CAMILLA ØSTNOR

Camilla Østnor døde 6. september, bare 52 år gammel. Våre tanker går til Ola, Vegard og den nærmeste familie.

Matklubben ble dannet for 20 år siden av 12 damer som alle jobbet ved Nyfødt Intensiv på St. Olavs Hospital. Camilla var med helt fra starten, og vi skulle møtes, helst annenhver måned, for å nyte god mat, drikke og for sosialt samvær. Vi har hatt mange fantastiske treff, der det meste har blitt diskutert. Vi har løst verdensproblemer, vi har flira mye, men også hatt mange faglige diskusjoner.

Camilla var en foregangskvinne innen sykepleiefaget, og arbeidet også som undervisningssykepleier. Hun var tidlig ute med kunnskap og ideer som hun formidlet på en engasjerende måte, og mye av det Camilla snakket om for over 20 år siden, er høyaktuelt i dag. Hennes engasjement innen smertebehandling gjorde også at hun startet et kurs innen smerte ved det som den gangen het Høgskolen i Sør-Trøndelag (Hist). Dette ble forløperen til dagens masterprogram innen smertelindring. Camilla var kunnskapsrik, forut for sin tid og en inkluderende kollega som øste av sine erfaringer. Dokumentasjon og samfunnets krav til nye pasientovervåkningssystemer tok henne videre til databransjen der hun bidro til å utvikle pasientovervåkningsprogram som benyttes i sykehus i dag. Hun var banebrytende og til dels også selvlært innen dette området, og ble etter hvert en nøkkelperson på grunn av sin kliniske bakgrunn.

Sykdommen rammet Camilla plutselig sommeren 2015. Hun hadde en styrke og evne til å tenke positivt og konstruktivt også når hun selv ble syk og hardt rammet. Hun meldte seg inn i Røde Kors som besøksvenn, og fikk raskt nye venner. Hun ble invitert i bryllup i Colombia og hun hadde virkelig tenkt å dra. Camilla hadde et sterkt ønske om å hjelpe andre som hadde det vanskelig, og under sykdomsforløpet jobbet hun med hvordan dette skulle skje når hun ble litt sterkere.

Som mor var hun sterkt knytta til sine to gutter. Camilla var så glad den dagen hun fortalte at hun skulle bli farmor. Lille Fredrik ble et lyspunkt i en vanskelig tid.

Matklubben har eksistert lenge, og vi sitter igjen med utrolig mange fine minner med Camilla til stede. Det har vært våre faste treff hjemme hos hverandre, det har vært hytteturer og reiser til utlandet. Vi minnes spesielt flere fantastiske turer til Frankrike der Camilla også syntes det var godt å være. Da vi drev med revy for å underholde på tilstelninger for ansatte på Nyfødt Intensiv var hun vår regissør, og det hadde aldri blitt noen revy hadde det ikke vært for Camilla. Du verden så morsomt vi hadde det.

Vi vil savne hennes sprudlende latter og gode humør. Hvis ordtaket om at en god latter forlenger livet var riktig, skulle hun ha blitt minst 100 år. Det årlige lutefisklaget hjemme hos Camilla var noe vi så fram til. Et fantastisk pyntet bord med mye godt. I år vil en stol stå tom på julebordet. Vi var 12 damer, og vi er fortsatt 12. Hun vil alltid være en av oss.

Matklubben

Minneord i Adresseavisen