LARS OTHAR SVAASAND

Professor emeritus Lars Othar Svaasand døde 23. februar, 79 år gammel. Han hadde utdanning som sivilingeniør fra NTH i 1961, og en doktorgrad fra samme sted i 1974. Lars Svaasand var ansatt ved Forsvarets forskningsinstitutt fra 1962-1966, og i Sintef fra 1966-1974. Han ble vitenskapelig ansatt ved NTH i 1974, og fikk et professorat fra 1984.

Lars Svaasand var med å forme en generasjon sivilingeniører i elektronikk som en glimrende foreleser i faget «Grunnlag for elektroteknikken». Han satt flere perioder i høgskolestyret, og var både dekan og instituttleder. Det er likevel først og fremst som forsker han vil huskes. Lars Svaasand var ikke en mann som skrøt av seg selv. Det er derfor mange som ikke vet hvor omfattende hans forskning var, og hvor ofte han ble sitert. Forskningen hans dekket et stort spenn fra ikke-lineær optikk og optiske fibre til medisinsk forskning.

Jeg traff Lars høsten 1998, da jeg endte ved institutt for fysikalsk elektronikk under hans veiledning på diplomoppgaven. Etter diplomen tok jeg en doktorgrad hos ham, og fikk en fantastisk mentor og veileder. Lars var bestemt og hadde meninger om det meste, men var også raus og lyttende og hadde uendelig med tilgjengelig tid. Han lærte meg å tolerere en periode med kaos, at det spennende ligger der endringen er størst, og at man skal prøve om igjen dersom noe ikke stemmer. Ibsensitatet «Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet titt originalest» ble ofte brukt når noe ikke stemte. Lars var spesielt god til å trekke fysikken inn i det praktiske og jordnære. Vi er mange som har skjønt vanskelige sammenhenger fordi han med enkle ord og tegninger viste oss dem.

Professor Svaasand bidro til utviklingen av fotodynamisk terapi og til forskning på egenskapene til hjernesvulster. Gjennom mange år bygget han et internasjonalt nettverk i Europa og resten av verden. Det første lange oppholdet i USA var i Santa Barbara i 1986. Dette oppholdet ble fulgt av mange flere, spesielt i Irvine. Miljøet ved Beckman Laser Institute samlet forskere fra hele verden, og Lars Svaasand var en avgjørende bidragsyter. Nye modeller for hvordan lys beveger seg i vev ble etablert, og det ble forsket på laserbehandling av fødselsmerker. Et av de store problemene med denne teknikken var faren for brannskader. Løsningen ble å bruke flytende kryogen til kjøling. Lars kjøpte kjølevæske og fant en innsprøytningsventil fra en bil for å gjøre de første testene. Dette ble et viktig gjennombrudd for bedre behandling, og ble tilslutt også en kommersielt suksess. Nok en gang ble Lars’ teoretiske innsikt og kreativitet avgjørende.

I tillegg til å være en forsker i verdensklasse var også Lars et medmenneske og en venn for alle oss som samarbeidet med ham. Han huskes som en blid, engasjert og varm person som hadde stor omtanke for alle. Forskningen og artiklene hans vil alltid være der, og jeg vil alltid tenke «hva ville Lars ha gjort?» når jeg har et problem å løse.

Lise Lyngsnes Randeberg