PAUL EGIL IRGENS

Arkitekten, billedkunstneren og poeten Paul Irgens døde plutselig natt til tirsdag, 24. januar, 81 år gammel.

Paul var en kjent person i Trondheims bybilde og selv var han stolt av å være født på Strinda. Han var utdannet arkitekt på NTH i 1962.

Paul viste i alle år en ungdommelig nysgjerrighet og vitebegjærlighet og var dypt interessert i sine medmennesker. Dette preget hele hans liv.

For mange kunne det virke som om han var en nyfiken og spørrelysten person, men han var genuint opptatt av mennesker, teater, litteratur og arkitektur. Han elsket å lese og kunne bidra med kunnskap om det meste, fra kinesisk filosofi og japansk arkitektur, til Masai-kulturens særpreg og gresk hverdag.

Han var en internasjonalist, som ignorerte landegrenser og de begrensninger disse medførte, og arbeidet som arkitekt i mange land. I tillegg underviste han i arkitektur i Zambia, USA. og Canada, foruten på NTH. Som den kunnskapsrike og engasjerte mann han var, var han en meget populær foreleser og formidler hos studentene, og en tid var han også formann i Trondheim arkitektforening.

Som arkitekt, var det mennesket som sto i fokus for Paul. Han sa at: «Hvis man, mens man tegner, tenker: Gjennom denne gangen skal noen gå, denne døra skal noen åpne, i dette rommet skal et menneske sitte og spise, vil vi se mer medmenneskelighet i husene.»

For bare et par uker siden var jeg bisensor på en masteroppgave på Fakultet for arkitektur og design på NTNU. Den dreide seg også om menneskelighet i arkitekturen gjennom bruken av tekstiler. Jeg gledet meg til å fortelle ham om dette, og vet han ville ha likt det, men han døde dessverre før jeg fikk gjort det.

Paul arbeidet hele livet også som billedkunstner og hadde flere utstillinger på de ulike universitetene han underviste på. Hans debututstilling i Norge var imidlertid først i 1990, på Galleri Albin Upp i Oslo. Senere hadde han flere utstillinger i Trondheim, særlig med sarte og poetiske akvareller. Som maler var han selvlært, men han hadde fått en del skolering på NTH hos Arne E. Holm og Lars Tiller. Selv om små akvareller var hans foretrukne medium, eksperimenterte han også med større bilder og bruk av akrylmaling på både tørre og fuktige tekstiler.

Paul hadde også en brennende interesse for litteratur og scenekunst. I perioder arbeidet han som film- og teateranmelder, scenograf og forfatter. I sin studietid på NTH var han aktivt med i Studentersamfundets teatergruppe og i flere ukerevyer. Denne interessen for teateret hadde han helt til det siste, og han ble aldri lei av å snakke om teater og film. Etter at han ble pensjonist spilte han i flere filmer laget av elever på medielinjen på Ringve videregående skole.

Paul skrev også dikt, og fikk en gang antatt en hel diktsamling. Da forlaget insisterte på å bestemme forsiden på utgivelsen stikk imot Pauls vilje, tok han imidlertid manuset under armen og gikk. Slik var Paul, direkte og likefrem, kompromissløst ærlig, følsom og impulsiv. Han skrev dikt om alt, fra arkitektur til hverdagsproblemer, sorg og gleder. Et av diktene var om en Charles Eames-stol han så i Finn Juhl-interiøret på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum mens han var arkitektstudent, der han fortalte om hvordan museets daværende direktør, Thorvald Krohn-Hansen, brukte lang tid på å forklare en ukjent ungdom om stolens estetiske verdier.

I 2008 samarbeidet han med Trond Engum i prosjektet «City of Glass» der Engum lagde «Lyden av Trondheim» til dikt av Paul Irgens.

Paul var for øvrig en ivrig debattant og samfunnsengasjert kronikkskriver i aviser og tidsskrifter. Han var aldri redd for å si sin mening, selv om det ikke alltid var like populært hos alle.

Paul var vel den mest urbane person vi har møtt. Han levde og åndet for sitt kjære Trondheim, og var til stede på konserter, utstillinger og debattkvelder så ofte han kunne. Paul var også sportsinteressert, og man kunne like godt støte på ham på ski i Bymarka, som på gokartbanen med ungene. Som ung var han en ivrig og habil hekkeløper, og mange vil huske hans ivrige engasjement i turnforeningen.

Våre tanker går til hans to barn, Jarl Egil og Anne, som han var så stolt av. De har mistet en kjærlig og omsorgsfull far.

Med Paul Irgens død er også Trondheim blitt fattigere og byen har mistet en engasjert borger.