordre Vestfronttårn. En sluttstein med Trondheimsrose og flettverk av små trønderske markblomster. Det hele et nydelig tilhugget klebersteinsarbeid. Steinen som fullførte gjenoppbyggingen. Den sluttsteinen var det Bjørn Roar som hugget. En tusenårsstein, der han satte sin signatur på denne katedralen. Et minne som blir stående etter en mann som hele sitt yrkesaktive liv bygget på katedralen til Guds ære, og til kong Olav Haraldsons minne.

Vår forbønn og våre varmeste tanker går i dag til ektefelle Eva og til familien. Vi deler smerten og savnet, fordi vi satte så umåtelig stor pris på Bjørn Roar.

Takk for arbeidsfellesskap og vennskap!

Takk for alt han skapte og alt han ga oss!

Vi lyser fred over Bjørn Roar Kjørsviks minne.

For alle kollegene i NDR;

Steinar Bjerkestrand, direktør