Minneord: Leif Sveen

Fikk gleden av å få mine første syv leveår sammen med onkel Leif, farmor og bessfar på hjemgården i Selbu. Hadde knapt lært å gå, før jeg fikk bli med han på traktoren. Onkel likte at jeg var med, og det hendte jeg sovnet på traktoren, men han passa på meg. Etter at vi flytta et lite stykke unna, var han ofte på besøk. Onkel var flink til å besøke sine søsken, og samholdet var veldig godt.

Ånn i Sverige ble onkel sin arbeidsplass noen år, og jeg fikk anledning til å bli med han dit. Der traff onkel en jente som han var sammen med en stund, men det ble ikke noe mere. Tror kanskje han trivdes best alene. På Stjørdal hadde han en stor omgangskrets. Fikk møte mange av dem julaften 1963. Onkel hadde en dag tidligere lastet full varebilen med juleblomster som jeg og en nabogutt skulle kjøre og selge. Det ble igjen noen blomster vi ikke fikk solgt, og disse ble gitt bort til venner og kjente julaften. Vi fikk maltøl som servering. Vi kom oss da til Selbu etterpå for å feire julekveld.

Onkel drev butikken Rustic øverst i Kjøpmannsgata på Stjørdal for stort og smått utstyr til landbruk m.m. Faste rutiner med kaffe på Coop-kafeen, eller Holms Bakeri når sulten meldte seg. Like etter jeg dro i militæret døde min far. Onkel støttet meg mest i den tiden.

Vi hadde litt mindre kontakt i de årene som fulgte, men hver gang jeg var hjemme så hadde vi kontakt. Husker at det var mange turer innom butikken han hadde på Stjørdal. Årene gikk fort, og jeg er glad for at jeg besøkte onkel oftere etter at vi ble eldre.

Han bodde på gården til Dagmar i flere år, og hun stelte godt med han den tiden han bodde der. Før jul for noen få år siden ble onkel syk, og etter en tur på sykehuset fikk han rom på Halsen sykehjem, hvor han trivdes godt. Bodde så nære så jeg var ofte på besøk.

Husker spesielt 90 årsdagen som ble feiret på Halsen Sykehjem. Vi spilte trekkspill og sang, og onkel var med i sangen. Onkel spurte meg om jeg kunne «Helgakvell i timmerkojan». Han var glad i trekkspillmusikk. Under seremonien i kirken spilte jeg den, og Annas visa.

Besøkte onkel påskeaften siste gang, og han døde 21. april. Han ble begravet 2. mai på Selbu kirkegård. Onkel Leif ville ikke være til noen byrde, så han ville begraves sammen med sin mor og far. Navnet skulle ikke stå på gravstedet, men graven blir husket.

Min far og fire til av hans brødre hviler like ved. Onkel kom til verden som den yngste av åtte brødre med de beste foreldre, og han fikk sitt siste hvilested sammen med dem. Ringen er sluttet, hvil i fred.

Takk for mange gode minner til min snille og gode onkel.

Georg