TORE LEISTAD
Tore Leistad, æresmedlem i Nordenfjeldske Fuglehundklub, sovnet stille inn på Charlottenlund Helse og Velferdssenter lørdag 8. oktober, 91 år gammel.
Med Tore Leistads bortgang har Nordenfjeldske mistet en av sine største sønner noensinne. Han vil bli husket som en suveren jeger og hundemann og et generøst medmenneske. Så var han alltid til stede, både i sitt eget og andres liv. Han var det lune og trygge midtpunktet, enten du satt sammen med han rundt kaffebålet i fjellet eller i hjemme i stua.
I en periode på mer enn 20 år var Tore en førende kraft i vårt hundemiljø. Han dukket opp på klubbens prøve i Tänndalen i 1957 og erobret førstepremie i unghundklassen med sin engelske setter Fly. Det skulle komme mange fremragende hunder fra Tores hånd i løpet av de neste årene. Han var en dyktig jeger som traff det meste av det han siktet på. Han satte stor pris på de lange dagene i fjellet. Hele hans vesen gjenspeilte den ro som preger mennesker med et nært forhold til naturen.
Tore sørget alltid for å ha gjennomdresserte hunder. Fordi de ble tatt godt vare på og brukt mye, ble bikkjene hans blant de aller beste i tiden. Tre ganger vant han kongepokalen (NM høyfjell) og tre ganger gikk han til topps i Sølvhundløpet. Blant hans aller beste hunder skal særlig nevnes: Engelsk setteren Fly (to ganger Sølvhundvinner) samt pointerne: D.ch. Nordfyns Marika Doll (kongepokalvinner og Sølvhundvinner), Ch. Nordfyns Sjahn (kongepokalvinner), Ch. Judy Doll (kongepokalvinner) og Ch. Dianna Doll (nr. 3 i NM). I mange år drev han et fremgangsrikt oppdrett av pointere under kennelnavnet Leistadåsen.
Tore var avholdt, særlig fordi han hadde en spesiell omtanke for andre. Spesielt de yngre kreftene i klubben fikk nyte godt av den drevne mesters inspirasjon og støtte. Han hadde en sterk karakter med nulltoleranse overfor urett. Det tok han konsekvensen av og stilte gjerne opp for andre, også når det kostet han noe.
Tore Leistad ble først livsvarig medlem og senere æresmedlem i Nordenfjeldske. Han etterlater seg mange gode minner. Jeg har selv mye å takke Tore for. For min bror og meg ble han en veiviser inn i fuglehundsporten.
Med respekt og takknemlighet
Per Arne Watle