OLA FLENSTAD

Det ufattelige tragiske som skjer noen andre, har rammet oss med full tyngde. Det mest meningsløse som kan skje, har skjedd. Vår lille, store solstråle Ola er revet bort fra oss 20. oktober. Så meningsløst og ufattelig at det ikke fins ord. Så blir det viktig da, i all leting etter fornuften i det tragiske, å trekke frem de gode minnene om Ola.

Ola har satt spor etter seg som aldri vil viskes ut. Han hadde alltid en lur kommentar, eller han kom alltid med noe som satte latteren i aksjon.

Den største utfordringen Ola ga meg var når han var fire år. Ola skulle være med onkel til Trondheim på en todagers tur. Og alt var bare fryd og gammen helt til «vi» oppdaget at vi skulle overnatte i Trondheim – i onkels hus og seng. Da slo savnet etter mor inn og Ola bare hylte og skrek. Ikke vet jeg hvem av oss som sovnet først, men neste dag var allting glemt og når vi på ettermiddagen ankom Stordalen med ny fiskestang, ny fotball og bagasjerommet fullt av godteri, da var det bare smil.

I mai 2000 var det stort bryllup, og behovet for brudesvenner kom opp. Ingen andre kunne fylt den rollen bedre enn Ola og Robert. For en niåring var nok det en erfaring vesentlig over komfortsonen å gå opp kirkegolvet i Nidarosdomen sammen med sin tilkommende tante.

Min første forretningsavtale med Ola hadde jeg sommeren 2000. I Frengen var det store mengder med husløse fugler og Ola var arbeidsledig. Alt lå til rette for en grei avtale. Vi ble enige om at behovet for fuglekasser var innlysende. Ola var frempå og forhandlet frem en pris per kasse til 40 kroner. Tilbake i Stordalen løper Ola umiddelbart til naboen, til gamle onkel Anton og beretter om at nå er det penger å tjene. «Vi må sette i gang umiddelbart». Gamle onkler er lett å lede og i løpet av to dager var fem nye fuglekasser klare.

I 2010 hadde jeg gleden av å krysse USA sammen med Ola, Robert og en venn. En fireukerstur på 8400 kilometer. En tur for store gutter.

Her nevnes Ground Zero, besøk hos Andy i Chicago, Route 66, The Arch, landskampen i Flagstaff, kryssing av Grand Canyon med helikopter, Las Vegas, Reno, besøk hos Merle, San Francisco, Los Angeles og besøk hos Cowboy Wayne.

På sin måte har Ola gitt oss alle minner som for alltid vil være i våre hjerter. Dette kom også frem under begravelsen, som var svært minnerik takket være prest Kjenes.

Våre tanker går til mamma og pappa på Moan og Robert. Du er sterk og sammen med din Berit takler du dette.

Jeg lyser fred over Ola Flenstads minne.

Onkel Morten